:: wikimiki.org ::

Vitenskap

Vitenskap

Vitenskap er en aktivitet som søker å beskrive og forklare fenomener med hypoteser som kan kritiseres, testes og etterprøves. Et utsagn kan dermed betegnes som vitenskapelig hvis det (i det minste i prinsippet) er mulig for andre forskere å tilbakevise det på grunnlag av observasjoner, resonnement eller eksperimenter. Det som skiller et ikke-vitenskapelig fra et vitenskapelig utsagn er altså ikke nødvendigvis at det er spekulativt eller at det er feilaktig. Mange vitenskapelige teorier begynte som «spekulasjoner» som man i samtiden i beste fall lo av og i verste fall brente opphavspersonen for. Feilaktighet eller sannhet brukes heller ikke som kriterium for vitenskapelighet, av den enkle grunn at mange «etablerte sannheter» i etterkant har vist seg å være feil. «Sannhet» er et ideal vitenskapen streber mot, men aldri med sikkerhet kan vite å ha oppnådd (se erkjennelsesteori). Eksempler på ikke-vitenskapelige utsagn er derimot dogmer eller definisjoner. Dogmer er uvitenskapelige fordi deres holdbarhet av ulike grunner ikke ønskes diskutert. Definisjoner er kjennetegnet ved å være sanne ved overenskomst. At en sirkel er rund er f.eks. ikke åpent for kritikk fordi det per definisjon er sant. Med dette er det ikke sagt at uvitenskapelige utsagn er uønskelige. Definisjoner er f.eks. viktig for vitenskapen for å avklare hva man snakker om. Nøyaktige definisjoner kan derfor være forutsetningen for vitenskapelig aktivitet, selv om de selv ikke er vitenskapelige.

Inndeling

Vitenskapene kan inndeles eller klassifiseres på mange ulike måter. Ingen av inndelingene har imidlertid helt klare grenser. Flere vitenskaper faller mellom kategoriene eller i flere av dem samtidig.

Inndeling etter universalitet

Tar man utgangspunkt i om vitenskapen prøver å forklare enkeltfenomener eller å avlede lovmessigheter på tvers av slike, får man en todeling:
- Idiografiske vitenskaper søker å forklare enkeltfenomener som f.eks. historiske hendelser.
- Nomotetiske vitenskaper leter etter generaliseringer som f.eks. naturlover.

Inndeling etter fagområde

En vanlig inndeling av vitenskapene tar utgangspunkt i hva som undersøkes:
- Naturvitenskapene forsker på naturfenomener.
- Samfunnsvitenskapene forsker på kulturfenomener.
- Humaniora forsker på språk, litteratur, filosofi m.m.

Inndeling etter metode

Etter metoden som brukes i en vitenskap kan man dele dem inn i:
- empiriske eller deduktive vitenskaper,
- formal- eller induktive vitenskaper,
- hermeneutiske vitenskaper.

Se også

Erkjennelsesteori, forskning, hypotese, teori, vitenskapsfilosofi. Kategori:Filosofi Kategori:Vitenskap ja:科学 ko:과학 ms:Sains simple:Science th:วิทยาศาสตร์ zh-min-nan:Kho-ha̍k

Hypotese

En hypotese er et utsagn om eller en forklaring på et fenomen eller en sammenheng i naturen, som ikke har blitt utsatt for testing i stor grad ennå. Vitenskap defineres ofte som det å sette frem og teste hypoteser. Har en hypotese blitt utsatt for mange og kritiske tester uten at disse har resultert i at hypotesen kunne falsifiseres (motbevises), omtales den ofte som en teori, men overgangen fra hypotese til teori er flytende. Hypoteser kan være antatte naturlover, forklaringer av enkelthendelser eller -fenomener eller av statistiske sammenhenger. I hverdagsspråket brukes hypotese ofte for å betegne «tankespinn» eller «spørsmål uten relevans for virkeligheten». Men den vitenskapsteoretiske betydningen av ordet er altså nesten det motsatte: Det er bare ved hjelp av hypoteser at man kan håpe på å avsløre sammenhenger (f.eks. naturlover) i virkeligheten. Kategori:Vitenskapsteori

Dogme

Dogme er et begrep brukt om en tro eller doktriner som i mange typer trossystemer og organisasjoner blir ansett som autoritativ, eller som absolutt sannhet.

Dogmer i religion

Dogmer er vanlig i mange religioner, f.eks. kristendom og islam, hvor de blir betraktet som kjerneprinsipper som må opprettholdes av alle tilhengerene av religionen. De gjenkjennes ofte som grunnleggende teologiske læresetninger og prinsipper, og blir ansett for å være beviste og utprøvde. Dogmer kan utdypes og klares opp til en viss grad, men ikke motsi de grunnleggende lærene. Forkastelse av dogmer blir ofte sett på som vranglære og kjettersk, og ender i mange tilfeller med ekskludering eller utstøtelse fra den religiøse gruppa.

Dogmer utenfor religion

Mange ikke-religiøse oppfatninger blir ofte referert til som dogmer, f.eks. innen filosofi, vitenskap, politikk og i samfunnet generelt. Begrepet henspeiler da på mennesker som holder fast i sine oppfatninger på en ensrettet og ikke-tenkende måte. Dogmer blir ofte sett på som en uting i vitenskapelige og filosofiske sammenhenger, men kan forekomme blant slike grupper også. Kategori:Religion Kategori:Kristen teologi

Idiografisk vitenskap

Idiografiske vitenskaper (av gresk ίδιος [idios] = «spesielt» og γράφειν [grafein] = «skrive») er vitenskaper som beskriver eller forklarer enkeltfenomener. Begrepet brukes for skille disse vitenskapene fra nomotetiske vitenskaper, som leter etter generaliseringer. Ofte omtales idiografiske vitenskaper også som historiske vitenskaper. I de idiografiske vitenskapene er det partikularia som står i fokus. Målet er m.a.o. å forklare enkelthendelser eller -fenomener. En beskrivelse av faktorene som førte til utbruddet av første verdenskrig er f.eks. en idiografisk aktivitet. Eksempler på idiografiske vitenskaper er historie og deler av biologien (f.eks. fylogenetikk), geologien (f.eks. fordelingen av bergarter på jordens overflate) og astrofysikken (f.eks. beskrivelsen av vårt solsystem). Kategori:Vitenskapsteori

Naturlov

En naturlov er en sammenheng i naturen som gjelder overalt, alltid og nødvendigvis, men som logisk sett ikke hadde trengt å gjelde. Naturlover formuleres ofte som utsagn av formen «alle A er B». Noen vitenskapsfilosofer betrakter også statistiske lover som naturlover, altså utsagn av typen «de fleste A er B», eller «etter lang nok tid vil A bli B». Å oppdage naturlover er de nomotetiske vitenskapenes fremste mål.

Eksempler på naturlover

- Alle objekter med masse tiltrekker hverandre med en kraft som er proporsjonal med massene. (Gravitasjonsloven)
- Ordenen i et lukket system kan ikke øke. (Termodynamikkens første hovedsetning)
- Alle gjenstander av rent gull har en densitet på 19,3 g/cm³.

Eksempler på statistiske lover

- Uranatomer desintegreres til bly.
- Ikke alle atomer henfaller med én gang, men med en halveringstid på 4,5 milliarder år. Venter man lenge nok, vil altså utsagnet stemme.
- Arter uten kjønnet formering dør ut raskere enn arter med kjønnet formering.
- Utsagnet stemmer i de fleste tilfeller (fordi tilpasning til endrede miljøbetingelser skjer mye langsommere i arter uten genflyt). Men pga. stokastisk variasjon vil det være mulig å finne enkelte moteksempler.
- Røyking øker risikoen for å utvikle lungekreft.
- Ikke alle røykere utvikler lungekreft, og ikke alle pasienter med lungekreft var røykere, men den statistiske sammenhengen er likevel tydelig.

Eksempler på hva som ikke er naturlover

- Alle gjenstander av rent gull veier mindre enn 12 000 tonn.
- Utsagnet er mest sannsynlig sant (selv om ingen har undersøkt hele universet i så måte), men ikke ved nødvendighet: Ingenting tilsier at det er en prinsipiell umulighet å fremstille en slik gjenstand, hvis man absolutt hadde villet.
- Alle sirkler er runde.
- Dette er overalt og alltid sant. Likevel er det ingen naturlov, fordi utsagnet er en tautologi: Det er sant per definisjon, dvs. av logisk nødvendighet. Utsagnet forteller altså ingenting om naturen, men bare om hvordan man har valgt å definere ordet sirkel.
- Alle svaner er hvite.
- Dette er ikke noen naturlov, fordi utsagnet er feil: Svartsvanen er svart.
- Alle sangsvaner er hvite.
- Dette utsagnet stemmer, men er historisk betinget (dvs. skyldes tilfeldigheter i sangsvanenes evolusjon). Sangsvaner er m.a.o. faktisk hvite, men det hadde ikke trengt å være slik.
- Kapitalistiske land er mer stabile enn sosialistiske.
- Samfunnsforhold styres ikke av naturlover, men av mennesker og historiske tilfeldigheter. Utsagnet er en regelmessighet (om den er absolutt eller statistisk gjenstår å bli stadfestet), men ikke en som gjelder nødvendigvis, overalt eller til enhver tid.

Se også

Hypotese, naturvitenskap, nomotetisk vitenskap, teori, vitenskapsteori Kategori:Vitenskapsteori ja:物理法則

Naturvitenskap

Naturvitenskapene er empiriske vitenskaper som søker å forklare hendelser og lovmessige sammenhenger (naturlover) i den levende og ikke-levende naturen. Vitenskapene som regnes til naturvitenskapene, er:
- astronomi,
- biologi,
- fysikk,
- geologi,
- kjemi. Denne listen er ikke utfyllende, i og med at disse vitenskapene overlapper med hverandre, og at det har oppstått mange forskningsfelt langs disse skjæringslinjene. Eksempler er astrofysikk, biogeografi, geofysikk eller mineralogi. Medisin og psykologi er i en viss særstilling. Sammen med mange andre vitenskaper som er viet mennesket, regnes disse vanligvis til samfunnsvitenskapene. I den grad medisin og psykologi bruker naturvitenskapelige metoder i sine undersøkelser av mennesket, kan de imidlertid også regnes til naturvitenskapene. Matematikk er et viktig hjelpemiddel for samtlige naturvitenskaper, men regnes ikke selv som naturvitenskap (jf. realfag). Dette er fordi matematikk ikke er noen empirisk vitenskap. ja:自然科学 ko:자연과학 th:วิทยาศาสตร์ธรรมชาติ

Deduksjon (filosofi)

Deduksjon (la de «ut» og ducere «lede, føre») beskriver innenfor filosofien og logikken en slutning der bevegelsen fra premissene til konklusjonen er slik at hvis premissene er sanne så må konklusjonen nødvendigvis være sann. Ofte er deduksjon en metode for å trekke logiske slutninger om enkeltting ut fra allmenne observasjoner – det motsatte av induksjon.

Litteratur

- Føllesdal D., et al., Argumentasjonsteori, språk og vitenskapsfilsofi, Oslo: Universitetsforlaget, 1992

Se også

- Argumenter (filosofi) / Konklusjoner (filosofi)
- Induksjon (filosofi)
- Gyldighet (filosofi) Kategori:Filosofiske begreper og metoder ko:연역법 ja:演繹

Induksjon

Induksjon (fra latin inductio, «innføring») kan referere til
- en fysisk metode å generere spenning ved hjelp av et variabelt magnetfelt, se elektromagnetisk induksjon og elektrostatisk induksjon
- en matematisk metode å trekke logiske slutninger ved hjelp av abstrakte skritt fra n til n+1, se induksjon (matematikk)
- en logisk metode for å trekke allmenne slutninger på grunnlag av spesielle betraktninger, se induksjon (filosofi)

Hermeneutikk

Hermeneutikk er en filosofisk retning og omtalt som historiefagets vitenskapsmetode. Hermeneutikk er kort sagt en systematisk teori om tolkning og utlegning av tekster. Er senere også blitt brukt som en forståelseslære, se Gadamer og Habermas. Kategori:Filosofi kategori:Vitenskapsteori Kategori:Hermeneutikk

Teori

En teori er en forklaring på et fenomen eller en sammenheng i naturen, som har blitt utsatt for mange og kritiske tester uten at disse har resultert i at den kunne falsifiseres (motbevises). Formuleringen av antatte naturlover er f.eks. teorier. Ofte blir begrepet teori forbeholdt forklaringssystemer som består av mange innbyrdes koherente «delteorier» og som kan forklare og forutsi et stort spekter av fenomener eller sammenhenger. I hverdagsspråket brukes teori ofte for å betegne en «ubekreftet antagelse». Men den vitenskapsteoretiske betydningen av ordet er altså nesten det motsatte: Teori brukes nærmest som hedersbetegnelse på en hypotese når denne gang på gang har blitt bekreftet i tester som hadde som sitt formål å tilbakevise den. Det er imidlertid korrekt at man aldri vil kunne omtale en teori som bevist (verifisert). Men dette utgjør selve definisjonen av (i hvert fall de empiriske) vitenskapene: Et utsagn er kun vitenskapelig hvis det i hvert fall prinsipielt kan vise seg å være feil. Absolutt sikkerhet forekommer ikke i vitenskapene. En teori er derfor det beste man kan håpe på. Hvor mange tester som skal til før en hypotese kan «forfremmes» til teori, er derimot et skjønnsspørsmål, i og med at det ikke fins noen skarpe grenser mellom hypotese og teori. Støtten en hypotese får, er ikke et enten/eller-, men et gradsspørsmål. Vanligvis omtales hypotesen som teori når størsteparten av forskersamfunnet midlertidig aksepterer den som en sannsynlig og nyttig forklaring. Eksempler på teorier fra hhv. fysikken og biologien er relativitetsteorien eller evolusjonsteorien. Begge beskriver og forklarer sammenhenger i naturen (hhv. mellom bevegelse, tid og rom; og mellom variasjon innen arter og frembringelsen av nye arter) som antas å være naturlover. Kategori:Vitenskapsteori ja:理論

Kategori:Filosofi

Kategori:Humaniora ja:Category:哲学 ko:분류:철학 th:Category:ปรัชญา

Kategori:Vitenskap

Vitenskap er målbar kunnskap som kan etterprøves og klassifiseres. Kategori:Kunnskap ja:Category:科学 ko:분류:과학

Hreða

Hreða is an obscure Anglo-Saxon goddess, whose function is unknown to us today. In the Anglo-Saxon calendar, Hreðmonað is named after her. According to Grimm in Teutonic Mythology, her name may be related to Old High German hruod and Old Norse hroðr "glorious." We may infer from these facts that she was important and renowned. Nothing else is known about this goddess.

eurotax wagi gry sportowe Hotels Warsaw programy

utorent.pl Xn program program SAS download najlepszy codec do windows xp tanaman sikat botol zestaw do paznokci pola golfowe ezoteryka ubezpieczenia legionowo tablica rozdzielcza lanos Przewóz osób

:: RELATED NEWS ::

Bahnhof 21
Das Projekt Stuttgart 21 soll den Stuttgarter Hauptbahnhof, bisher ein Kopfbahnhof, in einen unterirdischen, um 90 Grad gedrehten Durchgangsbahnhof verwandeln. Über einen Ringschluss unterhalb der Stadt wird die neue Streckenführung mit den bestehenden Trassen und dem Abstellbahnhof verbunden. Planerisch ist Stuttgart 21 ein Teil der Neu- und Ausbaustrecke

Poststempel
Ein Poststempel oder kurz Stempel ist ein farbiger Abschlag des gleichnamigen Gerätes auf eine Briefmarke, die dadurch entwertet wird.

Geschichte

Vor der Einführung der Briefmarke

Die ersten Poststempel gab es bereits lange vor der Einführung der ersten Briefmarken der Welt 1840. Der früheste bekannte Stempel stammt aus dem Jahre

Lohfelden
Lohfelden ist eine Gemeinde im Landkreis Kassel in Nordhessen (Deutschland). Sie grenzt direkt im Südosten an die Stadt Kassel an. Westlich von Lohfelden liegt die Gemeinde Fuldabrück, südlich Söhrewald und nordwestlich Kaufungen. Die Gemeinde beste

Matanzas (Provinz)
Matanzas ist eine Provinz im Nordwesten Kubas, östlich der Hauptstadt La Habana. Die gleichnamige Hauptstadt der Provinz hat ca. 120.000 Einwohner.

Geographie

Bis auf vereinzelte Erhebungen ist Matanzas relativ eben. Dies prädestiniert das Gebiet für landwirtschaftliche Nutzung. Im Süden der Provinz befindet sich die Halbinsel Zapata, welche hauptsächlich aus

Imkerei
Imker ist die Bezeichnung für einen Tierwirt, der sich mit der Haltung und Züchtung von Honigbienen sowie der Gewinnung und Vermarktung der Bienenprodukte beschäftigt. Der Imker bietet seinen Bienenvölkern geeigneten Raum, in dem die Bienen ihr Brutnest geschützt vor Witterungseinflüssen und den Eingriffen anderer Tiere aufbauen können und wo er den von den Bienen eingelagerte

Alfons Paquet
Alfons Paquet (
- 26. Januar 1881 in Wiesbaden; † 8. Februar 1944 in Frankfurt am Main) war ein deutscher Dichter, Journalist und Schriftsteller. Alfons Paquet wurde als Sohn eines streng baptistischen Wiesbadener Handschuhmachers geboren, der ihm nicht seinen Wunsch erfüllt, die Schule mit dem Abitur abzusc

Amnesty International
amnesty international (ai) ist eine Nichtstaatliche Organisation (NGO), die sich weltweit für Menschenrechte einsetzt. Grundlage ihrer Arbeit sind die Allgemeine Erklärung der Menschenrechte und andere Menschenrechtsdokumente, wie z.B. der internationale Pakt über bürgerliche und politische Rechte oder der 22. März 1940 in Milano) - italienischer Politiker (Kommunist), Mitglied des Europäischen Parlaments, nationaler Sekretär der Partei der kommunistischen Neugründung (Partito della Rifondazione Comunista), Vorsitzender der Partei der Europäischen Linken.

Gewerkschaftslaufbahn

Der