- 1. januar – amtene blir omdøpt til fylker, og amtmann blir kalt fylkesmann - 20. juni – Ã…ttetimersdagen blir lovfestet.
- 5. oktober – Ved en folkeavstemning blir det flertall for varig forbud mot produksjon og salg av brennevin og hetvin (forbudet opphevet i henholdsvis 1927 og 1923)
Utdypende artikkel: Norges historie
I vikingtiden fra det 8. århundre til det 11. århundre ble områdene som nå utgjør Norge, gradvis samlet til ett rike. Kong Harald Hårfagre underla seg store deler av fastlands-Norge ved slaget i Hafrsfjord i 870, og etablerte Norges første kongesete på Avaldsnes på Karmøy. Skipsleden mellom Karmøy og fastlandet, kalt Nordvegen, ga Norge navn.
Norske vikinger var dyktige sjøfarere og drev handel med alle land rundt Nordsjøen og bosatte seg også på de britiske og nordatlantiske øyene og på Grønland.
I 995 grunnla kong Olav Tryggvason den første kirka på Moster i Bømlo, og begynte kristningen av landet. I 1024 holdt kong Olav den Hellige og biskop Grimkjell ting på Moster. En regner at hele riket var kristnet ved slaget ved Stiklestad i 1030, der Olav den Hellige falt. Etter en lang periode med borgerkriger ble den arvelige kongemakten konsolidert under Sverreætten. Den norske kongeslekten døde ut i 1387, og landet inngikk i Kalmarunionen med Danmark og Sverige, og etter 1450 fortsatte kongefellesskapet med Danmark alene. Perioden ble i Norge tidligere betegnet som «400-årsnatten», fordi Norge var den svakere part i unionen og ble styrt fra hovedstaden København. Mislykket dansk utenrikspolitikk førte på 1600-tallet til at Norges areal ble betydelig redusert ved tapet av Bohuslän, Jämtland og Härjedalen. Etter at Danmark-Norge ble ledet inn i allianse med Napoleon og dermed ble en av taperne i Napoleonskrigene, førte Kielfreden i 1814 til at Norge ble avstått til kongen av Sverige. Men det lyktes å gi landet en grunnlov den 17. mai1814 og sikre norsk selvstendighet også etter at en kort krig med Sverige tvang Norge inn i en personalunion med Sverige. Den opprinnelige norske overhøyheten over Grønland, Island og Færøyene ble beholdt av Danmark.
Økende norsk misnøye med unionen gjennom 1800-tallet førte til oppløsningen av den norsk-svenske unionen i 1905, bekreftet ved en folkeavstemning. Den norske regjeringen tilbød den norske tronen til den danske prins Carl. Etter en ny folkeavstemning kåret Stortinget ham til konge. Han tok navnet Haakon VII. Den norske kongefamilien tilhører, i likhet med den danske, det nordtyske fyrstehuset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg (en gren av huset Oldenburg).
Norge var nøytralt under 1. verdenskrig, men som et resultat av den tyske invasjonen og okkupasjonen under Andre verdenskrig, ble nordmenn langt mer skeptiske til nøytralitetsprinsippet. Stemningen dreide mot en mer kollektiv sikkerhetsavtale for landet. Norge var en av de underskrivende partene da NATO ble dannet i 1949 og var et av landene som bidro til opprettelsen av FN i 1945. Norge har to ganger stemt imot å bli en del av EU, henholdsvis i 1972 (EU het da EF) og i 1994. Landet har likevel en tilknytning til det europeiske indre markedet gjennom EØS-avtalen, som ble vedtatt i 1994
(Nummer 13 forsvant da Bergen ble innlemmet i Hordaland i 1972.)
Geografi
Utdypende artikkel: Norges geografi, Norges klima, Norges kulturlandskap, Norges skoger
Norges landskap er generelt forrevet og fjellrikt. Kystlinjen på mer enn 20 000 kilometer avbrytes av steile fjorder samt et mangfold av øyer og holmer. Norge er også kjent som midnattssolens land, da landet delvis ligger nord for polarsirkelen. Her går ikke solen under horisonten i en periode om sommeren, og om vinteren er disse områdene i en tilsvarende lang periode uten sollys.
Norge følger Nordatlanteren i hele sin lengde. Tre havområder utgjør kystlinjen; Nordsjøen og dens avstikker Skagerrak i sørvest og sør, Norskehavet i vest og Barentshavet til nordøst. Norges høyeste punkt er Galdhøpiggen med sine 2 469 meter over havet.
Det norske klimaet er temperert, spesielt langs kysten som påvirkes av golfstrømmen i nord til Barentshavet. Norge ligger i en sone hvor polarfronten skaper en vestlig luftstrøm, og dette dominerer vær og klima i stor grad. Klimaet inne i landet er likevel kaldt om vinteren, og i den nordligste delen dominerer mer arktiske forhold.
Økonomi
Utdypende artikkel: Norges økonomi, Norges skoger#Skogbruk
Den norske økonomien bygger på et rikt kapitalistiskvelferdssamfunn, med en kombinasjon av frie markedskrefter og offentlig regulering. Regjeringen kontrollerer vitale områder som den petrokjemiske sektor gjennom store statsselskaper. Landet er rikt på naturressurser; olje, vannkraft, fisk, jordbruk, skogbruk og mineraler. De store naturressursene har samtidig gjort landet sterkt avhengig av internasjonale råvarepriser, særlig oljeprisene. I 1999 utgjorde oljeeksporten 35 % av eksportinntektene. Saudi-Arabia og Russland er de eneste landene som eksporterer mer olje enn Norge.
Den økonomiske veksten var 0,8 % i 1999, 2,7 % i 2000 og 1,3 % i 2001. Det ble igangsatt privatiseringer i 2000, hvor regjeringen solgte 1/3 av det 100 % statseide oljeselskapet Statoil. Norge står utenfor EU etter folkeavstemningene i 1972 og 1994, og er sammen med Island og Liechtenstein en del av det indre marked i EU gjennom EØS-avtalen.
På tross av flere undersøkelser, som viser at nordmenn har den største livskvalitet i verden, er det stadig bekymringer omkring hvor landet vil stå når olje- og gassforsyningene er tømt. En stor del av inntekten ved det nåværende oljesalget er derfor plassert i Statens petroleumsfond, som i sin helhet er investert i utlandet. Verdien av Forvaltningskapitalen i fondet var 1 280 milliarder NOK i november 2005. Bruttonasjonalprodukt i 2002 var 1 547 milliarder NOK.
Demografi
ForvaltningskapitalUtdypende artikkel: Norges demografi
Norges folketall var 4,606 millioner ved årsskiftet 2004/05 og økte i 2004 med 28 900 personer, eller 0,6%. Året før økte det med 25 200 personer. Kjønnsfordelingen er 50,5% kvinner og 49,5% menn. Aldersfordelingen er 19,8% fra 0 til 14 år, 65,4% fra 15 til 64 år, og 14,8% fra 65 år og oppover (estimat 2004, [http://en.wikipedia.org/wiki/Demographics_of_Norway]).
Etnisk sett er størstedelen av befolkningen nordisk / nord-germansk, mens et lite mindretall med tyngdepunkt i nord er samisk eller finsk / kvensk. Samer har status som urfolk, mens skogfinner, kvener, romanifolk (reisende, tatere), roma (sigøynere) og jøder har status som nasjonale minoriteter. De siste par årene har innvandring utgjort mer enn halvparten av befolkningsveksten, og en økende andel av befolkningen er innvandrere; 7,3% pr. 1. januar2003. De største innvandrergruppene er svensker, dansker og pakistanere ([http://www.ssb.no/english/subjects/00/minifakta_en/en/minifakta.pdf]). Utenlandske statsborgere utgjør 4,6% av befolkningen med 213 300 personer. Ser en bort fra de norske og nordiske statsborgerne, var det flest bosatte irakiske, britiske og somaliske statsborgere.
Omkring 86% av befolkningen er medlemmer i den evangelisk-lutherskestatskirken (1. januar 2003: 3 900 062 medlemmer, 85,7% av befolkningen). Andre kristne trossamfunn utgjør cirka 4,5%: Den evangelisk-lutherske frikirken, Den katolske kirken (44 153 medlemmer), pinsemenigheter (46 944 medlemmer), Metodistkirken m.fl.. Blant de ikke-kristne religionene er islam sterkest representert i Norge med ca. 2%: islamske trossamfunn har 75 761 medlemmer. Øvrige religioner har knapt 1%. Human-Etisk Forbund har ca. 1,5% oppslutning (69 652 medlemmer). Pr. 1. januar 2003 er rundt 5% av innbyggerne ikke medlemmer i noe trossamfunn eller noen livssynsorganisasjon som mottar statsstøtte ([http://www.ssb.no/english/subjects/07/02/10/trosamf_en/]).
Språk
Utdypende artikkel: Norsk språk
Det norske språket har idag to offisielle skriftnormaler, bokmål og nynorsk. Disse normeres av Norsk språkråd. Bortsett fra disse to finnes også blant annet de uoffisielle formene samnorsk, høgnorsk, landsmål og riksmål. Majoriteten av den norske befolkningen skriver bokmål, men grensen mellom bokmål og riksmål, på samme måte som landsmål og nynorsk, er flytende. Andelen nynorskbrukere nådde en topp på rundt en tredjedel før krigen, men har i etterkrigstiden vært i jevn tilbakegang og er idag falt til 10-12 prosent. En del av årsaken til nynorskens tilbakegang kan være urbaniseringen og moderniseringen av det norske samfunnet. Andre årsaker kan være den dominerende stillingen riksmål og bokmål tradisjonelt har hatt og fremdeles har. Alle skoleelever er pålagt å lære å skrive begge målformer. Elever med annet morsmål kan imidlertid søke om fritak for vurdering i sidemålet.
- [http://norge.no Norge.no - offisiell regjeringsportal]
- [http://odin.dep.no/ Informasjon fra regjeringen og departementene (ODIN)]
- [http://www.stortinget.no Stortinget]
- [http://www.ssb.no/ Statistisk sentralbyrå]
- [http://www.nb.no/baser/1905/ Nasjonalbiblioteket: Norge, Sverige og unionen]
- [http://www.europe-countries.com Europe Countries]
- [http://www.europe-atlas.com Europe Atlas]
- [http://www.kommunenokkelen.no/ Nøkkelinformasjon om norske kommuner og fylkeskommuner]
- [http://digitalarkivet.uib.no/voyage/ Bilder fra Norge ca. 1840]
Kategori:Land i EuropaKategori:EFTAKategori:MonarkierKategori:NATO-landKategori:Land med vernepliktals:Norwegen
[[got:
Se også Hordaland (avis)
Hordaland er en norsk fylkeskommune, som grenser mot Sogn og Fjordane, Buskerud, Telemark og Rogaland.
Symbolet i Hordaland fylkeskommune sitt fylkesvåpen er to krysslagte økser med en krone over. Våpenet er laget etter et segl funnet etter Olavsgildet på Onarheim i Tysnes kommune.
Hordaland fylke blir i mange sammenhenger delt opp i innlandsdistrikt og kystdistrikt. Innlandsdistriktene er Hardanger og Voss. Kystdistriktene er Sunnhordland, Midthordland og Nordhordland.
Før 1919 var navnet pÃ¥ Hordaland fylke "Søndre Bergenhusamt". Navnet "Hordaland" kommer av folkenavnet Horðar (germansk folkestamme). Horðar er en avledning av av det germanske ordet for skog, harud. "Harudane" betyr dermed skogfolket. Det norske navnet var hordane. Hordane kom til Vestlandet, og bosatte seg mest pÃ¥ Bergenshalvøyen. Navn som Hordnes, Hordvik og Hordamuseet kommer av folket hordane.
Bergen by gikk inn i Hordaland fylke i forbindelse med de store kommunesammenslutningene i 1972. De tidlegere kommunene Bergen, Arna, Fana, Laksevåg og Åsane ble samlet til en kommune som fikk navnet Bergen. Fra samme tid ble det slutt på at Bergen var eget fylke.
Bryggen i Bergen står på UNESCOs liste over verdens kulturarv - Fylkesblomsten for Hordaland er kusymre.
- Fylkessteinen for Hordaland er Koronitt.
- Fylkesfuglen for Hordaland er Kvitryggspetten.
Litteratur
- Brekke, Nils Georg (red): Kulturhistorisk vegbok Hordaland, Bergen 1993.
Eksterne lenker
- [http://www.fylkesmannen.no/fmt_hoved.asp?gid=1166&aid=&tgid=1127&amid=&g1166=x&g1127=x Fylkesmannen i Hordaland]
- [http://hordaland.kulturnett.no/ Kulturnett Hordaland]
- [http://www.miljostatus.no/hordaland/ Miljøstatus i Hordaland]
- [http://www.visithordaland.no/ Turistinformasjon for Hordaland]
- [http://www.hordalandreiseliv.no/visartikkel.asp?id=37 Hordaland Reiseliv]
- [http://www.hordarkiv.hl.no/ Interkommunalt arkiv i Hordaland]
- [http://ho.disnorge.no/kirker/index.htm Kirker i Hordaland fylke]
- [http://www.hordanett.no Hordanett.no]
Kategori:Fylker i Norge
Aust-Agder
Aust-Agder er et fylke i Norge som grenser mot Telemark, Rogaland og Vest-Agder. Kystlinja grenser mot Skagerrak.
Aust-Agder fylke tilsvarer i alt vesentlig det området som inntil 1918 hadde navnet Nedenes amt.
CAU
Die Christian-Albrechts-Universität (CAU) zu Kiel ist die einzige Volluniversität in Schleswig-Holstein. Über 20.000 Studenten werden hier von gut 600 Dozenten ausgebildet,
Synodische Periode
Die synodische Periode oder synodische Umlaufzeit (v. griech.: synodos = Versammlung) ist die Zeit, die ein Himmelskörper zum Wiedererreichen gleicher Elongation benötigt, beispielsweise um von Opposition zu Opposition bzw. Konjunktion zu Konjunktion zu gelangen. Bezugspunkt ist der
Zinnkraut
Der Acker-Schachtelhalm (Equisetum arvense), auch Zinnkraut, Acker-Zinnkraut, Katzenwedel, Schaftheu, Pfannebutzer oder Scheuerkraut genannt, ist eine mehrjährige Pflanze aus der Abteilung der Schachtelhalme (Sphenophyta) und entwicklungsgeschichtlich mit über 400 Millionen Jahren eine sehr alte Pflanzenart.
Beschreibung
Die Pflanze wird überirdisch 10 bis 50 cm hoch und treibt zähe Wurzeln weit verzweigend u
Gallipoli
Der Begriff Gallipoli bezeichnet
- eine türkische Hafenstadt am Ausgang der Dardanellen, der türkische Name ist Gelibolu, siehe Gallipoli (Türkei) - eine langgestreckte Halbinsel, auf der sich die türkische Hafenstadt Gallipoli befindet, siehe Halbinsel Gallipoli - eine italienische Hafenstadt im Golf von Tarent, siehe Gallipoli (Italien) - eine Schlacht im Ersten Weltkrieg, sie
