Home About us Products Services Contact us Bookmark
:: wikimiki.org ::
Vingede Insekter

Vingede insekter


- døgnfluer
- gresshoppere
- grylloblattider
- holometabole insekter
- jordlus
- kakerlakker og termitter
- knelere
- lus
- Mantophasmatodea
- nebbmunner
- saksedyr
- sirisser
- spinnfotinger
- spøkelsesinsekter
- steinfluer
- trips
- øyenstikkere Vingede insekter utgjør størsteparten ikke bare av insektene (99 % av artene), men av alle dyr (83 %). En del av grunnen til at de har vært så suksessrike ligger nettopp i vingene. Selv om gruppen heter vingede insekter, har den mange representanter uten vinger (f.eks. lopper, lus, viftevinge-hunner). Men disse stammer fra arter som har hatt vinger, men som i evolusjonens løp har tilbakedannet disse. Grunnen kan ha vært at vingene for de respektive artenes levesett ikke var fordelaktige, eller til og med direkte ufordelaktige.

Vingene

Vingede insekter har to par vinger. Disse befinner seg på bryststykkets andre og tredje segment (mesothorax og metathorax). I noen grupper er et av vingeparene modifisert. Eksempler er biller, der forvingene har blitt til harde dekkvinger (elytrer); tovinger (fluer m.m.) og viftevinger, der bak- respektive forvingene har blitt til svingkøller (halterer); eller trips, der vingene er omdannet til hårfrynser. I de vingede insektenes stamart var vingene nokså stive. Hos de fleste insekter (mer nøyaktig: i stamarten til Neoptera, se nede) er imidlertid vingene videreutviklet slik at de kan brettes sammen over bakkroppens rygg. Dette var også en stor fordel, fordi det gjorde det mulig for insekter å ta i bruk helt nye habitater, f.eks. å krype under løv, grave i jord eller bore i tre.

Noen rekorder

De kjappeste flygerne blant insektene er klegg og tussmørkesvermere, som oppnår mer enn 50 km/h. Bier og øyenstikkere klarer vel 30 km/h. Den høyeste vingeslagfrekvensen finner man hos fluer og mygg: mer enn 300 vingeslag per sekund.

Inndeling

Den opprinnelige vingebygningen er bevart hos døgnfluer og øyenstikkere. De resterende vingede insektene sammenfattes som Neoptera («nyvinger»). Slektskapsforholdene innenfor denne gruppen er fremdeles veldig uklare. Det som har avtegnet seg i evolusjonære slektskapsanalyser, er at lus, nebbmunner og trips danner en gruppe sammen (Parametabola), som i sin tur er søstergruppen til de holometabole insektene. Hele resten (gresshoppere, grylloblattider, jordlus, kakerlakker og termitter, knelere, Mantophasmatodea, saksedyr, sirisser, spinnfotinger, spøkelsesinsekter og steinfluer) sammenfattes ofte som «Paurometabola». Men en slik gruppe er med stor sannsynlighet kunstig. Kategori:Insekter

Døgnfluer

(Familier med norske arter har norske navn. De familier som mangler norske navn, er ikke representert i Norge.)

- Underorden Schistonota
  - Overfamilie Baetoidea
    - Fliksidedøgnfluer (Siphlonuridae)
    - Smådøgnfluer / «Bekkedøgnfluer» (Baetidae)
    - Oniscigastridae
    - Ameletopsidae
    - Klodøgnfluer (Ametropodidae)
  - Overfamilie Heptagenioidea
    - Coloburiscidae
    - Oligoneuriidae
    - Isonychiidae
    - Flatdøgnfluer (Heptageniidae)
  - Overfamilie Leptophlebioidea
    - Børstekjevedøgnfluer (Arthroplidae)
    - Spissgjelledøgnfluer (Leptophlebiidae)
  - Overfamilie Ephemeroidea
    - Behningiidae
    - Potamanthidae
    - Euthyplociidae
    - Polymitarcydae
    - Duskgjelledøgnfluer (Ephemeridae)
    - Palingeniidae
- Underorden Pannota
  - Overfamilie Ephemerelloidea
    - Ryggjelledøgnfluer (Ephemerellidae)
    - Leptohyphidae
    - Tricorythidae
  - Overfamilie Caenoidea
    - Neoephemeridae
    - Baetiscidae
    - Skjoldgjelledøgnfluer / «Dvergdøgnfluer» (Caenidae)
    - Prosopistomatidae Døgnfluer (Ephemeroptera) er insekter som lever mesteparten av sitt liv i ferskvann som larver/nymfer. Avhengig av art har de voksne individene en kroppslengde fra 3 til 35 mm og har 2 eller 3 relativt lange haletråder. Døgnfluer tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadie mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Som navnet indikerer har døgnfluer et relativt kort liv som voksent insekt. De fleste arter dør etter noen timer til noen dager. Døgnfluer kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer. Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for dun (Eng.). De eldste fossiler av døgnfluer er ca. 230–280 millioner år gamle.

Liv og utvikling

Larve- / nymfestadiet

Døgnfluen tilbringer mesteparten av sitt liv i vannmassene som nymfe. Døgnfluelarvene kan lett skilles fra andre lignende dyr i vannet på at de har tre tydelige, mangeleddete haletråder og ytre gjeller (bladgjeller) på bakroppen (abdomen). De forskjellige familiene har forskjellig utforming på bladgjellene. Nymfene har to store fastettøyne og tre punktøyne. På brystet (thorax) ses tydelig ytre anlegg til vinger. Utviklingen tar normalt fra ett til to år. Noen arter, som f.eks. Vanlig smådøgnflue / «Stor strømdøgnflue», Baetis rhodani, kan ha to eller flere generasjoner i året avhengig av vanntemperaturen. Nymfene lever hele sitt liv i vann. De finnes til alle årstider både i stillestående og rennende vann. Siden nymfehuden ikke vokser, må den skiftes flere ganger før døgnfluen når siste stadie (imago). Noen arter har opptil 25 slike hudskift. Etter et slikt hudskifte, der den gamle huden er vrengt av, er døgnfluen sårbar. Den nye huden er ikke herdet og døgnfluen vokser derfor like etter et hudskifte. Munndelene er velutviklet under larve / nymfestadiene. De fleste arter er herbivore og lever av fastsittende alger, planteplankton og organisk materiale i vannmassene. Noen arter er karnivore og lever av andre mindre dyr (f.eks. som hos familien Fliksidedøgnfluer (Siphlonuridae). Døgnfluenymfene er relativt følsomme for forurensning. De fleste artene trives best med en pH-verdi mellom 7 og 9. Spissgjelledøgnfluene (Leptophlebidae) er kjent som svært forsuringstolerante og kan overleve ned til pH 3,5.

Subimagostadiet

Mot slutten av det siste larvestadiet søker døgnfluen mot vannoverflaten. Etter at den har «klekket» blir den stående på vannoverflaten en stund, for å klargjøre seg til sin første flygetur (tørke/blåse opp vingene). Den er nå flyvedyktig og i subimagostadiet. Det har skjedd store forandringer, munndelene er redusert til omtrent ingenting, mens vingene nå er (nesten eller) helt utviklet. Etter en stund letter den og flyr mot land til busker og trær langs bredden. Hos noen arter skjer det aller siste hudskiftet under denne første flyveturen, eller rett etter at den har landet på land. Døgnfluen er nå helt utviklet, et voksent, kjønnsmodent insekt (imago).

«Fluestadiet»

Fluefiskere kaller døgnfluen nå for spinner (Eng.). Kjennetegn for dette stadiet er klarere farger, lengre haletråder og mer transparente vinger. Munndelene er bortimot helt redusert og døgnfluen kan ikke ta opp næring. Den tærer på det den har lagret opp under de siste larvestadiene. Døgnflua flyr nå tilbake til vannet for å parre seg og legge egg. Hannen dør like etter parring. Hunnen legger egg ved å sitte på vannet og pumpe ut eggene, et eller flere steder. Deretter dør også hun. De døde døgnfluene blir ofte liggende på vannet med kroppen i en karakteristisk form der vingene er spredt ut til siden. Fluefiskere kaller dette for et spinnerfall og den døde/døende døgnflua for spent spinner (eng. "oppbrukt" spinner).

Døgnfluer og fiske

Voksne insekter (imago) som flyr over vann og elver. Særlig av døgnfluer, men også vannnymfer, steinfluer, mygg og andre brukes som imitasjoner (forbilder) når fiskekroken under fluefiske bindes. Hvor god imitasjonen er har betydning for hvor god fiskelykken blir. Men riktig valgt flue på rett sted og til rett tid betyr aller mest.

Systematisk Inndeling / Norske arter

Et latinsk familenavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...idea. I Norge er det identifisert 44 arter. I 1993 ble det i bladet InsektNytt (nr. 18 3/4) publisert en liste med forslag til norske navn på døgnfluene. Norsk entomologisk forenings foreslåtte navn står først i listen, andre norske navn er skrevet i «parantes». Det forvirrende med norske navn er at ulike bøker bruker ulike navn, ulike norske dialekter kan også ha flere ulike navn etter hvorhen i Norge en er. De fleste nummer av InsektNytt kan lastes ned og leses på siden til [http://www.entomologi.no Norsk Entomologisk forening] Norsk entomologisk forening har også utgitt en rekke Insekttabeller. Dette er små og billige hefter der en kan bestemme insekter til artsnivå. Et av heftene (se kilde) tar for seg døgnfluelarvene. Nomenklaturen følger Puthz (1978), untatt for slekten Nixe som følger Flowers (1986) (se kilde for detaljer).
- Orden Døgnfluer (Ephemeroptera)
- Familie Duskgjelledøgnfluer (Ephemeridae)
  - Innsjøduskgjelledøgnflue, Ephemera vulgata Linnaeus, 1758
  - Elveduskgjelledøgnflue, Ephemera danica Müller, 1764
- Familie Flatdøgnfluer (Heptageniidae)
  - Brun flatdøgnflue, Heptagenia fuscogrisea (Retzius. 1783)
  - Gul flatdøgnflue, Heptagenia sulphurea (Müller, 1776)
  - Nordlig flatdøgnflue, Heptagenia dalecarlica Bengtsson, 1912
  - Liten flatdøgnflue, Nixe joernensis (Bengtsson, 1909)
- Familie Børstekjevedøgnfluer (Arthroplidae)
  - Børstekjevedøgnflue, Arthroplea congener Bengtsson, 1908
- Familie Spissgjelledøgnfluer (Leptophlebiidae)
  - Liten spissgjelledøgnflue, Leptophlebia vespertina (Linnaeus, 1758)
  - Stor spissgjelledøgnflue, Leptophlebia marginata (Linnaeus, 1767)
  - Purpur gaffelgjelledøgnflue, Paraleptophlebia cincta (Retzius. 1783)
  - Stor gaffelgjelledøgnflue, Paraleptophlebia submarginata (Stephens, 1835)
  - Liten gaffelgjelledøgnflue, Paraleptophlebia werneri Ulmer, 1919
  - Østlig gaffelgjelledøgnflue, Paraleptophlebia strandii (Eaton, 1901)
  - Buntgjelledøgnflue, Habrophlebia lauta Eaton, 1884
- Familie Ryggjelledøgnfluer (Ephemerellidae)
  - Stor ryggjelledøgnflue, Ephemerella aurivilli (Bengtsson, 1908)
  - Rød ryggjelledøgnflue, Ephemerella ignita (Poda, 1761)
  - Liten ryggjelledøgnflue, Ephemerella mucronata (Bengtsson, 1909)
- Familie Skjoldgjelledøgnfluer / Dvergdøgnfluer (Caenidae)
  - Håret skjoldgjelledøgnflue, Caenis horaria (Linnaeus, 1758)
  - Broket skjoldgjelledøgnflue, Caenis lactea (Burmeister, 1839)
  - Damskjoldgjelledøgnflue, Caenis luctuosa (Burmeister, 1839)
  - Elveskjoldgjelledøgnflue, Caenis rivulorum Eaton, 1884
  - Pigget skjoldgjelledøgnflue, Brachycercus harrisella Curtis, 1834
- Familie Fliksidedøgnfluer (Siphlonuridae)
  - Stor fliksidedøgnflue, Siphlonurus aestivalis (Eaton, 1903)
  - Tverrstripet fliksidedøgnflue, Siphlonurus alternatus (Say, 1824)
  - Liten fliksidedøgnflue, Siphlonurus lacustris Eaton, 1870
  - Elvefliksidedøgnflue, Ameletus inopinatus Eaton, 1887
  - Fjellflomdøgnflue, Parameletus chelifer Bengtsson, 1908
  - Nordlig fjellflomdøgnflue, Parameletus minor (Bengtsson, 1909)
- Familie Klodøgnfluer (Ametropodidae)
  - Grønnøyet klodøgnflue, Metretopus borealis (Eaton, 1871)
  - Nordlig klodøgnflue, Metretopus alter Bengtsson, 1930
- Familie Smådøgnfluer / «Bekkedøgnfluer» (Baetidae)
  - Guløyet smådøgnflue, Baetis fuscatus (Linnaeus, 1761)
  - Hvitflekket smådøgnflue, Baetis scambus Eaton, 1870
  - Tohalet smådøgnflue, Baetis lapponicus (Bengtsson, 1912)
  - Innsjø smådøgnflue, Baetis macani Kimmins, 1957
  - Vanlig smådøgnflue / «Stor strømdøgnflue», Baetis rhodani Pictet, 1843-45
  - Fjellsmådøgnflue, Baetis subalpinus Bengtsson, 1917
  - Sydlig smådøgnflue, Baetis vernus Curtis, 1834
  - Sandsmådøgnflue, Baetis muticus (Linnaeus, 1758)
  - Sortvinget smådøgnflue, Baetis niger (Linnaeus, 1761)
  - Seksgjellet smådøgnflue, Baetis digitatus Bengtsson, 1912
  - Lansettvingedøgnflue, Centroptilum luteolum (Müller, 1776)
  - Gul damdøgnflue, Cloêon dipterum (Linnaeus, 1761)
  - Brun damdøgnflue, Cloêon simile Eaton, 1870
  - Guløyet aftendøgnflue, Procloeon bifidum (Bengtsson, 1912)

Kilder


- Johansen, G.O. og Lunde, V. 1993. Sjekkliste for norske døgnfluer (Ephemeroptera) med forslag til norske navn. Norsk entomologisk forening, InsektNytt 18(3-4), s. 19-22
- Arnekleiv, Jo Vegar. 1995. Døgnfluelarver. Norsk entomologisk forening, Norske Insekttabeller 14, 45 sider.
- Flowers, R. W. 1986. Holarctic distrubutions of three taxa of Heptageniidae (Ephemeroptera). Ent.news 97: s. 137-197
- Puthz, V. 1978. Ephemeroptera. Limnofauna Europaea, J. Illies (ed.). Fischer Verlag, Stuttgart. sider 256 – 263

Eksterne lenker


- [http://tolweb.org/tree?group=Ephemeroptera&contgroup=Pterygota Tree of Life - Døgnfluer, (Ephemeroptera) engelskspråklig]
- [http://www.ento.csiro.au/education/insects/ephemeroptera.html CSIRO - Døgnfluer, (Ephemeroptera) engelskspråklig]
- [http://www.entomologi.no Norsk Entomologisk forening] Kategori:Insekter ja:カゲロウ

Holometabole insekter


- biller
- kamelhalsfluer
- lopper
- mudderfluer
- nettvinger
- skorpionfluer
- sommerfugler
- tovinger
- viftevinger
- vårfluer
- årevinger Holometabole insekter er insekter med såkalt fullstendig forvandling (eller holometabol utvikling), dvs. med en individualutvikling som inneholder både larvestadier og et puppestadium før voksenstadiet (imago). Larvenes kroppsbygning og økologi avviker sterkt fra imagoens. I løpet av det ubevegelige puppestadiet gjennomgår larven en gjennomgripende metamorfose. Under metamorfosen forsvinner noen av larvens organer, mens voksenorganene (bl.a. fasettøynene) blir dannet på nytt. «Knoppene» eller anleggene til flere voksenorganer (bl.a. vingene) er imidlertid allerede tilstede i larven, men er gjemt som såkalte imaginalskiver under kutikulaen (huden). Holometabole insekter er en svært suksessrik insektgruppe. To av tre kjente dyrearter er holometabole insekter. Den fullstendige forvandlingen er sannsynligvis en del av forklaringen til denne suksessen: Ved at larvene kan leve i helt andre miljøer og dermed utnytte helt andre ressurser enn de voksne, er den intraspesifikke konkurransen sterkt redusert. Eksempler er billelarver, som lever et underjordisk liv, mens voksne biller lever overjordisk. I flere grupper er larvene limniske, mens imagoene lever et terrestrisk liv (f.eks. fluer og mudderfluer). Også sommerfuglåmer lever av andre planter enn de voksne sommerfuglene. Inndelingen av de holometabole insektene (gjengitt i hierarkisk skrivemåte) er den følgende:
- Neuropteriformia
  - Neuropteroidea
    - [Gruppe uten navn]
      - Mudderfluer (Megaloptera)
      - Kamelhalsfluer (Raphidioptera)
    - Nettvinger (Neuroptera, Planipennia)
  - Coleopteroidea
    - Viftevinger (Strepsiptera)?
    - Biller (Coleoptera)
- Mecopteriformia
  - Årevinger (Hymenotera)
  - Mecopteroidea
    - Antliophora
      - [Gruppe uten navn]
      -
- Skorpionfluer (Mecoptera)
      -
- Lopper (Siphonaptera)?
      - Tovinger (Diptera)
    - Amphiesmenoptera
      - Vårfluer (Trichoptera)
      - Sommerfugler (Lepidoptera) Spørsmålstegnene antyder at viftevingenes og loppenes posisjon i stamtreet fremdeles er litt usikker. Kategori:Insekter

Kakerlakker og termitter

Denne siden burde fjernes. Den erstattes av to andre sider. En om kakerlakker og en om Termitter Se også: Inndeling: insekter

Knelere

Knelere (Mantodea) En gruppe med insekter. Knelerne er nært beslektet med kakerlakker og termitter. Størrelsen varierer fra ett par til femten centimeter. Ingen arter i Norge. I verden er det omtrent 2 000 arter, fordelt på 8 familier, de fleste fra tropiske strøk i alle verdensdeler. Navnet har den på grunn av den særegne måten å holde frambeina på, det ser ut som om den kneler og ber. Det vitenskapelige navnet er hentet fra et gresk ord som betyr "profet".

Liv og utvikling

Mantodea er hemimetabole insekter. (ufullstendig utvikling). Under parring er hannen svært utsatt. Det er ikke uvanlig at den glupske hunnen begynner å spise på hannen, dette er groteskt, men samtidig er det næring til hunnen som skal legge egg og sørge for artens videre eksistens. Eggene legges i noen kapsler (ootheca). Flere egg i hver kapsel. Hunnen fester disse i vegetasjonen. Noen arter har yngelpleie, noe som er uvanlig hos insekter. De beveger seg langsomt, de fleste arter er dagaktive, som lever av andre små dyr, mest andre insekter. I angrepsstilling sitter de med brystet hevet og fangbena fremstrakt så de minner om en som ber. Større arter kan til og med i noen tilfelle ta små frosker, øgler og enda til små fugler og pattedyr. Noen arter er kauflerte ved at de har bladlignende utvekster på bein eller kroppen.

Anatomi

Hodet har en lett gjennkjennelig trekantet form. Spesielt for knelere er at de kan dreie hodet på en slik måte at de kan se over skuldere, det er unikt og uvanlig hos insekter. Munnen er bitende (untatt hos noen arter), antennene er trådformet, lange og tynne, uten utvidet klubbe, men hos noen arter er det hanner med fjærformede antenner. Det fremerste beinparet, kanskje særlig lårene (coxa) er kraftig utviklet, alle føtter (tarsi) har fem ledd. Bakkroppen (abdomen) har to lange haletråder (cerci) og hanner har enda et par utvekster (styli). Kjønnsorganene er skjulte hos begge kjønn, i sjuende bakkroppssegment hos hunnen og i det niende hos hannen. De fleste har vinger. Det første paret er noe tykkere og det bakerste er fine gjennomskinnelig flygevinger.

Å lure fienden

Knelere har ikke stridulasjonsapparat, de spiller ikke slik som de nært beslektede gresshoppene, selv om noen har et øre på det midterst brystsegmentet. Med dette øret kan de oppfatte lyden fra flaggermus, og kan derfor lure flaggermusen, ved å slippe seg ned like før flaggermusen angriper.

Systematisk Inndeling


- Ekte insekter (Ectognatha)
  - Dicondylia
    - Vingede insekter (Pterygota)
      - Neoptera («nyvinger»)
      -
- Grylloblattider (Notoptera)
      -
- Jordlus (Zoraptera)
      -
- Mantophasmatodea (har ikke norsk navn)
      -
- Saksedyr (Dermaptera)
      -
- Spinnfotinger (Embioptera)
      -
- Steinfluer (Plecoptera)
      -
- Dictyoptera
      -
  - Termitter (Isoptera)
      -
  - Knelere (Mantodea)
      -
    - Familien Chaeteesidae
      -
    - Familien Metallycidae
      -
    - Familien Mantoididae
      -
    - Familien Amorphoscelidae
      -
    - Familien Eremiaphilidae
      -
    - Familien Hymenopodidae
      -
    - Familien Mantidae
      -
    - Familien Empusidae
      -
  - Kakerlakker (Blattodea)
      -
- Orthopteroida
      -
  - Gresshopper (Caelifera)
      -
  - Vortebitere og sirisser (Ensifera)
      -
  - Spøkelsesinsekter (Phasmatodea)

Eksterne lenker


- [http://tolweb.org/tree?group=Mantodea&contgroup=Dictyoptera Tree of Life: Mantodea] Med flotte bilder.
- [http://www.entomologi.no Norsk Entomologisk forening]
- - Kategori:Insekter Kategori:Entomologi

Saksedyr


- Underorden Hemimera
(ikke i Norge)
- Underorden Arixeniina
(ikke i Norge)
- Underorden Forficulina Saksedyr (Dermaptera) er en orden innen insektene. Det finnes 3 arter i Norge. Og i verden ca. 1800 arter fordelt på 10 familier i 3 underordener. De norske arten er ca. 10 -12 mm lange, eller noe kortere. De lever vanligvis noe bortgjemt, under stener og bark.

Liv og utvikling

Saksedyr har ufullstendig forvandling, larvene (nymfene) vokser seg gradvis mer og mer lik de voksne dyrene. Voksne saksedyr kjennes lett på "tangen" på bakkroppen, som brukes til forsvar, til å fange byttedyr med, men også under parringsleken. Selv om denne tangen er skremmende, kliper den ikke særlig hardt, og ikke er den kvass. Saksedyr er helt ufarlige, selv om mange mennesker er redde dem. Skogsaksedyret mangler dekkvinger. Mens andre har velutviklede vinger. Hos enkelte arter finnes det, under de små dekkvingene, membrane flyvevinger. Disse er på et meget sinnrik vis, foldet sammen for å få plass. Undersøkelser har vist at de må brettes opp mot førti ganger (!) for å bli «små» nok til å kunne skjules av dekkvingene. Det er utrolig - om verdens beste ingenører skulle prøve å kopiere en slik vinge, ville de nok hatt arbeid en tid, ettersom vingene også kan brukes til å fly med. Å fly, er noe disse artene av saksedyr gjør svært sjeldent. Kanskje fyr de så sjeldent, fordi de får store problemer med å brette sammen vingene etterpå. (?) Det også finnes saksedyr som er helt vingeløse. Saksedyr har bitende munndeler og lever av forskjellig organisk føde og men kan gjerne ta mindre levende byttedyr. Hunnen graver en hule eller gang i jorda om høsten, et lite overvintringssted. I den samme jordgangen, legger hun egg, den neste våren. Saksedyr har primitivt yngelpleie. Det er uvanlig blant insekter, at hunnen passer ungene sine. De mates og holdes rene. Det er en myte at saksedyret forsøker å krype inn i øret til mennesker om natten for å bite hull på trommehinnen. Myten har nok oppstått på grunn av at disse dyrene er nattaktive. Før det lysner om morgenen leter de opp et fint sted å oppholde seg. Og hva er vel ikke bedre en et lunt sted som i et menneskeøre ....

Systematisk Inndeling

Saksedyr er en av undergruppene i «Nyvingene» (Neoptera).
- Neoptera («nyvinger»)
  - Orden Grylloblattider (Notoptera)
  - Orden Jordlus (Zoraptera)
  - Orden Mantophasmatodea
  - Orden Saksedyr (Dermaptera)
    - Underorden Forficulina
      - Overfamilie Forficuloidea
      -
- Familien Dvergsaksedyr (Labiidae) (= Spongiphoridae) Antennene har mindre enn 12 ledd. Andre fotledd på framføttene er ikke utvidet og hjerteformet.
      -
  - Dvergsaksedyr - Labia minor (Linnaeus, 1758) Dvergsaksedyr er gode flyvere, og er nattaktive og kan derfor komme på utelampen i løpet av natten.
      -
  - Familien Bredfotsaksedyr - (Forficulidae) Andre fotledd på framføttene er flatt og bredt og har et hjerteformet utseende. Antennene har mer enn 12 ledd.
      -
  - Skogsaksedyr - Chelidurella acanthopygia (Géné, 1832)
      -
  - Vanlig Saksedyr - Forficula auricularia Linnaeus, 1758, er det «vanlige» saksedyret, et nattdyr som gjemmer seg om dagen. De lever gjerne i hager og steder vi mennesker oppholder oss. Ofte finner vi dem i postkasser, blomsterknupper og annet. Et passende norsk navn kunne være postkassesaksedyret, men dette er nok ikke noe offisielt norsk navn.
  - Orden Spinnfotinger (Embioptera)
  - Orden Steinfluer (Plecoptera)
  - Orden Kakerlakker og termitter (Blattodea)
  - Orden Knelere (Mantodea)
  - Orden Gresshopper (Caelifera)
  - Orden Vortebitere og sirisser (Ensifera)
  - Orden Spøkelsesinsekter (Phasmatodea)

Eksterne lenker


- http://www.nhm.uio.no/norort/ Norske Rettvinger  Et norskspråklig nettsted om Gresshopper, Vandrende pinner, Kakerlakker og Saksedyr.
- http://www.entomologi.no/ Norsk entomologisk forening Norsk entomologisk forening, En forening for og om Insekter. Kategori:Insekter

Spinnfotinger

Spinnfotinger (Embiidina [= Embioptera]) er en orden innen insektene. Det finnes ingen arter i Norge. I verden er det ca. 300 arter.

Liv og utvikling

Disse er små insekter som lever et nokså skjult liv. De lever i de varme tempererte og tropiske delene av verden. De har ufullstendig forvandling.

Anatomi

Antennene har 15 til 32 ledd og er trådformet, uten en klubbeformet utvidelse. De har bitende munndeler og fasettøyne. Hunnenes øyne er noe mindre enn hannenes. Punktøyne finnes ikke. Hudskjelettet er nokså mykt og lengden er 3 – 20 mm. Det finnes to korte haletråder med bare 2 segmenter (cerci) på bakkroppen. Hanner har utvendige kjønnsorganer plassert asymetrisk, hunner har ikke slik asymetrisk utvekst på bakkroppen. Bare hannene har to par velutviklede vinger, disse er omtrent like i størrelse og fasong, hunner er vingeløse.

Spinner «hus»

Kjennes på at første fotledd på det forreste beinparet er stort (utvidet) og her finnes spinnkjertler. Disse brukes til å lage silkespinn. Både nymfer og voksne kan spinne. Dyrene spinner «hus» eller egentlig tunneller, de lever i. Her er de om dagen, men kommer ut om natten, når det er mørkt. Vanligvis er det en hunn i hver tunnel, og her har hun også sitt avkom. Flere tunneler kan være koblet sammen til en slags koloni, selv om spinnfotingen ikke er sosiale insekter.

Forplantning

Forplantning skjer med kontakt mellom hann og hunn. Hannene dør ikke lenge etter en parring. Jomfrufødsel (partenogenese) forekommer, da blir det født bare hunner.

Ynglepleie

Spinnfotinger har yngelpleie, noe som er sjeldent blant insektene. Hun slikker (vasker) eggene og flytter litt rundt på dem. Noe arter mater også de unge larvene med gulp av plantemateriale. Larvene eller nymfene må gjennom 4 hudskift før de er voksne (imago).

Føde

Spinnfotinger lever av forskjellig plantematriale.

Systematisk inndeling

Spinnfotingene er en av undergruppene i «Nyvingene» (Neoptera).
- Neoptera («nyvinger»)
  - Orden Grylloblattider (Notoptera)
  - Orden Jordlus (Zoraptera)
  - Orden Mantophasmatodea
  - Orden Saksedyr (Dermaptera)
  - Orden Spinnfotinger (Embiidina)
Listen med familier er trolig mangelfull. Det er antakelig flere enn disse familiene.
    - Familien Anisembiidae
    - Familien Oligotomidae
    - Familien Teratembiidae
  - Orden Steinfluer (Plecoptera)
  - Orden Kakerlakker og termitter (Blattodea)
  - Orden Knelere (Mantodea)
  - Orden Gresshopper (Caelifera)
  - Orden Vortebitere og sirisser (Ensifera)
  - Orden Spøkelsesinsekter (Phasmatodea)

Eksterne lenker


- [http://tolweb.org/tree?group=Embiidina The tree of life - Spinnfotinger (Embiidina)] Med flotte bilder.
- [http://www.entomologi.no/ Norsk entomologisk forening] En forening for og om insekter.

Trips

Trips (Thysanoptera) En gruppe med insekter. Navnet kommer fra gresk thysanos - frynse og pteron - vinge. Frynsevinger er derfor et brukt navn på norsk. Trips er små insekter mellom 0,5 og 1,2 cm lange, men de fleste er under 5 millimeter.
I Norge er det 125 arter, hvorav 11 er importerte og finnes bare i drivhus. I verden er det omtrent 5 000 arter.

Liv og utvikling

Trips er ofte gulbrune eller mer svart av farge og lever i blomster. Voksne (imago) finnes hele sommeren. De fleste er dårlige flygere selv de har vinger, ofte er det med vindens hjelp at flytter fra blomsten de har vokst opp i. Trips lever av plantesafter som den suger fra blomsten den lever i.

Skadedyr og nyttedyr

Enkelte arter kan opptre i så store mengder at de gjør skade på avlingene i landbruket, og de regnes blandt skadedyrene på blad, blomster, gress og korn, særlig i veksthus. Samtidig som andre arter brukes til biologisk bekjempelse av uønskede planter (ugress). Trips er også viktige i pollinering av mange blomster. Noen arter kan være skadelig ved at planter (frukt og grønnsaker) som mennesker spiser har smitte i seg (mikro organismer / virus).

Forplantning

Trips har ufullstendig forvandling, men har allikevel et puppestadie (metamorfose) som finner sted mellom larvestadiet og voksent insekt (imago). Vingeanlegg er synlige i de siste larvestadiet og puppen er en fri puppe. (Exopterygote). Et typisk Trips som lever i blomster (som Frankliniella sp.) bruker bare mellom 7 og 22 dager på en generasjon. Avhengig av temeraturen. Med en så kort generasjonstid kan antallet raskt stige og gjøre skade på avlinger i jordbruket. Jomfrufødsel (Parthenogenese) kan forekomme hos noen arter. Eggene er omtrent 0,2 millimeter lange og klekkes etter bare 3 døgn, og første larvestadie er bare 2 dager. De neste hudskiftene skjer med bare 1 til 4 dagers mellomrom.
- Hunner i underordenen Terebrantia har et eggleggningsrør som de bruker til å skjære snitt i plante, for å plassere eggene, presist.
- Hunner i underordenen Tubulifera mangler eggleggningsrør, og plasserer sine egg utvendig på planten ofte i grupper.

Anatomi

Munndelene er stikkende og sugende, asymetrisk. Bare den venstre kjeven (mandible) er utviklet. Antennene er trådformet, korte, med seks til ti ledd. Bakkroppen (abdomen) har ingen haletråder (cerci). Vingene (begge par) er like store, og kjennes på de særegne frynsene (hår) langs bakkanten. Men det finnes arter med reduserte vinger eller som helt mangler vinger.

Systematisk Inndeling


- Ekte insekter (Ectognatha)
  - Dicondylia
    - Vingede insekter
      - Neoptera
      -
- Eumetabole insekter
      -
  - Holometabole insekter
      -
    - Parametabole insekter (Paraneoptera)
      -
      - Lus (Psocodea)
      -
      - Nebbmunner (Hemiptera)
      -
      - Trips (Thysanoptera)
      -
      -
- Underorder Terebrantia
      -
      -
  - Overamilie Aeolothripoidea
      -
      -
    - Familie Aeolothripidae
      -
      -
  - Overfamilie Thripoidea
      -
      -
    - Familie Heterothripidae
      -
      -
    - Familie Thripidae
      -
      -
    - Familie Uzelothripidae
      -
      -
    - Overamilie Merothripoidea
      -
      -
- Underorder Tubulifera
      -
      -
  - Overamilie ? Phlaeothripoidea
      -
      -
    - Familie Phlaeothripidae

Kilder


- Kobro, S. 2003. On the Norwegian thrips fauna (Thysanoptera). Norwegian Journal of Entomolgy 50 (1), side 17-32.
- -

Eksterne lenker


- [http://tolweb.org/tree?group=Thysanoptera Tree of Life: Thysanoptera] Med flotte bilder.
- - Kategori:Insekter Kategori:Entomologi

Øyenstikkere


- Epiophlebia
- Vannymfer
- Øyestikkere og Libeller Øyenstikkere er en delgruppe av insektene. Både imagoene (de fullvoksne), som er de reneste flygekunstnere, og larvene, som lever i vann, er rovdyr. Av de 5000 beskrevne artene i verden, forekommer 46 i Norge, fordelt på 9 familier.

Liv og utvikling

Larve- nymfestadiet

Larvestadiene er i vann, øyenstikkerlarvene lever som rovdyr. Hos larvene (eller nymfen som den også kalles) danner underleppen (labium) en spesialisert fangstmaske. Den som kan skyte frem lynraskt, og er svært nyttig når larven er på jakt etter noe å spise. Larvene kan ta bytte som er større en seg selv. Øyenstikkere har ufullstendig forvandling, overgang fra egg/larve - til det voksne, kjønnsmodne insektet går gradvis, gjennom flere nymfestadier. I det siste nymfestadiet kryper nymfen opp eller ut av vannet og fester seg til et strå eller noe lignende. Etter en «kort» tid revner nymfehuden og et voksent insekt kryper ut. Blodveske pumpes ut i vingenes ribbenett, som «bretter» seg ut og den nye huden herder. Etter noen timer kan øyestikkeren ta sin første flytur.

Voksne øyenstikkere (imago)

Flere arter er store dyr, gode flygere og dyktige jegere. Voksne Øyenstikkere tar bytte i luften og har derfor en skråstilt thorax (bryststykke), slik at det fremste beinparet ligger lenger fremme og nærmest danner en fangstkurv. Etter at bytte er fanget lander øyestikkeren på en passelig plass, en trestamme eller noe lignende, for å spise. Vingene er lange og smale, og både vingemuskulaturen og åremønsteret viser en unik bygning blant insektene. Vingespennet varierer mellom 2 og 18 cm. De broddlignende strukturene på bakkroppen (abdomen) er «tenger» som kun brukes under paringsspillet. Hannen, griper hunnen i nakken med disse, hunnen fører sin bakkropp under hannen (nær brystet (thorax), slik at de under befruktningen danner et såkalt «parringshjul». Parringen tar fra noen sekunder til en halv time. Hos artene i underordenen Vannymfer (Zygoptera), slipper ikke hannen etter parringsakten, men fortsetter å hold hunnen over «nakken». Slik flyr de rundt i «tandem», mens hunnen legger egg, under vannetoverflaten. Særlig hunnen, men noen ganger begge to, kan være under vann i lengre perioder, så lenge eggleggingen pågår.

Stikker øyenstikkeren?

Det norske navnet tilsvarer det tyske «augenstecher» og refererer til folketroen om at øyenstikkere kan stikke ut øynene på folk. Også andre utenlandske navn, og lokale navn her i landet, henspiller på uriktige oppfatninger om at øyenstikkerne skal være farlige for mennesker. Øyenstikkere er imidlertid ikke bare fullstendig harmløse for mennesker, de er ikke en gang i stand til å stikke.

Systematisk Inndeling

Ordenen Øyenstikkere, (Odonata) deles inn i to underordener.
- Den første er Vannymfer (Zygoptera). Dette er de små øyenstikkerne. Fargene er ofte sterke hos hannene, blått, grønt, rødt og noen er metalliske. Hunnene er generelt svakere farget. Alle de fire vingene er omtrent like og vingene foldes bakover under hvile. Vannymfer er litt dårlige flygere og holder til i vegetasjonen ikke langt fra vannet der de hadde sine nymfestadier. De opptrer ofte i svært store mengder.
- Den andre underordenen er Øyenstikkere og Libeller (Anisoptera). Generelt er dette de største øyestikkerne selv om størrelsen varierer mellom de ulike artene. Alle de fire vingene er også her omtrent like av utseende men de foldes ikke bakover under hvile. Libeller har vingene 90 grader rett ut fra kroppen og er dyktige flygere. Noen arter kan fly langt bort fra der de «vokste opp». Eggene legges i vann, eller på vannplanter. Ofte patruljerer de den samme strekningen på jakt etter mat. Hannene jager konkurrenter eller kurtiserer hunnene.

Norske arter

Fredede arter i Norge

Noen av våre øyenstikkere er fredet. Dette fordi de har hatt stor tilbakegang grunnet at leveområdene (habitatene) har forsvunnet. Noen arter krever helt spesielle livsbetingelser. Et eksempel er at mange små dammer (gårdsdammer, vatningsdammer) i de senere år er blitt fylt igjen. Disse er fredet i Norge: Grå torvlibelle, Leucorrhinia albifrons (Burmeister, 1849), Østlandsk Torvlibelle, Leucorrhinia rubicunda (Linnaeus, 1758) og Stor torvlibelle, Leucorrhinia pectoralis (Carpentier, 1825).

Artsliste med norske navn

I Norge er det funnet 46 arter. I 1993 ble det i bladet InsektNytt (nr. 18 3/4) publisert en liste med forslag til norske navn på øyenstikkere. Norsk entomologisk forenings foreslåtte navn står først i listen, andre norske navn er skrevet i «parantes». Det forvirrende med norske navn er at ulike bøker bruker ulike navn, ulike norske dialekter kan også ha flere ulike navn etter hvorhen i Norge en er. De fleste nummer av InsektNytt kan lastes ned og leses på siden til [http://www.entomologi.no Norsk Entomologisk forening] Nomenklaturen følger Askew (1988), (se kilde for detaljer).
  - Underorden Vannymfer, Zygoptera
    - Overfamilie Praktvannymfer, Calopterygoidea
      - Familien Praktvannymfer, Calopterygidae
      -
- Blåvingevannymfe, Calopteryx virgo (Linnaeus, 1758)
      -
- Blåbånd-vannymfe, Calopteryx splendens (Harris, 1782)
    - Overfamilie Metallvannymfer, Lestinoidea
      - Familien Metallvannymfer, Lestidae
      -
- Vanlig metallvannymfe, Lestes sponsa (Hansemann, 1823)
      -
- Sørlig metallvannnymfe, Lestes dryas Kirby, 1890
    - Overfamilie Blåvannymfer, Coenagrioidea
      - Familien Bredleggsvannymfer, Platycnemididae
      -
- Elvevannymfe, Platycnemis pennipes (Pallas, 1771)
      - Familien Blåvannyfer, Coenagrionidae
      -
- Rød Vannymfe, Pyrrhosoma nymphula Sulzer 1776
      -
- Rødøyevannymfe, Erythromma najas (Hansemann, 1823)
      -
- Vanlig Blåvannymfe, Coenagrion hastulatum (Charpentier, 1825)
      -
- Måneblåvannymfe, Coenagrion lunulatum (Carpentier, 1840)
      -
- Armert blåvannymfe, Coenagrion armatum (Carpentier, 1840)
      -
- Nordisk blåvannymfe, Coenagrion johanssoni (Wallengren, 1894)
      -
- Sørlig blåvannymfe, Coenagrion puella (Linnaeus, 1758)
      -
- Variabel Blåvannymfe, Coenagrion pulchellum (Van der Linden 1825)
      -
- Stor Blåvannymfe, Enallagma cyathigerum (Charpentier, 1840)
      -
- Kystvannymfe, Ischnura elegans (Van der Linden, 1820)
  - Underorden Øyenstikkere og Libeller, Anisoptera
    - Overfamilie Mosaikkøyenstikkere, Aeshnoidea
      - Familien Mosaikkøyestikkere, Aeshnidae
      -
- Fjelløyenstikker, Aeshna caerulea (Strøm, 1783)
      -
- Vanlig Øyenstikker, Aeshna juncea (Linnaeus, 1758)
      -
- Torvmoseøyenstikker, Aeshna subarctica Walker, 1908
      -
- Blågrønn øyenstikker, Aeshna cyanea (Müller, 1764)
      -
- Brun Øyenstikker, Aeshna grandis (Linnaeus, 1758)
      -
- Vårøyenstikker, Brachythron pratense (Müller, 1764)
      - Familien Elveøyenstikkere, Gomphidae
      -
- Klubbe-elveøyenstikke, Gomphus vulgatissimus (Linnaeus, 1758)
      -
- Tang-elveøyenstikker, Onychogomphus forcipatus (Linnaeus, 1758)
    - Overfamilie Kongeøyenstikkere, Cordulegasteridea
      - Familien Kongeøyenstikkere, Cordulegastridae
      -
- Kongeøyenstikker, Cordulegaster boltoni (Dovovan, 1807)
    - Overfamilie Libeller, Libelluiodea
      - Familien Metalløyestikkere, Corduliidae
      -
- Smaragdøyenstikker], Cordulia aenea (Linnaeus, 1758)
      -
- [[Vanlig Metalløyenstikker]], Somatochlora metallica (Van der Linden, 1825)
      -
- [[Fjell-metalløyenstikker, Somatochlora alpestris (Sèlys 1840)
      -
- Myr-metalløyenstikker, Somatochlora artica (Zetterstedt 1840)
      -
- Nordlig metalløyenstikker, Somatochlora sahlbergi (Trybum, 1899)
      -
- Gulflekket metalløyenstikker, Somatochlora flavomaculata (Van der Linden, 1825)
      -
- Toflekkøyenstikleer, Epitheca bimaculata (Carpentier, 1825)
      - Familien Libeller, Libellulidae
      -
- Bred blålibelle, Libellula depressa Linnaeus, 1758
      -
- Firflekklibelle, Libellula quadrimaculata Linnaeus, 1758
      -
- Stor blålibelle, Orthetrum cancellatum (Linnaeus, 1758)
      -
- Liten blålibelle, Orthetrum coerulescens (Fabricius, 1798)
      -
- Rødbrun høstlibelle, Sympetrum striolatum (Carpentier, 1840)
      -
- Vestlig høstlibelle, Sympetrum nigrescens Lucas, 1912
      -
- Sørlig høstlibelle, Sympetrum vulgatum (Linnaeus, 1758)
      -
- Gulvinget høstlibelle, Sympetrum flaveolum (Linnaeus, 1758)
      -
- Blodrød høstlibelle, Sympetrum sanguineum (Müller, 1764)
      -
- Svart Høstlibelle, Sympetrum danae(Sulzer, 1776)
      -
- Vannlilje-torvlibelle, Leucorrhinia caudalis (Carpentier, 1840)
      -
- Grå torvlibelle, Leucorrhinia albifrons (Burmeister, 1849) Fredet
      -
- Liten Torvlibelle, Leucorrhinia dubia (Van der Linden, 1825)
      -
- Østlandsk Torvlibelle, Leucorrhinia rubicunda (Linnaeus, 1758) Fredet
      -
- Stor torvlibelle, Leucorrhinia pectoralis (Carpentier, 1825) Fredet

Kilder


- Askew, R. 1988. The Dragonflies of Europa, Harley Books, Colchester, 291 sider
- Olsvik, Hans. 1993. Forslag til norske navn på øyenstikkere (Odonata). InsektNytt 18(3-4), s. 23-25

Eksterne lenker


- [http://tolweb.org/tree?group=Odonata&contgroup=Pterygota Tree of Life] - Øyenstikkere, (Odonata) engelskspråklig
- [http://fly.to/dragonflies Dragonflies and Damselflies of Europa] - Oversiktlig. Alle arter med bilder.
- [http://www.dragonflies.org/ Digital Dragonflies] - Flotte bilder.
- [http://www.entomologi.no Norsk Entomologisk forening] Kategori:Insekter ja:トンボ

Art

Arten (latin og engelsk species) er en av de mest grunnleggende enhetene i biologien. En mye brukt definisjon er Ernst Mayrs biologiske artsbegrep: Arter er grupper av naturlige populasjoner som forplanter seg med hverandre, og som forplantningsmessig er isolert fra andre slike grupper. I systematikken er arten den basale kategorien, dvs. at enhver organisme hører til en (og nøyaktig én) art. Arten er dessuten den eneste kategorien som ikke er vilkårlig. Kategorier over artsnivået (som slekt eller familie) og kategorier under artsnivået (som underart eller rase) deles ut etter en systematikers skjønn. Arter er derimot ifølge det biologiske artsbegrepet «selvdefinerende» enheter, dvs. spørsmålet om to organismer hører til samme art, er av vitenskapelig karakter og kan ikke avgjøres ved skjønn: Er genflyt mellom to populasjoner mulig, hører de til samme art; er genflyt umulig, hører de til to forskjellige arter. I praksis bruker man derimot også en del andre artsbegreper som definerer arter på grunnlag av likheter i ytre eller indre kroppsbygning e.l. Slike avgjørelser er i større eller mindre grad basert på skjønn, og angivelser som f.eks. at man kjenner til én million insektarter, er derfor nødvendigvis omtrentlige.

Artsdannelse

Ifølge evolusjonsteorien kan nye arter oppstå ved at eksisterende arter deler seg i to. Dette kan skje hvis f.eks. to populasjoner har vært geografisk isolert fra hverandre i så lang tid at de evolusjonære endringene som har oppstått i dem, gjør det umulig å opprettholde genflyt mellom populasjonene. Parring mellom individer fra de to populasjonene har altså blitt umulig. Man sier da at det har oppstått en forplantningsbarriere. Resultatet er to arter, der det før var to populasjoner innen samme art. Kategori:Biologi ja:種 (生物) ms:Spesies th:สปีชีส์

Dyr

Dyr er organismer med minst ett fritt bevegelig livsstadium og som ikke produserer klorofyll eller cellevegg. Blant encellede organismer er skillet mellom dyr og planter kunstig, dvs. at det delvis går tvers gjennom nært beslektede grupper. Flercellede dyr er derimot en naturlig gruppe, dvs. at alle flercellede dyr stammer fra den samme felles stamformen, som de heller ikke deler med andre organismer. Derfor har man gått bort ifra å sammenfatte en- og flercellede dyr til «Animalia», slik man gjorde i tidligere systemer. I den grad det vitenskapelige navnet «Animalia» fremdeles er i bruk, bruker man det i dag vanligvis på en gruppe som består av krageflagellater og flercellede dyr, som er hverandres søstergruppe. Andre encellede «dyr» er ikke spesielt nært beslektet med denne gruppen i det hele tatt. Sopp står oss f.eks. nærmere enn tøffel«dyret».

Flercellede dyr


- bilaterier
- nesledyr
- ribbemaneter
- svamper
- Trichoplax adhaerens Det fins i dag omtrent 1,2 millioner kjente arter av flercellede dyr, som varierer i størrelse mellom 10 μm og 30 m. Den første stamformen for alle flercellede dyr levde for ca. én milliard år siden. Vi vet ikke nøyaktig hvordan den så ut, men den må ha vært marin (dvs. havlevende), ganske liten (< 1 cm), og lite bevegelig. Den besynderlige arten Trichoplax adhaerens gir muligens en viss pekepinn på hvordan det første dyret kan ha sett ut. Felles for alle flercellede dyr er bl.a. at det fins såkalte desmosomer, dvs. kontakter mellom cellene som tetter mellomrommene mellom dem; at cellene skiller ut et proteinlag (ekstracellulær matrise) ved sin basis; og at minst ett sett med Hox-gener er tilstede. De mer kjente egenskapene (stor bevegelighet, nervesystem, epiteler, kroppshule, sirkulasjons- og andre organer) oppstod derimot senere i dyrenes evolusjon.

De flercellede dyrenes inndeling:


- Svamper (glassvamper, horn- og kiselsvamper, kalksvamper)
- Trichoplax adhaerens
- Vevsdyr
  - Nesledyr (koralldyr, kubemaneter, småmaneter, stormaneter)
  - Ribbemaneter
  - Bilaterier
    - Acoela
    - Nemertodermatidae
    - Deuterostomier
      - Hemikordater (enteropneuster, pterobrankier)
      - Pigghuder (slangestjerner, sjøliljer, sjøpinnsvin, sjøpølser, sjøstjerner)
      - Ryggstrengdyr (kappedyr, lansettfisker, virveldyr)
    - Protostomier
      - Armføttinger
      - Bløtdyr (blekkspruter, muslinger, ormebløtdyr, sjøtenner, skallus, snegler, urbløtdyr)
      - Flatormer (bendelormer, flimmerormer, ikter)
      - Foronider
      - Gastrotricha
      - Gnathifera (gnathostomulider, hjuldyr, krassere, Limnognathia maerski, myzostomider, Symbion pandora)
      - Kamptozoer
      - Kinorhyncha
      - Korsettdyr
      - Leddormer (belteormer og havbørsteormer inkl. echiurider og skjeggbærere)
      - Leddyr (bjørnedyr, dolkhaler, edderkoppdyr, fløyelsdyr, havedderkopper, insekter, krepsdyr, mangefotinger)
      - Mosdyr
      - Pilormer?
      - Priapulider
      - Rundormer
      - Slimormer
      - Snabelormer
      - Taglormer kategori:zoologi ja:動物 ko:동물 ms:Haiwan simple:Animal th:สัตว์ zh-min-nan:Tōng-bu̍t

Lopper

Lopper (Siphonaptera) er vingeløse parasitter som suger blod av pattedyr og fugler. Lopper kan overføre bendelorm og rundorm. Svartedauden kom til Europa fra en loppe (Xenopsylla cheopis) og overførte byllepest fra gnagere til mennesker. Det er funnet 55 arter i Norge. Antallet i verden er ca. 2000.

Liv og utvikling

Lopper er vingeløse, har kraftige hoppebein, kroppen er flattrykt fra sidene. Lopper har fullstendig forvandling og må gjennom et puppestadie før de blir kjønnsmodne (imago). Larvene lever i vertsdyrets bol, i reir, i gulvsprekker og lignende. Lopper som lever på hunder og katter kan trives på mennesker. Fuglereir (gamle) har ofte lopper og bør håndteres med forsiktighet. Menneskeloppen Pulex irritans, er ikke funnet i Norge i nyere tid.

Systematisk Inndeling

Et latinsk familenavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...idea. Nomenklaturen innen ordenen Siphonaptera, følger Ottesen (1993). (se kilde for detaljer).
- Vingede insekter
  - Neoptera
    - Eumetabole insekter
      - Holometabole insekter
      -
- Mecopteriformia
      -
  - Antliophora
      -
    - Orden Lopper, (Siphonaptera)
      -
      - Overfamilie Ceratophylloidea
      -
      -
- Familien Hystrichopsyllidae
      -
      -
- Familien Leptopsyllidae
      -
      -
- Familien Ischnopsyllidae
      -
      -
- Familien Ceratophyllidae
      -
      -
- Familien Vermipsyllidae
      -
      - Overfamilie Pulicoidea
      -
      -
- Familien Pulicidae
      -
      -
  - Menneskeloppe Pulex irritans

Norske arter

I Norge er det funnet 55 arter.

Kilder


- Ottesen, P.S. (red.) 1993 Norske Insektfamilier og deres artsantall. NINA utredning 055, 40 sider.
- -

Andre steder


- [http://tolweb.org/tree?group=Siphonaptera&contgroup=Endopterygota Tree of Life - Lopper, (Siphonaptera) engelskspråklig.] Med bilder.
- [http://www.entomologi.no Norsk Entomologisk forening]
- - Kategori:Insekter ja:ノミ simple:Flea

Evolusjon

Evolusjon (latin evolutio = utfolding) er endringen av arter og deres antall. Endringer av arter innebærer endringer i organismenes bygning (morfologi), genetikk, økologi, atferd m.m. Endringer i antall arter innebærer at nye arter kan oppstå og at arter kan dø ut. Evolusjon undersøkes av evolusjonsbiologer og forklares med evolusjonsteorien. Utvikling er ikke synonymt med evolusjon. Dette fordi utvikling beskriver endringer i løpet av livet til enkelte organismer. Evolusjon foregår derimot over større tidsperioder, dvs. fra noen generasjoner til millioner av år. Kjensgjerningen at evolusjon foregår, er ikke lenger kontroversiell (men se kreasjonisme). For spørsmål om hvordan evolusjon foregår se evolusjonsteori. :Evolusjon brukes også i andre sammenhenger i overført betydning om langsomme, gradvise endringer, i motsetning til revolusjon.

Dokumentasjon

Indisier på at evolusjon har funnet sted og finner sted, kommer fra mange ulike hold:
- Husdyr- og planteavl viser at ønskelige egenskaper som selekteres frem, sprer seg i arten – og dette over forholdsvis kort tid, dvs. etter at mennesket begynte å domestisere dyr og planter. (Darwin kalte avl for kunstig seleksjon og satte den sammen med naturlig seleksjon og seksuell seleksjon, fordi de underliggende mekanismene er de samme.)
- Likheter mellom artene er ikke tilfeldig fordelt, men hierarkisk. Det gjelder for både morfologiske, genetiske og embryologiske likheter. Den eneste rasjonelle forklaringen på dette er at alle dagens arter er grener på ett og samme stamtre. (Se systematikk for en nærmere forklaring; kort fortalt: Hvis man tenker seg artene som prikker på et ark, og at man tegner ringer rundt de artene som deler en gitt egenskap, så vil de færreste av disse ringene overlappe med hverandre. Man får mange små ringer som ligger innenfor større ringer, men veldig få krysninger mellom linjene.)
- Endringer av sykdommer viser med all ønskelig tydelighet at evolusjon er et faktum. Eksempler er utviklingen av HIV fra et virus som var ufarlig for mennesker, og utviklingen av antibiotikaresistens hos bakterier pga. for utstrakt bruk av antibiotika i helsevesenet.
- Både observasjoner fra naturen og laboratorie-eksperimenter på kortlevende arter som bananfluer viser effekten av seleksjon og forekomsten av artsdannelse.
- Biogeografien har dokumentert mange tilfeller av arters utbredelse som kun er forenlig med at en felles, nå utdødd stamform må ha eksistert.
- Fossiler viser ikke bare at det fantes andre livsformer før, men også hvordan bygningen til dagens arter steg for steg ble til fra de tidligere artenes kroppsbygning. Kategori:Evolusjonsbiologi ja:進化論 ko:진화 생물학

Biller

Biller (Coleoptera) er insekter med fullstendig forvandling. Biller den insektordenen med flest arter. Antallet overstiger 350 000 i verden. I Norge er det funnet ca. 3300 arter.

Liv og utvikling

Generelt

Billene har fullstendig forvandling, larven gjennomgår et puppestadie før det voksne (imago) stadiet. Billene viser stor variasjon på i både størrelse og utseende. Størrelsen varierer fra 0,5 mm til 10 cm. Europas minste bille, Baranowskiella ehnstromi, ble funnet i Eikesdalen i Møre og Romsdal sommeren 2000. [Andersen, 2003]

Anatomi

Det forreste vingeparet er beskyttende dekkvinger og brukes ikke til å fly med. Dekkvingene kan ha mange farver og mønstre. Noen biller har sammenvokste dekkvinger og mangler vinger til å fly med. Bakvingene er hos de fleste brukbare flygevinger. Munndelene er alltid bitende. Føttene varierer fra mer åre (padle) lignende hos noen vannbiller til lange smidige løpebein hos noen. Andre har bein som egner seg til graving. Hudskjelettet er vanligvis kraftig, men dekkvingene er bløte hos noen grupper, som i familien Bløtvinger (Cantharidae).

Føde

Noen er planteetere som snutebiller og bladbiller. Noen er rovdyr som marihøner (Coccinellidae) (lever av bladlus), Løpebiller (Carabidae) og mange flere, mens noen lever av nektar og pollen fra blomster som Gullbasser (Cetoniinae), mens andre lever av planter og trær som Barkebiller (Scolytinae) og Trebukklarver (Cerambycidae). Andre biller som Åtselgravere (Nicrophorinae) og Gjødselbiller (tordivler) (Aphodiinae), lever av døde dyr.

Historie

Eldste kjente fossiler er fra perm.

Systematisk Inndeling

I 2004 kom et forslag til norske navn på alle de 296 familiene og underfamiliene til de norske billene [Ødegaard, o.a., 2004]. Et latinsk familenavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...idea.
- Vingede insekter
  - Neoptera
    - Eumetabole insekter
      - Holometabole insekter
      -
- Neuropteriformia
      -
  - Orden Biller (Coleoptera)
      -
    - Her kommer liste over alle norske familier.

Norske arter

I Norge er det funnet ca. 3300 arter.

Kilder


- Andersen, J., Hanssen, O. & Ødegaard, F. 2003. Baranowskiella ehnstromi Sörensson, 1997 (Coleoptera, Ptiliidae), the smallest known bettle in Europa, recorded in Norway. Norwegian Journal of Entomology. 50(2) s.139-141
- Ødegaard, Frode, o.a. 2004. Forslag til norske navn på familier og underfamilier av biller. Insekt-Nytt 29 (1/2) s.27
- Ottesen, P.S. (red.) 1993 Norske Insektfamilier og deres artsantall. NINA utredning 055, 40 sider.

Eksterne lenker


- [http://tolweb.org/tree?group=Coleoptera&contgroup=Endopterygota Tree of Life - Biller, (Coleoptera) engelskspråklig]
- [http://www.entomologi.no Norsk Entomologisk forening]
- [http://www.toyen.uio.no/norcol/ Norges Biller] Et nettsted som ikke lever helt opp til sitt navn. Men det står mye om Trebukker. Kategori:Insekter

Tovinger

Tovinger (Diptera) er en insektorden. Tovingene har to gjennomsiktige vinger. I steden for bakvinger har de to styrestaver. Larvene deres har vanligvis bitende munndeler, men ingen ben. Til ordenen hører stankelben, fluer og mygg. Mange tropiske arter kan være smittebærere av farlige sykdommer. I Norge er det funnet ca. 4000 arter.

Liv og utvikling

Larvestadiet

Voksen (imago)

Systematisk Inndeling

Familier med norske arter har norske navn. De familier som mangler norske navn, er ikke representert i Norge. Et latinsk familenavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...idea. Nomenklaturen følger (se kilde for detaljer).
- Vingede insekter
  - Neoptera
    - Eumetabole insekter
      - Holometabole insekter
      -
- Mecopteriformia
      -
  - Antliophora
      -
    - Orden Tovinger (Diptera)

Norske arter

I Norge er det funnet ca. 4000 arter.

Kilder


- Ottesen, P.S. (red.) 1993 Norske Insektfamilier og deres artsantall. NINA utredning 055, 40 sider.

Andre steder


- [http://tolweb.org/tree?group=Diptera&contgroup=Endopterygota Tree of Life - Tovinger, (Diptera) engelskspråklig]
- [http://www.entomologi.no Norsk Entomologisk forening] Kategori:Tovinger ko:파리류

Trips

Trips (Thysanoptera) En gruppe med insekter. Navnet kommer fra gresk thysanos - frynse og pteron - vinge. Frynsevinger er derfor et brukt navn på norsk. Trips er små insekter mellom 0,5 og 1,2 cm lange, men de fleste er under 5 millimeter.
I Norge er det 125 arter, hvorav 11 er importerte og finnes bare i drivhus. I verden er det omtrent 5 000 arter.

Liv og utvikling

Trips er ofte gulbrune eller mer svart av farge og lever i blomster. Voksne (imago) finnes hele sommeren. De fleste er dårlige flygere selv de har vinger, ofte er det med vindens hjelp at flytter fra blomsten de har vokst opp i. Trips lever av plantesafter som den suger fra blomsten den lever i.

Skadedyr og nyttedyr

Enkelte arter kan opptre i så store mengder at de gjør skade på avlingene i landbruket, og de regnes blandt skadedyrene på blad, blomster, gress og korn, særlig i veksthus. Samtidig som andre arter brukes til biologisk bekjempelse av uønskede planter (ugress). Trips er også viktige i pollinering av mange blomster. Noen arter kan være skadelig ved at planter (frukt og grønnsaker) som mennesker spiser har smitte i seg (mikro organismer / virus).

Forplantning

Trips har ufullstendig forvandling, men har allikevel et puppestadie (metamorfose) som finner sted mellom larvestadiet og voksent insekt (imago). Vingeanlegg er synlige i de siste larvestadiet og puppen er en fri puppe. (Exopterygote). Et typisk Trips som lever i blomster (som Frankliniella sp.) bruker bare mellom 7 og 22 dager på en generasjon. Avhengig av temeraturen. Med en så kort generasjonstid kan antallet raskt stige og gjøre skade på avlinger i jordbruket. Jomfrufødsel (Parthenogenese) kan forekomme hos noen arter. Eggene er omtrent 0,2 millimeter lange og klekkes etter bare 3 døgn, og første larvestadie er bare 2 dager. De neste hudskiftene skjer med bare 1 til 4 dagers mellomrom.
- Hunner i underordenen Terebrantia har et eggleggningsrør som de bruker til å skjære snitt i plante, for å plassere eggene, presist.
- Hunner i underordenen Tubulifera mangler eggleggningsrør, og plasserer sine egg utvendig på planten ofte i grupper.

Anatomi

Munndelene er stikkende og sugende, asymetrisk. Bare den venstre kjeven (mandible) er utviklet. Antennene er trådformet, korte, med seks til ti ledd. Bakkroppen (abdomen) har ingen haletråder (cerci). Vingene (begge par) er like store, og kjennes på de særegne frynsene (hår) langs bakkanten. Men det finnes arter med reduserte vinger eller som helt mangler vinger.

Systematisk Inndeling


- Ekte insekter (Ectognatha)
  - Dicondylia
    - Vingede insekter
      - Neoptera
      -
- Eumetabole insekter
      -
  - Holometabole insekter
      -
    - Parametabole insekter (Paraneoptera)
      -
      - Lus (Psocodea)
      -
      - Nebbmunner (Hemiptera)
      -
      - Trips (Thysanoptera)
      -
      -
- Underorder Terebrantia
      -
      -
  - Overamilie Aeolothripoidea
      -
      -
    - Familie Aeolothripidae
      -
      -
  - Overfamilie Thripoidea
      -
      -
    - Familie Heterothripidae
      -
      -
    - Familie Thripidae
      -
      -
    - Familie Uzelothripidae
      -
      -
    - Overamilie Merothripoidea
      -
      -
- Underorder Tubulifera
      -
      -
  - Overamilie ? Phlaeothripoidea
      -
      -
    - Familie Phlaeothripidae

Kilder


- Kobro, S. 2003. On the Norwegian thrips fauna (Thysanoptera). Norwegian Journal of Entomolgy 50 (1), side 17-32.
- -

Eksterne lenker


- [http://tolweb.org/tree?group=Thysanoptera Tree of Life: Thysanoptera] Med flotte bilder.
- - Kategori:Insekter Kategori:Entomologi

Habitat

Habitat brukes i økologien om den områdetypen en art helst velger å holde til i. Det vil si det området der de fysiske og biologiske forholda er best i samsvar med artens spesifikke krav til livsmiljø. Mens et habitat er stedet der en art fins, er biotop stedet der et samfunn av arter fins. Kategori:Økologi

Bie

Nordvest Europa
- A. m. iberica
- A. m. intermissa
- A. m. lihzeni
- A. m. mellifera
- A. m. sahariensis Sørvest Europa
- A. m. carnica
- A. m. cecropia
- A. m. ligustica
- A. m. macedonia
- A. m. sicula Midtøsten
- A. m. adami
- A. m. anatolica
- A. m. armeniaca
- A. m. caucasica
- A. m. cypria
- A. m. meda Afrika
- A. m. adansonii
- A. m. capensis
- A. m. intermissa
- A. m. lamarkii
- A. m. litorea
- A. m. major
- A. m. monticola
- A. m. sahariensis
- A. m. scutellata
- A. m. unicolor
- A. m. yementica Honningbie (Apis mellifera) er en art med sosiale insekter som lever i et samfunn som har en komplisert og effektiv sosial struktur. Honningbien ble domestisert i Sør-Asia alt for omkring 6000 år siden. Som hos andre sosiale insekter styres samfunnet av en dronning, som er den eneste bien i hele boet som forsyner samfunnet med avkom og som styrer resten av samfunnet ved hjelp av feromoner som hun utskiller.

Bisamfunnet

Arbeidere

Bisamfunnet består nesten utelukkende av dronningens døtre – arbeiderbier. Deres trang til formering undertrykkes ved hjelp av spesielle feromoner som dronningen utskiller. Det finnes fra få tusen og opptil 80 000 individer i et bisamfunn. I bikuben finnes det mange oppgaver. Arbeiderbienes jobber er bestemt av biens alder: # Rengjøringsjobber, larvepassing, dronningoppvarter. De unge biene har bestemte fødekjertler. # Byggekonstruktørene har vokskjertler. # Soldater og lagerarbeidere # Innsamlere, mangler kjerlerne. Noen bier fortsetter dog som soldater hele livet. Den aldersbestemte arbeidsfordeling styres av et bestemt ungdomshormon. Jo eldre bien er jo mer hormon har de. Hvis et nytt bo plutselig skal oppbygges og det kun finnes gamle bier – f.eks. etter en svermning, faller hormonnivået og de nødvendige kjertler begynner å utvikles på nytt. Det kan forekomme at arbeidere legger egg. Disse eggene er ubefruktede og utvikler seg alle til droner. Dette skjer ofte i en sverm som har bliitt dronningløs.

Droner

Ut over arbeiderbiene finnes det noen få hundre droner – dvs. hannbier. De har tykkere kropp og større øyne enn arbeiderbiene. Dronene har ingen giftbrodd og kan derfor ikke stikke. Deres oppgave er utelukkende å befrukte en dronning – noe kun enkelte av dem oppnår. Hannerne er haploide, da de er utviklet fra et ubefruktet egg, derofr har de kun dronningens gener. Dette betyr at to arbeiderbier, som har samme far har 50-100% av genene felles. Dronene oppsøker særlige «droneplasser» for å søke etter unge dronninger. Det er uvisst hva som får droner og dronninger til å oppsøke disse avgrensede lokalitetene. Dronene flyr opptil 5 km fra boet for å finne en slik plass. I motsetning til arbeiderbiene kan dronene fritt fly inn i fremmede bisamfunn. Dette reduserer risikoen for innavl, men bidrar også til spredning av sykdommer og parasitter. På sensommeren blir dronene sendt ut. Arbeiderbiene slutter da å fóre dem.

Dronning

gen I et bisamfunn finnes det normalt kun én enkelt dronning. Hvis en gammel dronning dør eller blir for svak, oppfostres flere larver til å bli nye dronninger. Dronninglarver oppfostres i spesielle store loddrette celler i bikuben. Larven er ellers ikke anderledes enn alle de andre larvene, men føden den fóres med (bidronninggele) gjør hele forskellen. Den første dronninglarven som klekkes vinner boet. De resterende dronningene drepes av den første dronningen så snart de klekkes eller mens de fortsatt ligger i cellen som puppe. Bisamfunnet vil også oppfostre dronninglarver hvis biene har for lite plass. Dette er en forberedelse for svermning. En dronning parrer seg når den er få dager gammel med opp til 10 droner. Deretter parrer den seg aldri mer. Parringen foregår i luften i stor høyde på særlige «droneplasser» hvor droner fra mange bisamfunn samles. Man vet ikke hvordan dronene og dronningene finner disse stedene. En dronning kan bli opptil 6 år gammel og kan legge opptil 2000 egg i døgnet. Biavlere vil ofte skifte ut dronningen når den er ca. to år gammel. Dronninger som er avlet merkes med en farge, en internasjonal kode for fødeåret. Dronningen har en stikkbrodd, men den bruker hun kun til å drepe andre dronninger med (se ovenfor).

Yngel

Dronningen er den eneste som yngler. Hun kan legge befruktede egg som blir til hunn-bier (arbeidere eller dronninger), og hun kan legge ubefruktede egg som blir til droner. Eggene legges i vokstavler med celler som er vannrette og sekskantede. Biene bygger dronecellene litt større enn de alminnelige cellene. Når dronningen kommer til en dronecelle, legger hun et ubefruktet egg. Dronningecellene er loddrette og er mye større enn de alminnelige cellene. De bygges kun når biene har bruk for dronninger (se ovenfor).

Utviklingstider for biyngel (døgn)

Overvintring

Om sommeren lever den enkelte arbeiderbie ikke mange ukene, men bier somm er utklekket i september lever helt til nyåret. Samfunnet kan overleve i svært lang tid. Nye dronninger kan avløse den gamle og de utslitte. Nyutklekkede dronninger overtar, mens gamle dronninger utvandrer (svermer) med en del av samfunnet, slik at de kan formere seg. Men det viktigste virkemiddelet for samfunnets overlevelse er dog honningen. Den sikrer samfunnet energi og varme under den lange, inaktive perioden om vinteren eller i tørketider. Et bisamfunnet har bruk for ca. 15 kilo honning i løpet av en vinter. Når vinteren setter inn setter biene seg i en stor vinterklynge omkring dronningen i boet. Den indre kernen av bier i en slik vinterklynge opprettholder en konstant temeperatur på 33 °C hele vinteren gjennom. Dette er yngleområdet. I kalde områder som Norge holder biene dog en yngelpause og dermed en lavere temeperatur i det meste av vinteren. I området utenfor finnes en løsere krets av bier som opprettholder en temperatur på omkring 24 °C. Ytterst sitter en krets av tettpakkede bier som fungerer som en levende pels omkring resten av samfunnet. I denne kretsen er temperaturen omkring 15 °C. Biene kan opprettholde disse temperaturene selv om omgivelsene utenfor har minusgrader. En stor del av vinterforet blir brukt tidlig på våren, når temperaturen økes for å starte yngeleperioden. I kalde perioder er biene helt avhengig av å sitte på foret. Hele klyngen kan gradvis bevege seg over forkammerene, men de kan ikke forlate den tette klyngen uten å dø av kulde. Det kan derfor forekomme at bisamfunn dør av sult mens det er masse for i nærheten.

Adferd

pels pels Biene har et meget komplisert «dansespråk» som de bruker når de skal meddele hverandre hvor det er funnet god nektar. På den måten kan en enkelt bie overlevere viten om en nyutsprunget rapsmark til resten av boet, slik at mange arbeidere kan fly ut og via de opplyste koordinatene finne og høste nektar på marken. Ved forsøk med plaseringer av sukkervannsstasjoner rundt om bikuber har man kunnet deschiffrere en del av bienes språk via denne dansen. Honningbier har vært etterstrebet for både honning og bivoks i årtusener, og menneskene fant tidlig på å holde biene i spesielt innrettede hjem, bikuber. Fordelen er at biene oppholder seg på steder hvor de er lette å komme til og at man av samme grunn kan skaffe seg honning på en forholdsvis lett og hurtig måte. Før oppfinnelsen av erstatningsføde i form av sukkervann var man nødt til å nøye seg med å fjerne en beskjeden del av honninglageret. Biene finner seg ikke frivillig i å bli frarøvet frukterne fra deres innsats og de stikker rasende mot alt som beveger seg i nærheten av deres forstyrrende hjem. Det har gjort at biavlere over århundreder har utviklet to strategier: Dels bruk av røyk som aggresjonsdemper og dels utvelgelse av ungdronninger fra særlig fredelige samfunn. I disse dager har man innsett at bier er vesentlige, ikke bare som honningprodusenter, men også som bestøvere for økonomisk betydningsfulle avlinger som raps og frukttrær. Biavl har vært en tilbakegående næring i en årekke, mest på grunn av varroamidden, som gjør biavl vanskelig. Bevisst avl med gener fra bier i varroamidens hjemland, India, lover dog godt for biavlens fremtid. De indiske biene kan nemlig selv befri seg fra middene og holde boet rent.

Eksterne lenker


- [http://www.norges-birokterlag.no Norges Birøkterlag] Kategori:Årevinger

Fluer

Fluer tilhører insektordenen tovinger. Alle fluer har tre ledd i antennene, men hos de såkalte høyerestående har siste ledd et langt, tynt hår som står ut fra siden. De omfatter to underordener, laverestående fluer (Brachycera) og høyerestående fluer (Cyclorrhapha). De høyerestående er små til middels store fluer. Larvene mangler hodekapsel og har høyst ulike levevis, fra planteetere og vedborere til parasitter, rovdyr, blodsugere og gjødseletere. Laverestående fluer er oftest store og omfatter bl.a. klegg og rovfluer. Her lever larvene som rovdyr eller parasitter og kjennetegnes på åen liten, men hard hodekapsel. Fluenes smaksapparat er ikke av det finere slaget og klarer ikke å skille mellom smaksnyanser, men er bare beregnet på å sjekke om maten er søt (spiselig) eller bitter (uspiselig). Fluer har nemlig smaksceller over hele kroppen, og kan finne ut smaken ved ganske enkelt å bruke bena. Det er flere insekter som kalles fluer, men som egentlig er helt andre insekter. Til disse hører for eksempel døgnfluer, som er insekter med ufullstendig forvandling, ildfluer, som er biller, og skorpionfluer, som er en egenartet insektgruppe. Kategori:Tovinger ja:ハエ

Døgnfluer

(Familier med norske arter har norske navn. De familier som mangler norske navn, er ikke representert i Norge.)

- Underorden Schistonota
  - Overfamilie Baetoidea
    - Fliksidedøgnfluer (Siphlonuridae)
    - Smådøgnfluer / «Bekkedøgnfluer» (Baetidae)
    - Oniscigastridae
    - Ameletopsidae
    - Klodøgnfluer (Ametropodidae)
  - Overfamilie Heptagenioidea
    - Coloburiscidae
    - Oligoneuriidae
    - Isonychiidae
    - Flatdøgnfluer (Heptageniidae)
  - Overfamilie Leptophlebioidea
    - Børstekjevedøgnfluer (Arthroplidae)
    - Spissgjelledøgnfluer (Leptophlebiidae)
  - Overfamilie Ephemeroidea
    - Behningiidae
    - Potamanthidae
    - Euthyplociidae
    - Polymitarcydae
    - Duskgjelledøgnfluer (Ephemeridae)
    - Palingeniidae
- Underorden Pannota
  - Overfamilie Ephemerelloidea
    - Ryggjelledøgnfluer (Ephemerellidae)
    - Leptohyphidae
    - Tricorythidae
  - Overfamilie Caenoidea
    - Neoephemeridae
    - Baetiscidae
    - Skjoldgjelledøgnfluer / «Dvergdøgnfluer» (Caenidae)
    - Prosopistomatidae Døgnfluer (Ephemeroptera) er insekter som lever mesteparten av sitt liv i ferskvann som larver/nymfer. Avhengig av art har de voksne individene en kroppslengde fra 3 til 35 mm og har 2 eller 3 relativt lange haletråder. Døgnfluer tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadie mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Som navnet indikerer har døgnfluer et relativt kort liv som voksent insekt. De fleste arter dør etter noen timer til noen dager. Døgnfluer kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer. Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for dun (Eng.). De eldste fossiler av døgnfluer er ca. 230–280 millioner år gamle.

Liv og utvikling

Larve- / nymfestadiet

Døgnfluen tilbringer mesteparten av sitt liv i vannmassene som nymfe. Døgnfluelarvene kan lett skilles fra andre lignende dyr i vannet på at de har tre tydelige, mangeleddete haletråder og ytre gjeller (bladgjeller) på bakroppen (abdomen). De forskjellige familiene har forskjellig utforming på bladgjellene. Nymfene har to store fastettøyne og tre punktøyne. På brystet (thorax) ses tydelig ytre anlegg til vinger. Utviklingen tar normalt fra ett til to år. Noen arter, som f.eks. Vanlig smådøgnflue / «Stor strømdøgnflue», Baetis rhodani, kan ha to eller flere generasjoner i året avhengig av vanntemperaturen. Nymfene lever hele sitt liv i vann. De finnes til alle årstider både i stillestående og rennende vann. Siden nymfehuden ikke vokser, må den skiftes flere ganger før døgnfluen når siste stadie (imago). Noen arter har opptil 25 slike hudskift. Etter et slikt hudskifte, der den gamle huden er vrengt av, er døgnfluen sårbar. Den nye huden er ikke herdet og døgnfluen vokser derfor like etter et hudskifte. Munndelene er velutviklet under larve / nymfestadiene. De fleste arter er herbivore og lever av fastsittende alger, planteplankton og organisk materiale i vannmassene. Noen arter er karnivore og lever av andre mindre dyr (f.eks. som hos familien Fliksidedøgnfluer (Siphlonuridae). Døgnfluenymfene er relativt følsomme for forurensning. De fleste artene trives best med en pH-verdi mellom 7 og 9. Spissgjelledøgnfluene (Leptophlebidae) er kjent som svært forsuringstolerante og kan overleve ned til pH 3,5.

Subimagostadiet

Mot slutten av det siste larvestadiet søker døgnfluen mot vannoverflaten. Etter at den har «klekket» blir den stående på vannoverflaten en stund, for å klargjøre seg til sin første flygetur (tørke/blåse opp vingene). Den er nå flyvedyktig og i subimagostadiet. Det har skjedd store forandringer, munndelene er redusert til omtrent ingenting, mens vingene nå er (nesten eller) helt utviklet. Etter en stund letter den og flyr mot land til busker og trær langs bredden. Hos noen arter skjer det aller siste hudskiftet under denne første flyveturen, eller rett etter at den har landet på land. Døgnfluen er nå helt utviklet, et voksent, kjønnsmodent insekt (imago).

«Fluestadiet»

Fluefiskere kaller døgnfluen nå for spinner (Eng.). Kjennetegn for dette stadiet er klarere farger, lengre haletråder og mer transparente vinger. Munndelene er bortimot helt redusert og døgnfluen kan ikke ta opp næring. Den tærer på det den har lagret opp under de siste larvestadiene. Døgnflua flyr nå tilbake til vannet for å parre seg og legge egg. Hannen dør like etter parring. Hunnen legger egg ved å sitte på vannet og pumpe ut eggene, et eller flere steder. Deretter dør også hun. De døde døgnfluene blir ofte liggende på vannet med kroppen i en karakteristisk form der vingene er spredt ut til siden. Fluefiskere kaller dette for et spinnerfall og den døde/døende døgnflua for spent spinner (eng. "oppbrukt" spinner).

Døgnfluer og fiske

Voksne insekter (imago) som flyr over vann og elver. Særlig av døgnfluer, men også vannnymfer, steinfluer, mygg og andre brukes som imitasjoner (forbilder) når fiskekroken under fluefiske bindes. Hvor god imitasjonen er har betydning for hvor god fiskelykken blir. Men riktig valgt flue på rett sted og til rett tid betyr aller mest.

Systematisk Inndeling / Norske arter

Et latinsk familenavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...idea. I Norge er det identifisert 44 arter. I 1993 ble det i bladet InsektNytt (nr. 18 3/4) publisert en liste med forslag til norske navn på døgnfluene. Norsk entomologisk forenings foreslåtte navn står først i listen, andre norske navn er skrevet i «parantes». Det forvirrende med norske navn er at ulike bøker bruker ulike navn, ulike norske dialekter kan også ha flere ulike navn etter hvorhen i Norge en er. De fleste nummer av InsektNytt kan lastes ned og leses på siden til [http://www.entomologi.no Norsk Entomologisk forening] Norsk entomologisk forening har også utgitt en rekke Insekttabeller. Dette er små og billige hefter der en kan bestemme insekter til artsnivå. Et av heftene (se kilde) tar for seg døgnfluelarvene. Nomenklaturen følger Puthz (1978), untatt for slekten Nixe som følger Flowers (1986) (se kilde for detaljer).
- Orden Døgnfluer (Ephemeroptera)
- Familie Duskgjelledøgnfluer (Ephemeridae)
  - Innsjøduskgjelledøgnflue, Ephemera vulgata Linnaeus, 1758
  - Elveduskgjelledøgnflue, Ephemera danica Müller, 1764
- Familie Flatdøgnfluer (Heptageniidae)
  - Brun flatdøgnflue, Heptagenia fuscogrisea (Retzius. 1783)
  - Gul flatdøgnflue, Heptagenia sulphurea (Müller, 1776)
  - Nordlig flatdøgnflue, Heptagenia dalecarlica Bengtsson, 1912
  - Liten flatdøgnflue, Nixe joernensis (Bengtsson, 1909)
- Familie Børstekjevedøgnfluer (Arthroplidae)
  - Børstekjevedøgnflue, Arthroplea congener Bengtsson, 1908
- Familie Spissgjelledøgnfluer (Leptophlebiidae)
  - Liten spissgjelledøgnflue, Leptophlebia vespertina (Linnaeus, 1758)
  - Stor spissgjelledøgnflue, Leptophlebia marginata (Linnaeus, 1767)
  - Purpur gaffelgjelledøgnflue, Paraleptophlebia cincta (Retzius. 1783)
  - Stor gaffelgjelledøgnflue, Paraleptophlebia submarginata (Stephens, 1835)
  - Liten gaffelgjelledøgnflue, Paraleptophlebia werneri Ulmer, 1919
  - Østlig gaffelgjelledøgnflue, Paraleptophlebia strandii (Eaton, 1901)
  - Buntgjelledøgnflue, Habrophlebia lauta Eaton, 1884
- Familie Ryggjelledøgnfluer (Ephemerellidae)
  - Stor ryggjelledøgnflue, Ephemerella aurivilli (Bengtsson, 1908)
  - Rød ryggjelledøgnflue, Ephemerella ignita (Poda, 1761)
  - Liten ryggjelledøgnflue, Ephemerella mucronata (Bengtsson, 1909)
- Familie Skjoldgjelledøgnfluer / Dvergdøgnfluer (Caenidae)
  - Håret skjoldgjelledøgnflue, Caenis horaria (Linnaeus, 1758)
  - Broket skjoldgjelledøgnflue, Caenis lactea (Burmeister, 1839)
  - Damskjoldgjelledøgnflue, Caenis luctuosa (Burmeister, 1839)
  - Elveskjoldgjelledøgnflue, Caenis rivulorum Eaton, 1884
  - Pigget skjoldgjelledøgnflue, Brachycercus harrisella Curtis, 1834
- Familie Fliksidedøgnfluer (Siphlonuridae)
  - Stor fliksidedøgnflue, Siphlonurus aestivalis (Eaton, 1903)
  - Tverrstripet fliksidedøgnflue, Siphlonurus alternatus (Say, 1824)
  - Liten fliksidedøgnflue, Siphlonurus lacustris Eat