:: wikimiki.org ::

Viking

Viking

:Denne artikkelen handler om vikingene. Se Viking FK for fotballklubben Viking. Viking FK Vikingene var krigere fra Skandinavia som i den sene jernalderen handlet, koloniserte og plyndret områder langs kyster og elver i store deler av Europa mellom 800 og 1050. Ordet «viking» ble første gang nevnt i det angelsaksiske diktet Widsith som ble skrevet på 5-600 tallet. Innbyrdes angelsaksiske overfall kaltes den gang av angelsakserne for «vikingeoverfall». Ifølge Else Roesdahl er det et vestnordisk ord som betyr noe i retning av «en som kjemper til sjøs» «sjørøver» «hærferd til sjøs» eller «herjing». Navnet stammer sannsynligvis opprinnelig fra det gammelnordiske 'vík'. Man betrakter tradisjonelt vikingenes plyndring den 8. juni, 793, av klosteret Lindisfarne i England som overgangen fra jernalder til vikingtid. Vikingenes alminnelige utrustning var øks, skjold, hjelm og en brynje. Videre kunne de ha på seg grå eller finere fargete lange, blå bukser. Som transportmiddel til havs og opp elver brukte de gruntgående ro- og seilbåter, av typen drageskip, med minst 24 årer. De yngste ombord kunne være 12 år gamle, og det var nok bare en liten del som var over 26 år. Kun særlig velstående hadde sverd og brynje, men ihvertfall hadde styrmannen en brynje. Sverdenes klinger var damasksmidde, det vil si, at klingen var smidd delvis av karbonfritt, delvis av oppkullet stål, som gir et vakkert mønster av lyst og mørkt stål. Klinger fra Rhinlandet i Frankerriket var spesielt ettertraktet på grunn av den høye kvaliteten. Som regel sto smedens navn som varemerke på klingen, men vikingene leste det som sverdets navn, og mente at sverdet hadde en personlighet. Frankerriket]] De fleste vikinger hadde en form for hjelm av jernbånd eller en riktig hjelm. Konger og hærførere hadde spesielt flotte hjelmer, så det var enkelt for hirdmennene å følge dem og beskytte dem i kampen. En konge, Erik vejrhat, hadde et lite flagg på hjelmen, Guldharald hadde en gullhjelm med massiv gullspiss. Det finnes en gravsten med en avbildning av en mann som ofrer en hest. Mannen er iført en hornet hjelm, så man vet at disse hjelmene fantes i vikingetiden. I Danmark fantes det en lokal tradisjon for en hjelm med horn helt frem til 1600-tallet. Det er derfor ikke tvil om at noen få vikingehjelmer har hatt horn, men de som bar hornene, kjempet neppe i første rekke. Det fantes to typer vikinger:
- Sommervikingene, av irene kalt de blåkledte, som kun kom om sommeren i store flokker og som hadde noe proviant med hjemmefra, og som var ganske velutstyrt, men ofte meget unge og uerfarne.
- Vintervikingene, av irene kalt de gråkledte som herjet hele året, og som var mer eller mindre lokale og visste hva de kom etter. Disse vikingene kom nok opprinnelig fra Skandinavia, men de slo seg ned hvor de kom frem, og krevde at okkuperte områder skulle stille med skip og krigere. Noe de gjerne gjorde da England og Frankrike besto av områder i intern strid, uten noen felles nasjonalfølelse. Vikingene var beryktet som krigere. Dette skyldtes flere ting: Skipene deres kunne seile hurtig og langt, på et døgn kunne de godt reise 120 km med en hær på 200 skip og 5000 mann. En hær av en størrelse som skulle forsvare seg mot vikingene, kunne først samle seg etter at vikingene var vekk igjen. Ikke minst kunne de hurtig komme i land, med en hel hær, på en bar sandstrand, eller langt oppe i en liten elv. Vikingene var ikke avhengig av havner. Skipene kunne også transporteres over land, da en snekke ikke veide mer enn at en normal hestevogn kunne bære den. Teutonsk felles sæd/gudetro, var opprinnelig bygget rundt dyrkingen av Hel. Hun var monoteisk morgudinne og hersket over liv og død. Æsene og Vanene som etter hvert vant innpass i gudetroen, representerte, som avitarer, kreftene i naturen og menneskesinnet. I norrøn tid hadde man ikke noe dødsrike i den forstand som de kristne har innført. Det nærmeste man kommer er Niflheim og dit kommer man for å bli glemt, noe som på den tiden var det verst tenkelige. Kategori:Norges historie Kategori:Vikingtiden ja:ヴァイキング ko:바이킹 ms:Viking

Viking FK

Viking Fotballklubb er en fotballklubb fra Stavanger, grunnlagt 10. august 1899. Laget spiller sine hjemmekamper på Viking Stadion, som ble åpnet i 2004. Tilskuersnittet ble den sesongen 12439, og det er det høyeste klubben noen gang har hatt. Lagets drakter består av mørkeblå trøyer, hvite bukser og mørkeblå strømper. Viking er Rogalands største og mest populære fotballklubb, og er også et av landets beste fotballag gjennom tidene (en ledelse på maratontabellen vitner om dette). Etter seriegullet i 1991 har derimot klubben ligget i en dvale under suverene Rosenborg. Lagets hovedtrener er Roy Hodgson, som har en lang karriere som trener for toppklubber i flere europeiske land.

Meritter

Seriemestere: 1958, 1972, 1973, 1974, 1975, 1979, 1982, 1991
Cupmesterskap: 1953, 1959, 1979, 1989, 2001

Kjente spillere

- Reidar Kvammen
- Olav Nilsen
- Isak Arne Refvik
- Alf Kåre Tveit
- Erik Thorstvedt Kategori:Norske idrettslag Kategori:Norske fotballag

Skandinavia

Skandinavia er en kulturell og historisk region som utgjøres av Norge, Sverige og Danmark. Den kollektive betegnelsen Skandinavia reflekterer den kulturelle likheten og de sterke historiske bånd som knytter disse landene sammen til tross for deres politiske uavhengighet. I Skandinavia tales skandinaviske språk. Bruken og meningen av terminologien Skandinavia i andre land er tvetydig:
- Det hender at utlendinger feilaktig bruker navnet Skandinavia om Norden.
- I Tyskland er Norge, Sverige og Finland vanligvis inkludert, men ikke Danmark.
- I Storbritannia er Norge, Sverige og Danmark vanligvis inkludert, ofte også sammen med Island, Finland og Grønland. Grønland

Historisk politisk struktur

Kategori:Skandinavia als:Skandinavien ja:スカンディナヴィア ko:스칸디나비아 simple:Scandinavia zh-min-nan:Skandinavia

Europa

:Andre betydninger: Europa (gudinne), Europa (måne), Den europeiske union Den europeiske union Den europeiske union Europa er en verdensdel som strekker seg fra Nordsjøen og Atlanterhavet i vest til Uralfjellene i øst; og fra Middelhavet i syd til Nordpolen. Det utgjør den vestlige tredjedelen av kontinentet Eurasia. Siden 1700-tallet har grensen mellom Europa og Asia vanligvis vært ansett å gå langs Ural; først fjellkjeden og deretter elva; Kaspihavet, Manytsjforsenkningen nord for Kaukasus, eventuellt kaukasusfjellkjeden, Svartehavet, Bosporosstredet, Marmarahavet og Dardanellene. Kulturelt er det imidlertid ofte vanlig å ekskludere Russland. Navnet kommer fra den greske gudinnen Europa, som opprinnelig skal ha vært en fønikisk prinsesse, men som Zevs bortførte til Kreta.

Selvstendige land

Biland

- Kanaløyene (Storbritannia)
- Øya Man (Storbritannia)

Oversjøiske områder

- Færøyene (Danmark)
- Gibraltar (Storbritannia)

Se også

- Liste over stater
- Den europeiske union
- Europeisk historie Kategori:Verdensdeler Kategori:Eurasia als:Europa zh-min-nan:Europa ja:ヨーロッパ ko:유럽 ms:Eropah roa-rup:Evropa simple:Europe th:ทวีปยุโรป

800

Begivenheter

Utlandet

25. desember - Karl den store blir kronet til romersk keiser av pave Leo III.

Norge

Født

Døde

---- 9. århundre Kategori:Årstall på 800-tallet ko:800년

1050

Begivenheter

Utlandet

- Leofric (1016-1072) blir biskop i Exeter

Norge

- Oslo grunnlegges

Født

Døde

- Keiseinne Zoe av Bysants (f. 978) ---- 11. århundre kategori:Årstall på 1000-tallet ko:1050년

Kloster

Et kloster (fra latin claustrum, «innhegnet sted») er et hus eller kompleks hvor menn eller kvinner lever i henhold til religiøse løfter. Fenomenet er kjent fra flere religioner. Normalt lever menn og kvinner adskilt i forskjellige klostre, men det finnes også eksempler på dobbeltklostre, f.eks. i Vadstena i Sverige.

Katolske og ortodokse klostre

Den første, primitive formen for kristent klosterliv er beskrevet i Apostlenes gjerninger, der det fortelles at en del av de første kristne ga bort alt de eide og levde i fellesskap. Disse menneskene levde dog i familier, og uten å ha noen andre regler eller løfter enn de som var gjeldende for alle kristne. Fra det 3. århundre begynte framveksten av munkevesenet, i form av eneboere som slo seg ned i ørkenen; derav navnet de er kjent under, Ørkenfedrene. I eller omkring år 271 la egypteren Antonius den store, også kjent som Antonius abbeden, grunnlaget for framveksten av en ny form for vigslet liv. Han hadde tidligere gitt bort alt han eide og bosatt seg eneboer i ørkenen, men begynte så å samle flere eneboere i et løst sammenknyttet fellesskap, som skulle bli kimen til det senere klostervesenet. Omkring år 320 ble dette videreført av egypteren Pakhomios, som grunnla det kenobittiske klosterliv (fra gresk koinos og bios, «felles liv»). Munkene ble samlet i et kloster, og levde under en felles regel skrevet spesielt for formålet. Originalteksten til denne første klosterregel er tapt, men en oversettelse til latin fra år 404 er bevart. Den neste store utviklingen kom da Basilios den store sammen med Gregor av Nazianz skrev en mer omfattende klosterregel. Hovedpunktene er vektlegging av en kombinasjon mellom kroppslig arbeid og bønn, den enkeltes innordning i helheten, og muligheten for utadrettet arbeid som almissevesen, hospitaler og gjestehus. Basilios er på grunn av denne regelen kjent som det greske klostervesens far, og ortodokse klostre har fortsatt denne regelen som sitt grunnlag, selv om den er endret gjennom århundrene. I vest ble klosterlivet kjent gjennom Athanasius av Alexandria (død 373), som blant annet hadde stor innflytelse på Augustin. Det var Augustin som skrev den første vestlige klosterregel, kjent som Augustins regel. Eksisterende versjoner av denne er sterkt omarbeidet. Den som skulle bli det vestlige klostervesenets mest innflytelsesrike person var Benedikt av Nursia (ca. 480 - 21. mars 547). Da han begynte sitt virke fantes en utbredt klosterregel, kjent som Regular Magistri, «Mesterens regel». Benedikt omarbeidet og fornyet denne, og skapte Regula Benedicti, «Benedikts regel», som sammen med Augustins regel har vært definerende for utviklingen av det vestlige klosterliv. Utover i middelalderen forfalt klosterlivet, og i 910 kom en motreaksjon da klosteret i Cluny ble grunnlagt. Munkene derfra spredde sine reformtanker utover, og særlig fikk de stor innflytelse da Cluny-munken Hildebrand i 1073 ble valgt til pave under navnet Gregor VII. I 1098 ble et nytt reformkloster grunnlagt i Cîteaux (latin Cistercium), og bevegelsen fikk etter dette stedet navnet cistercienserne. De ble en ny orden, ved siden av de opprinnelige benediktinerne. Helt sentralt i deres liv sto en deling av tiden mellom Opus Dei («Guds verk», dvs. gudstjenester og tidebønnene), Lectio Divina («Guddommelig lesning», dvs. lesning av Bibelen og annen religiøs litteratur) og Labor manuum («arbeid med hendene», kroppslig arbeid). De første klostrene i Norge var benediktinerklostrene på Selje (slutten av 1000-tallet), Nidarholm / Munkholmen (ca 1100, og Munkeliv (ca 1110. I tillegg fantes det i middelalderen cistercienserklostre, med Lyse kloster som det første (1146). Klostrene i Norge ble oppløst i forbindelse med Reformasjonen. I moderne tid er det opprettet flere klostre, slik at det nå er flere ordener som er representert i Norge.

Andre kristne klostre

Både innenfor den anglikanske kirke og enkelte lutherske kirker finner man klostre. De er basert på den vestlige klostertradisjon, med regler inspirert av Augustins eller Benedikts regel.

Buddhistiske klostre

Det finnes buddhistiske klostre både for kvinner og menn. De forskjellige buddhistiske retninger har alle sitt særpregede klostervesen, men det er en rekke fellestrekk. Klosterlivet er kjennetegnet av bønn og meditasjon, et materielt sett enkelt liv, sølibat og studier. Tibet har tradisjonelt hatt et svært rikt klosterliv; før den kinesiske invasjonen på 1950-tallet var mer enn halvparten av den mannlige befolkningen ordinert.

Islamske klostre

Enkelte brorskap innen sufismen har opprettet kommuniteter som tilsvarer klostre. De har dog ikke en så klar regel som de kristne eller buddhistiske klostrene, og blir derfor løsere sammenknyttet.

Hindustiske klostre

Det finnes ikke hinduistiske klostre i streng forstand, da hinduistiske «munker» (sadhu) legger vekt på individualitet. Det finnes allikevel steder der flere eneboere har samlet seg i en ashram, som ofte blir sammenlignet med et kloster, men som ikke har en felles regel.

Se også

- Katolske klostre i Norge Kategori:Religion ja:修道院

Lindisfarne

Lindisfarne (også kalt Holy Island) er ei øy rett utenfor kysten av Northumberland i det nordøstlige England. Området er langgrunt, og øya består av stort sett sand, i tillegg til en fjellknaus med et slott på. Ved lavvann har øya fastlandsforbindelse i form av en bilvei som ligger under vann ved flo. Øya har sin egen avgiftsbelagte parkeringsplass. Det er 162 fastboende personer på øya (2004). Store deler av øya er fredet som naturreservat, for å beskytte fuglelivet der. Opp mot 300 fuglearter er registrert i området. Klosteret på Lindisfarne ble grunnlagt av St. Aidan, som hadde blitt sendt fra Iona på forespørsel fra kong Oswald av Northumbria ca 635. Det ble en base for kristningen av det nordlige England, og det ble også med hell sendt misjonærer til Mercia. Northumberlands skytshelgen, St. Cuthbert, var abbed i klosteret. Fra begynnelsen på det 7. århundre produserte munkene der illuminerte manuskripter. Det mest kjente av disse, Lindisfarneevangeliene, er en illustrert kopi av de fire evangeliene. I det 10. århundre la en munk ved navn Eadfrith til en gammelengelske oversettelse, slik at boken også er en av de tidligste engelske utgaver av evangeliene. Illustrasjonene er i keltisk stil. Boken er nå i British Library i London. I år 793 ble munkene ved klosteret på Lindisfarne angrepet av vikinger, noe som markerer starten av vikingtida. En av tingene som ble stjålet var innbindingen til Lindisfarneevangeliene, som var i edelt metall. Etter angrepet flyktet munkene, og tok med relikviene til St. Cuthbert, som nå ligger i Durhamkatedralen. I normannisk tid ble klosteret gjenopprettet, og var i drift inntil det ble oppløst av Henrik VIII i 1536. Det er nå en ruin, som forvaltes av English Heritage. Sognekirken som ligger ved siden av er i bruk. Kategori:Øyer i Storbritannia Kategori:Northumberland Kategori:Vikingtiden ja:リンデスファーン修道院

England

England er den største, mest folkerike og tettest befolkede av de fire nasjonene som utgjør Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland. England opptar den sørøstre delen av Storbritannia, og grenser direkte mot Wales og Skottland. Navnet England kommer fra anglerne, et av flere germanske folk som kom til øya i 5. og 6. århundre. Området var på den tiden delt i flere riker, hvorav de syv som i fellesskap omtales som Heptarkiet var de viktigste. Samlingen til ett rike fant sted i 8. og 9. århundre, og regnes som fullført under Alfred den store (regjerte 871–899). England styres direkte av det britiske parlamentet, og har lenge vært det politiske sentrum i Storbritannia. Englands hovedstad, London, er også hele Storbritannias hovedstad. Mot slutten av det 20. århundre begynte en prosess mot økt regionalt selvstyre i Skottland og Wales, med blant annet opprettelse av regionale parlamenter.

Se også

- Englands historie
- Storbritannia Kategori:England Kategori:Storbritannia ja:イングランド ko:잉글랜드 ms:England simple:England th:แคว้นอังกฤษ zh-min-nan:England

Jernalder

Jernalderen er i arkeologien regnet som den tidsepoken der bruken av jern er framtredende i produksjonen av våpen og redskap. I Norge begynte jernalderen fra omlag år 500 f.Kr., men de tidligste sporene av jernutvinning er mye eldre, kanskje så tidlig som år 3000 f.Kr. Det tok bortimot 1000 år fra menneskeheten oppdaget jernutvinning til kunnskapen nådde Norden. Jernalderen begynte på ulike tider på ulike steder i Europa. I Europa og Asia etterfølger jernalderen bronsealderen, mens den i resten av verden etterfølger steinalderen direkte. Det er vanskelig å tidfeste jernalderen nøyaktig for en enkelt region, men det refererer til den tidsepoken hvor bruken av jern er det mest avanserte metallarbeidet til en sivilisasjon. De første tegnene på bruk av jern kommer fra det gamle Egypt og Sumer, hvor man lagde små gjenstander som spydspisser og ornamenter allerede i år 4000 f.Kr.

Forskningen

Inndelingen av historiske epoker som steinalder, bronsealder og jernalder kommer opprinnelig fra Danmark og historikeren Christian Jürgensen Thomsen tidlig på 1800-tallet. Inndelingen bygde på ideen om teknologiske fremskritt. Etter at Thomsen hadde redegjort for treperiodesystemet i boken Ledetraad til Nordisk Oldkydighet i 1835 ble den i løpet av kort tid grunnlaget for kronologisk inndeling av forhistorisk tid i hele Europa. Selv om systemet er pedagogisk forståelig er det ikke uten svakheter eller allmenngyldighet. Norge hadde knapt noen bronsealder, hvilket også er tilfelle for det meste av Afrika hvor befolkningen gikk direkte fra stein til jern som materiale. I Australia ble bronse og jern ikke brukt i det hele tatt før europeerne kom dit. Historikernes syn på jernaldersamfunnet har endret seg over tid. I begynnelsen rådet forestillingen at samfunnet var preget av sosial likhet, men fra midten av 1800-tallet ble slektsaristokratiets betydning fremmet. Også i dag tolker forskerne fornminnene ulikt. Det er også en forskjell mellom jernalderens begynnelse og dens avslutning.

Jernalderen i Norge

I Norge plasseres jernalderen som epoke ca. 500 f.Kr - 1030 e.Kr.
- Se egen artikkel: Jernalderen i Norge Kategori:Historiske perioder ko:철기 시대 ja:鉄器時代 simple:Iron Age

Vikingtid

Vikingtiden er en epoke i nordeuropeisk histore som strekker seg fra siste del av 700-tallet til midten av 1000-tallet. Ofte har raidet på klosteret Lindisfarne i 793 blitt sett på som startskuddet for vikingtiden, men det er meget sannsynlig at skandinavene bedrev plyndring i Europa også før dette.

Tidslinje

Grunner for vikingtiden

#Befolkningsøkning i Skandinavia. Dette har i ettertid blitt spilt ned, siden skandinavia (med unntak av vestlandet) ikke hadde noen mangel på land. #Økning i handelen mellom England og Europa. #Teknologisk utvikling

Arkeologiske kilder

- Oseberghaugen anlagt 834
- Gokstadhaugen anlagt 901
- Kaupangen i Skiringssal (fra ca. 700)

Se også

- Viking
- Tidlig middelalder i Norge Kategori:Historiske perioder

Øks

Ei øks er et redskap som består av et skaft, oftest av tre eller plastikk, og et hode av metall. Økser har vært brukt til redskaper og våpen i lang tid, men den mest typiske bruken i dag er for å kløyve ved eller bearbeide treverk. Økser finnes i en rekke størrelser og utforminger for forskjellige formål. Til lafting brukes typisk en bile, en øks med et meget stort skjær. Kategori:Verktøy ja:斧

Skjold

Skjold leir (tidligere Maukstadmoen og Holmen leir) ligger i Målselv kommune, sentralt i Troms fylke. Skjold leir ligger ved tettstedet Øverbygd omtrent fire mil fra Bardufoss der man møter E6 og Bardufoss lufthavn. Reisetid med bil eller buss til Tromsø er på rundt to og en halv time. Forsvarets virksomhet er av betydelig omfang i Målselv kommune, og tradisjonene for samarbeid mellom Forsvaret og kommunen er lange. Hovedkvarteret til 6. divisjon har sitt hovedkvarter på Heggelia rett sør for Bardufoss sentrum. Avdelingene som holder til på Skjold er 2. bataljon (mekanisert infanteri) og Ingeniørbataljonen. Tidligere lå et av hærens kløvkompanier på Skjold. (Det andre lå på Starum leir). Skjold leir består av seks kaserner som primært huser et kompani hver, befalshybler, garasjeanlegg, depoer, varme og kalde vedlikeholdshaller, administrasjonsbygg for bataljonene, undervisningsbygg, gymsal, messe, velferdsbygg (med kantine, bibliotek og kino), brannstasjon og Skjold tekniske verksted (SKTV). Undervisning og øvelser foregår i nærområdet og i Mauken skytefelt, som ligger drøyt to kilometer vest for leiren, og er kjent for sin utsikt mot fjellet Hattavarre, (1408 moh), som 3. februar 2000 hadde et av norgeshistoriens største snøskred. Det pågår i disse dager arbeid for å binde sammen skytefeltene Mauken og Blåtind i form av en veg. Holmen leir er en nedlagt militærleir for Ingeniørbataljonen med kort gangavstand fra Skjold leir. Her finnes det kaserner, befalsboliger, garasjeanlegg, kapell og messe som Skjold leir disponerer. Området ligger idyllisk til omkretset av elven. Den 5. mars 1986 under Nato-øvelsen «Anchor Express» omkommer 16 ingeniørsoldater fra Holmen leir i et snøskred i Vassdalen. Ulykken er den største enkeltulykken i Brigade Nords historie. Det ble reist et minnesmerke over de døde ved siden av kapellet på Holmen leir.

Avdelinger på Skjold

2. bataljon

- Bataljonsstab
- Mekanisert Infanterikompani A
- Mekanisert Infanterikompani B
- Støttekompani
- Stridsvogn eskadron 1 (holder til på Bardufoss)

Ingeniørbataljonen

- Bataljonsstab
- Bro og oversetningskompani
- Maskinkompani
- ABC-kompani
- Pansret Ingeniørkompani
- Hærens amfibiesenter (plassert ved Gratangen) Kategori:Forsvaret i Troms Kategori:Norske militærleire

Skandinavia

Historisk politisk struktur

Kategori:Skandinavia als:Skandinavien ja:スカンディナヴィア ko:스칸디나비아 simple:Scandinavia zh-min-nan:Skandinavia

Frankrike

Republikken Frankrike (fransk: République française eller France) er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler. Frankrike i Europa strekker seg fra Middelhavet til Nordsjøen, og fra Rhinen til Atlanterhavet. Landet grenser til Andorra, Belgia, Italia, Luxembourg, Monaco, Spania, Sveits og Tyskland. Det oversjøiske departementet Fransk Guyana grenser til Brasil og Surinam. Frankrike er et demokrati organisert som en unitær semi-presidentiell republikk. Det er et industriland med den femte største økonomien i verden (2004). Frankrike var en av grunnleggerne av Den europeiske union og De forente nasjoner. Landet er arealmessig det største i EU. Det er også et av de fem faste medlemmene i FNs sikkerhetsråd og har dermed vetorett, og det er en av de åtte bekreftede statene med atomvåpen.

Historie

Utdypende artikkel: Frankrikes historie Moderne Frankrikes grenser ligger stort sett ved de samme grensene som oldtidens Gallia, befolket av keltiske gallere. Gallia ble erobret av Romerriket i det første århundret f.Kr., og gallerne plukket opp latinsk språk og kultur. Kristendommen slo røtter i det andre og tredje århundre av vår tidsregning. Gallias østgrense langs elven Rhinen ble overkjørt av germanske stammer under folkevandringstiden på 300-tallet, anledet av frankerne som navnet «Frankrike» stammer fra. Bruken av navnet «Frankrike» for den moderne republikken kommer av et føydalsk domene rundt Paris. Tilværelsen som en uavhengig enhet starter med delingen, i 843, av Karl den stores frankiske keiserrike i en østre, en sentral og en vestre del. Den østre delen (som snart ble omgjort til Det hellige romerske rike) var starten på det som senere har blitt Tyskland, den vestre delen på det som nå er Frankrike.

Politikk

Utdypende artikkel: Frankrikes politikk Frankrike er en sekulær republikk med en folkevalgt president, statsminister og lovgivende forsamling. Grunnloven er nedfestet i den såkalte Femte Republikk fra 1958 med Charles de Gaulle som dens første president. Denne kom etter en turbulent periode i etterkrigsårene med stadige regjeringsutskiftninger og to kolonikriger (Indokina og Algerie, den siste varte til Evianfreden i 1962).

Regioner

Utdypende artikkel: Frankrikes regioner Frankrike er delt inn i 22 regioner. Regionene er videre delt inn i 96 departementer. Regionene har liten styringsmakt og fungerer mer som en samling departementer. Departementene er videre delt inn i kommuner.

Demografi

75% av den franske befolkning er katolikker. Frankrikes nest største religion er islam, som praktiseres af ca. 5%. Dernest er det ca. 2 % protestanter og ca. 1% jøder.

Kultur

12 franskmenn har fått Nobelprisen i litteratur.

Geografi

Nobelprisen Mens det franske hovedterritoriet («la Métropole», eller «France métropolitaine») ligger i Vest-Europa, er Frankrike også sammensatt av territorier i Nord-Amerika, Karibien, Sør-Amerika, det vestre og søndre Indiske Hav, Stillehavet og Antarktis (mange land annerkjenner ikke de franske territorialkrav i Antarktis). France métropolitaine strekker seg fra Middelhavet til Nordsjøen, og fra Rhinen til Atlanterhavet; det grenser til Storbritannia, Belgia, Luxembourg, Tyskland, Sveits, Italia, Monaco, Andorra og Spania. Den franske republikken deler også landegrenser med Brasil, Surinam og Nederland. Frankrike består av en rekke forskjellige landskapstyper, fra kystsletter i nord og vest, hvor Frankrike grenser til Nordsjøen og Atlanterhavet, til fjellkjeder i sør (Pyreneene) og sør-øst (Alpene). I de franske alpene finner man Vest-Europas høyeste fjell, Mont Blanc (4810 moh). I området mellom finnes andre hevede regioner som Massif Central eller Vogesene, og omfangsrike elvebasseng rundt elvene Loire, Rhône, Garonne og Seinen.

Språk

Det eneste offisielle språket i Frankrike er fransk. Men flere lokale språk og dialekter som elsassisk, baskisk, bretagnsk, karibisk kreolsk, katalansk, korsikansk, flamsk, franskprovençalske dialekter, gascon, lorrainsk tysk, occitansk og noen oïl-dialekter snakkes nå og da, men mest av eldre mennesker.

Se også

- Rivieraen
- Den franske revolusjon Kategori:Land i Europa Kategori:EU-land Kategori:NATO-land als:Frankreich fiu-vro:Prantsusmaa ja:フランス ko:프랑스 ms:Perancis simple:France th:ประเทศฝรั่งเศส zh-min-nan:Hoat-kok

Norrøn mytologi

Norrøn mytologi er den gudelæren som var utbredt i Norden i førkristen tid.

Skapelsen

I begynnelsen fantes det ingenting. Det eneste som fylte verdensrommet var Kulde og Varme. På den ene siden, i nord, lå Nivlheim, med frost og tåke. På den andre siden, i sør, Muspelheim, et hav av frådende flammer, som voktes av Surt. Mellom dem var det ingenting. Bare et stort, bunnløst svelg, Ginnungagap. Her, i dette veldige tomrommet - midt mellom lys og mørke - skulle alt liv få sin begynnelse, i møtet mellom is og ild. For langsomt begynte isen å smelte, og formet av kulden, men vekket til live av varmen, oppsto det et underlig vesen - et veldig troll. Han var tvekjønnet, og hans navn var Yme. Større kjempe har aldri levet. Der isen smeltet, formet dråpene også et annet vesen - en diger ku: Audhumbla. Melken rant som elver fra de veldige spenene hennes. Slik fant Yme mat. Audhumbla ga seg straks til å slikke de salte, rimslåtte steinene som fantes omkring henne og kjempen. Opp fra en av steinene slikket kua plutselig noen lange hårstrå! Neste dag dukket det frem et hode og et ansikt fra denne stenen. Og tredje dagen greide kua endelig å slikke fri hele kroppen. Det var en mann, stor og vakker. Bure het han - og fra ham stammer gudene, de vi kaller æser. Kjempen Yme fikk barn med seg selv. Mens han lå og sov, begynte han å svette, og frem fra den venstre armhulen hans vokste det plutselig et mannlig og et kvinnelig vesen. Bena til Yme paret seg med hverandre og fødte en sønn med seks hoder; Thrudgelmir, far til Bergelme. Dette er begynnelsen til rimtussenes slekter, jotnene. De forskjellige skapningene fikk etterhvert barn sammen. Odin er sønn av jotundatteren Bestla og Bures sønn Bor. Men det blir stadig flere rimtusser, og de skapte bare uorden og kaos. En dag gjør Odin og brødrene hans – Vilje og Ve - opprør mot Yme og slekten hans. Det blir en veldig kamp. Men Odin og brødrene hans vinner. De dreper kjempen - og en flodbølge av blod skyller over æsenes fiender og drukner dem, alle så nær som to, jotnen Bergelme og hans kone. Fra dette jotunparet, som flykter inn i skodden og gjemmer seg i tåkeheimen, stammer alle senere rimtusseslekter. Også Audhumla - den første kua - må ha blitt vasket over kanten av stupet. For etter dette blodbadet er det ingen som har sett eller hørt noe til henne. Æsene sleper den døde Yme midt ut i Ginnungagap og Legger ham som et lokk over avgrunnen. Blodet hans blir til hav. Kjøttet til land. Knoklene blir til fjell og klipper. Tennene og knuste bensplinter blir til stener og ur. Håret blir til trær og gress. Hjernemassen hans kaster gudene høyt opp i luften. Slik blir skyene til. Hodeskallen settes som en hvelving, og blir til himmelen. Gudene fanget gnister fra Muspellheim og festet dem til hodeskallen, slik fikk vi sol, måne og stjerner. Frem fra liket til Ymer kryper det små mark. Det er opprinnelsen til dvergene, de underjordiske som lever i huler og grotter. Æsene velger fire av dem til å støtte himmelhvelvingen, vokte verdens fire hjørner. Disse dvergene heter: Østre, Vestre, Nordre og Søndre.

Menneskene blir til

En gang Odin, Ve og Vilje går langs stranden, finner de to trestokker som er drevet i land. En ask og en alm. Odin blåser livets pust inn i trestokkene, så de kan puste og leve. Vilje gir dem forstand og bevegelse. Ve gir dem form, tale, hørsel og syn. De gir dem varme og farve. Nå er ikke stokkene bare drivved lenger, men mann og kvinne. De kaller mannen Ask og kvinnen Embla. Fra disse to stammer alle mennesker.

Verdensbilde

Embla Verden i den Norrøne mytologien er rund som en skive. I begynnelsen var alt en urskog og en ødemark. Æsene ryddet plass og skapte steder å være, både for seg selv og menneskene. Midgard kalte de menneskenes hjem - fordi det ligger midt i verden. Og midt i Midgard - for at menneskene ikke skulle kjenne seg alene og forlatt - bygget gudene et mektig sted for seg selv: Åsgard - en veldig gudeborg, beskyttet av tykke murer. For å komme dit må man ri over regnbuen Bifrost. Rundt Midgard ble det reist sterke forsvarsverker - for utenfor, i det ville og ukjente, herjer mørke og uhyggelige krefter. Her - i Utgard og Jotunheim - bor jotner og troll. Slik er alt ordnet: lik årringer i tre. Og ytterst ute - på alle kanter - bølger det store verdenshavet. Her bor også Midgardsormen. Midt i Midgard ligger Åsgard. Og midt i Åsgard har gudene plantet et tre, Yggdrasil. En av røttene ligger i Åsgard, en annen rot er i Jotunheim og en tredje i Nivlheim. Grenene strekker seg så langt ut at de favner hele verden. Yggdrasil er verdens sentrum - og så lenge treet er grønt og frodig, og bærer friske skudd - så lenge vil verden bestå. Ved en kilde i Åsgard lever det tre skjebnegudinner – Urd, Verdande og Skuld. De kalles norner. Nornene kjenner skjebnen til hvert levende vesen og vet hvordan det vil gå med alt og alle. Slutten på verden het Ragnarok.

Guder

- Balder - sønn av Odin og Frigg, den mildeste og vakreste av gudene; ved Lokes list drept av sin bror Hod med en pil av misteltein
- Brage - skaldekunstens gud
- Forsete - sønn av Balder og Nanna – rettferdighetens gud
- Frigg - Odins hustru, er den mektigste av gudinnene. Kjærlighets- og skjebnegudinne
- Frøy - Frøyas bror, fruktbarhetsgud; eier av det magiske skip «Skibladner»
- Frøya - kjærlighetens og fruktbarhetens gudinne
- Gerd - Frøys hustru; av jotunslekt
- Heimdall - gudenes vokter, som foran Ragnarok blåser i sin lur Gjallarhornet
- Hel - dødsrikets gudinne
- Hod - Balders blinde bror
- Idunn - Brages hustru; forvalter de epler som gir gudene evig ungdom
- Loke - æsenes svikefulle følgesvenn; egentlig en jotun men får magiske krefter og blir tatt opp blant æsene etter å ha blandet blod med Odin
- Nanna - Balders hustru
- Njord - vindenes og sjøfartens gud, også fruktbarhetsgud
- Odin - Allfader, gudenes og menneskenes herre; visdommens gud med ravnene Hugin og Munin som speidere; opptar falne krigere til sin bolig Valhall; rir på hesten Sleipner som har åtte ben
- Rån - Æges hustru og havets gudinne
- Sigyn - Lokes hustru
- Siv - Tors hustru
- Skade - Njords hustru
- Skuld - en av de tre nornene
- Tor - sønn av Odin, tordenens gud med hammeren Mjølner, den fremste kriger blant æsene
- Tyr - seierens gud, krigsguden – rår over hvem som skal vinne i strid
- Ull – jaktguden, gud over bueskyting og skigåing. Sønn av Siv, blir dermed Tors stesønn
- Urd - en av de tre nornene
- Vale - Odins sønn og Balders hevner
- Ve - Odins bror
- Verdande - en av de tre nornene
- Vidar - Odins sønn, som ved Ragnarok skal hevne farens død
- Vilje - Odins bror
- Æge - havets gud

Eksterne lenker

- [http://www.heimskringla.no Prosjektet «Norrøne Tekster og Kvad»]
- [http://www.bifrost.no Åsatrufellesskapet Bifrost]
- [http://norsemythology.cybersamurai.net CyberSamurai Encyclopedia - Norrøn mytologi (engelske)] ! Kategori:Utvalgte artikler ja:北欧神話

Æser

Æser (norr. æsir), entallsform Ås (norr. áss) er betegnelsen på gudene i den norrøne mytologien. Troen på æsene kalles derfor ofte Åsatro. Dette er en polyteistisk tro, det vil si at den har mange guder. Man regner med tolv hovedguder i den norrøne mytologien: Odin, Tor, Balder, Vidar, Våle, Brage, Heimdall, Ty, Njord, Frøy, Ull og Forsete. I tillegg regnes av og til skikkelser som Æge og Loke blant æsene. De kvinnelige guddommene i norrønn mytologi kalles åsynjer Ifølge Snorre var æsene fra Asia. Åsatroen sto sterkt i befolkningen, men ble i Norge skjøvet til side for kristendommen av Olav den Hellige. Da hadde prosessen med kristning av Norge foregått noen år allerede, bl.a. ble Kong Håkon Sigurdsson tvangsdøpt av danskekongen, Harald Blåtann. Han ville ikke la seg døpe, og jobbet istedet for å revitalisere åsatroen i Norge. Håkon den gode (Adalsteinsfostre) ble oppfostret i England hos Kong Adalstein. Her levde han 10 år i et kristent miljø. Han forsøkte å innføre kristentroen ved Gulatinget, men mislyktes. Olav Tryggvason brukte mer makt og vold, og tvangsinnførte kristendommen langs hele kysten av Norge, i perioden 995 – 1000. Olav den hellige fullførte kristningen av Norge, med de samme virkemidlene som Olav Trygvason. I 1024 ble kristenretten vedtatt på landstinget på Moster. Kirken ble da knyttet til Kongen, som en statskirke.

Se også:

- Åsynjer Kategori:Norrøn mytologi ja:アース神族

Kategori:Norges historie

Kategori:Historie etter område Historie ko:분류:노르웨이의 역사

Техника - Формула 1

Сейфти-кар – Флагове – Технически регламент – Комисар – Маршал – Стюард – Телеметрия – Стоп-анд-гоу – Тест-пилот – Тракшън-контрол – Въглеродно влакно – Пит-стоп – Дозареждане – Турбулентност – ФОМ – Фалстарт – Шикан – Сликове – Свободни тренировки – Регламент

hotels Amsterdam narty francja �yciorys Aloes piesni

e-mule.pl bicomet krakowanie XP HE picasso2 free Buty wspinaczkowe hotel

:: RELATED NEWS ::

Kozak
De Kozakken (Russisch: enkv. Казак; kazak; meerv. Казаки; Kazaki, Pools: Kozak; meerv. Kozacy) zijn een van oorsprong Slavische groep van volken die na de grote migratie in de Vroege Middeleeuwen zich vestigden in het zuidoosten van Rusland en

H&D
OK Supreme is een historisch Brits motorfietsmerk dat ook onder de namen H&D, OK en Humphries & Dawes bekend was. OK Supreme Humphries & Dawes Ltd., later OK Supreme Motors Ltd., Birmingham (1899-1946). De Firma Humphries & Dawes was al in 1

Flavius
De Flavische dynastie is een dynastie van Romeinse keizers welke van 69 tot 96 aan de macht was. De Flavii (Latijn: blond) waren een rijke Romeinse familie, die tot de patriciërs gerekend werden. De Flavii brachten uiteindelijk drie

Nautilus (programma)
Nautilus is de officiële filemanager (verkenner) van de Gnome desktop. Nautilus is open source software, en werd ontwikkeld door Eazel. Het programma was echter zeer uitgebreid, maar daarom ook langzaam en met fouten. Toen Eazel met de ontwikkeling stopte, is het door vrijwilligers overgenomen, die Nautilus sterk vereenvoudigd hebben. Met Nautilus kunnen bestanden op de

HRD
HRD is de naam van twee historische merken van motorfietsen.

HRD (Wolverhampton)

motorfiets motorfiets :H.R.D. motors Ltd., Wolverhampton, later OK Supreme Motors, Birmingham, The Vincent-HRD Co. Ltd. en Vincent Engineers (Stevenage) Ltd., Stevenage (Japans: 沖縄県 Uchinaguchi: Uchinā)is een Japans eiland in de Oost-Chinese Zee. Het is het hoofdeiland van de Ryukyu-eilanden. De hoofdstad is Naha. Op het eiland zijn Amerikaanse militaire s

Massey
Massey is een historisch merk van motorfietsen. Massey Motor Co., later Massey-Arran Motors, Birmingham en Massey Motor Co. Ltd., Blackburn (1920-1931). Een Engelse fabriek die in elf jaar tijd liefst zeven naamsveranderingen en evenveel adreswijzigingen onderging. Tussen het verhuizen door bouwde men er 172- tot 490 cc machines met Villiers-,

OK
Old Kinderhook verwijst naar het dorpje Kinderhook in de Amerikaanse staat New York. Dat werd in de zeventiende eeuw gesticht als Kinderhoeck (Nieuw-Nederland) en is gekend als de geboorteplaats van de Amerikaanse president Martin van Buren. De naam ligt ook achter een van de theoriën over de herkomst van de wereldwijd gebruikte afkorting O.K. om uit te drukken dat iets in orde is. Old Kinderhook was eerst een mer