Sognefjorden er Norges lengste, verdens nest lengste fjord, og Norges dypeste fjord. Den er 204 km lang fra Skjolden til Solund, og 1 308 m på det dypeste. Den ligger sør i Sogn og Fjordane fylke og strekker seg fra foten av Jotunheimen i øst og mot kysten av Vestlandet.
Utdypende artikkel: Norges historie
I vikingtiden fra det 8. århundre til det 11. århundre ble områdene som nå utgjør Norge, gradvis samlet til ett rike. Kong Harald Hårfagre underla seg store deler av fastlands-Norge ved slaget i Hafrsfjord i 870, og etablerte Norges første kongesete på Avaldsnes på Karmøy. Skipsleden mellom Karmøy og fastlandet, kalt Nordvegen, ga Norge navn.
Norske vikinger var dyktige sjøfarere og drev handel med alle land rundt Nordsjøen og bosatte seg også på de britiske og nordatlantiske øyene og på Grønland.
I 995 grunnla kong Olav Tryggvason den første kirka på Moster i Bømlo, og begynte kristningen av landet. I 1024 holdt kong Olav den Hellige og biskop Grimkjell ting på Moster. En regner at hele riket var kristnet ved slaget ved Stiklestad i 1030, der Olav den Hellige falt. Etter en lang periode med borgerkriger ble den arvelige kongemakten konsolidert under Sverreætten. Den norske kongeslekten døde ut i 1387, og landet inngikk i Kalmarunionen med Danmark og Sverige, og etter 1450 fortsatte kongefellesskapet med Danmark alene. Perioden ble i Norge tidligere betegnet som «400-årsnatten», fordi Norge var den svakere part i unionen og ble styrt fra hovedstaden København. Mislykket dansk utenrikspolitikk førte på 1600-tallet til at Norges areal ble betydelig redusert ved tapet av Bohuslän, Jämtland og Härjedalen. Etter at Danmark-Norge ble ledet inn i allianse med Napoleon og dermed ble en av taperne i Napoleonskrigene, førte Kielfreden i 1814 til at Norge ble avstått til kongen av Sverige. Men det lyktes å gi landet en grunnlov den 17. mai1814 og sikre norsk selvstendighet også etter at en kort krig med Sverige tvang Norge inn i en personalunion med Sverige. Den opprinnelige norske overhøyheten over Grønland, Island og Færøyene ble beholdt av Danmark.
Økende norsk misnøye med unionen gjennom 1800-tallet førte til oppløsningen av den norsk-svenske unionen i 1905, bekreftet ved en folkeavstemning. Den norske regjeringen tilbød den norske tronen til den danske prins Carl. Etter en ny folkeavstemning kåret Stortinget ham til konge. Han tok navnet Haakon VII. Den norske kongefamilien tilhører, i likhet med den danske, det nordtyske fyrstehuset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg (en gren av huset Oldenburg).
Norge var nøytralt under 1. verdenskrig, men som et resultat av den tyske invasjonen og okkupasjonen under Andre verdenskrig, ble nordmenn langt mer skeptiske til nøytralitetsprinsippet. Stemningen dreide mot en mer kollektiv sikkerhetsavtale for landet. Norge var en av de underskrivende partene da NATO ble dannet i 1949 og var et av landene som bidro til opprettelsen av FN i 1945. Norge har to ganger stemt imot å bli en del av EU, henholdsvis i 1972 (EU het da EF) og i 1994. Landet har likevel en tilknytning til det europeiske indre markedet gjennom EØS-avtalen, som ble vedtatt i 1994
Politikk
Utdypende artikkel: Norges politiske system
Norge er et konstitusjonelt monarki med et parlamentarisk regjeringssystem. I henhold til Grunnloven fra 1814, er Kongen statsoverhode og velger selv sitt råd, men etter riksrettsdommen i 1884 må imidlertid regjeringen i praksis ha støtte fra et flertall i Stortinget. Kongen er tillagt både lovgivende, dømmende og utøvende makt, og er øverstkommanderende for Forsvaret. Grunnloven gir Kongen vidtrekkende rettigheter, men disse utøves ikke i praksis i dag, og hans funksjon er i hovedsak blitt seremoniell. Statsrådet, eller Regjeringen, består av en statsminister og minst 7 statsråder, utnevnt av Kongen. Kongen kan i teorien utnevne hvem han vil, men velger i praksis alltid den regjeringen Statsministeren foreslår.
Det norske parlamentet, Stortinget, har 169 medlemmer, som velges fra 19 fylker for en 4-årsperiode ut fra et system med proporsjonal representasjon. Etter valget deles Stortinget opp i to kamre; Odelstinget og Lagtinget, som møtes separat eller i plenum, avhengig av dagsorden. Lovforslag fremmes av Odelstinget og vedtas av Lagtinget, eller, ved manglende enighet, av Stortinget i plenum. Påtale i riksrettssaker reises av Odelstinget og bedømmes av Lagtinget. Utover dette behandles Stortingets saker i plenum, etter saksforberedelser i en av 12 ulike fagkomitéer (Justiskomitéen, Finanskomitéen, Næringskomitéen, osv). Stortingets 13. fagkomité heter Kontroll- og konstitusjonskomitéen. I tillegg kommer spesialkomitéen Stortingets utvidede utenrikskomité.
Den særskilte Riksretten behandler anklager om embedsforbrytelser begått av medlemmer fra Stortinget, Regjeringen eller Høyesterett. Denne er meget sjeldent brukt. De regulære rettsinstansene omfatter Høyesterett (18 permanente dommere [pr. 2004] og en justitiarius), lagmannsrettene (Borgarting, Eidsivating, Agder, Gulating, Frostating og Hålogaland), tingrettene og forliksrådene (behandler sivile tvistesaker). I tillegg kommer særdomstoler som Arbeidsretten og Trygderetten. Dommerne ved de regulære rettsinstansene og særdomstolene utnevnes av regjeringen etter innstilling fra justisministeren.
(Nummer 13 forsvant da Bergen ble innlemmet i Hordaland i 1972.)
Geografi
Utdypende artikkel: Norges geografi, Norges klima, Norges kulturlandskap, Norges skoger
Norges landskap er generelt forrevet og fjellrikt. Kystlinjen på mer enn 20 000 kilometer avbrytes av steile fjorder samt et mangfold av øyer og holmer. Norge er også kjent som midnattssolens land, da landet delvis ligger nord for polarsirkelen. Her går ikke solen under horisonten i en periode om sommeren, og om vinteren er disse områdene i en tilsvarende lang periode uten sollys.
Norge følger Nordatlanteren i hele sin lengde. Tre havområder utgjør kystlinjen; Nordsjøen og dens avstikker Skagerrak i sørvest og sør, Norskehavet i vest og Barentshavet til nordøst. Norges høyeste punkt er Galdhøpiggen med sine 2 469 meter over havet.
Det norske klimaet er temperert, spesielt langs kysten som påvirkes av golfstrømmen i nord til Barentshavet. Norge ligger i en sone hvor polarfronten skaper en vestlig luftstrøm, og dette dominerer vær og klima i stor grad. Klimaet inne i landet er likevel kaldt om vinteren, og i den nordligste delen dominerer mer arktiske forhold.
Økonomi
Utdypende artikkel: Norges økonomi, Norges skoger#Skogbruk
Den norske økonomien bygger på et rikt kapitalistiskvelferdssamfunn, med en kombinasjon av frie markedskrefter og offentlig regulering. Regjeringen kontrollerer vitale områder som den petrokjemiske sektor gjennom store statsselskaper. Landet er rikt på naturressurser; olje, vannkraft, fisk, jordbruk, skogbruk og mineraler. De store naturressursene har samtidig gjort landet sterkt avhengig av internasjonale råvarepriser, særlig oljeprisene. I 1999 utgjorde oljeeksporten 35 % av eksportinntektene. Saudi-Arabia og Russland er de eneste landene som eksporterer mer olje enn Norge.
Den økonomiske veksten var 0,8 % i 1999, 2,7 % i 2000 og 1,3 % i 2001. Det ble igangsatt privatiseringer i 2000, hvor regjeringen solgte 1/3 av det 100 % statseide oljeselskapet Statoil. Norge står utenfor EU etter folkeavstemningene i 1972 og 1994, og er sammen med Island og Liechtenstein en del av det indre marked i EU gjennom EØS-avtalen.
På tross av flere undersøkelser, som viser at nordmenn har den største livskvalitet i verden, er det stadig bekymringer omkring hvor landet vil stå når olje- og gassforsyningene er tømt. En stor del av inntekten ved det nåværende oljesalget er derfor plassert i Statens petroleumsfond, som i sin helhet er investert i utlandet. Verdien av Forvaltningskapitalen i fondet var 1 280 milliarder NOK i november 2005. Bruttonasjonalprodukt i 2002 var 1 547 milliarder NOK.
Demografi
ForvaltningskapitalUtdypende artikkel: Norges demografi
Norges folketall var 4,606 millioner ved årsskiftet 2004/05 og økte i 2004 med 28 900 personer, eller 0,6%. Året før økte det med 25 200 personer. Kjønnsfordelingen er 50,5% kvinner og 49,5% menn. Aldersfordelingen er 19,8% fra 0 til 14 år, 65,4% fra 15 til 64 år, og 14,8% fra 65 år og oppover (estimat 2004, [http://en.wikipedia.org/wiki/Demographics_of_Norway]).
Etnisk sett er størstedelen av befolkningen nordisk / nord-germansk, mens et lite mindretall med tyngdepunkt i nord er samisk eller finsk / kvensk. Samer har status som urfolk, mens skogfinner, kvener, romanifolk (reisende, tatere), roma (sigøynere) og jøder har status som nasjonale minoriteter. De siste par årene har innvandring utgjort mer enn halvparten av befolkningsveksten, og en økende andel av befolkningen er innvandrere; 7,3% pr. 1. januar2003. De største innvandrergruppene er svensker, dansker og pakistanere ([http://www.ssb.no/english/subjects/00/minifakta_en/en/minifakta.pdf]). Utenlandske statsborgere utgjør 4,6% av befolkningen med 213 300 personer. Ser en bort fra de norske og nordiske statsborgerne, var det flest bosatte irakiske, britiske og somaliske statsborgere.
Omkring 86% av befolkningen er medlemmer i den evangelisk-lutherskestatskirken (1. januar 2003: 3 900 062 medlemmer, 85,7% av befolkningen). Andre kristne trossamfunn utgjør cirka 4,5%: Den evangelisk-lutherske frikirken, Den katolske kirken (44 153 medlemmer), pinsemenigheter (46 944 medlemmer), Metodistkirken m.fl.. Blant de ikke-kristne religionene er islam sterkest representert i Norge med ca. 2%: islamske trossamfunn har 75 761 medlemmer. Øvrige religioner har knapt 1%. Human-Etisk Forbund har ca. 1,5% oppslutning (69 652 medlemmer). Pr. 1. januar 2003 er rundt 5% av innbyggerne ikke medlemmer i noe trossamfunn eller noen livssynsorganisasjon som mottar statsstøtte ([http://www.ssb.no/english/subjects/07/02/10/trosamf_en/]).
Språk
Utdypende artikkel: Norsk språk
Det norske språket har idag to offisielle skriftnormaler, bokmål og nynorsk. Disse normeres av Norsk språkråd. Bortsett fra disse to finnes også blant annet de uoffisielle formene samnorsk, høgnorsk, landsmål og riksmål. Majoriteten av den norske befolkningen skriver bokmål, men grensen mellom bokmål og riksmål, på samme måte som landsmål og nynorsk, er flytende. Andelen nynorskbrukere nådde en topp på rundt en tredjedel før krigen, men har i etterkrigstiden vært i jevn tilbakegang og er idag falt til 10-12 prosent. En del av årsaken til nynorskens tilbakegang kan være urbaniseringen og moderniseringen av det norske samfunnet. Andre årsaker kan være den dominerende stillingen riksmål og bokmål tradisjonelt har hatt og fremdeles har. Alle skoleelever er pålagt å lære å skrive begge målformer. Elever med annet morsmål kan imidlertid søke om fritak for vurdering i sidemålet.
- [http://norge.no Norge.no - offisiell regjeringsportal]
- [http://odin.dep.no/ Informasjon fra regjeringen og departementene (ODIN)]
- [http://www.stortinget.no Stortinget]
- [http://www.ssb.no/ Statistisk sentralbyrå]
- [http://www.nb.no/baser/1905/ Nasjonalbiblioteket: Norge, Sverige og unionen]
- [http://www.europe-countries.com Europe Countries]
- [http://www.europe-atlas.com Europe Atlas]
- [http://www.kommunenokkelen.no/ Nøkkelinformasjon om norske kommuner og fylkeskommuner]
- [http://digitalarkivet.uib.no/voyage/ Bilder fra Norge ca. 1840]
Kategori:Land i EuropaKategori:EFTAKategori:MonarkierKategori:NATO-landKategori:Land med vernepliktals:Norwegen
[[got:
Sogn og Fjordane strekker seg over 18 634 km² og omfatter de tre gamle fogderiene Sunnfjord, Nordfjord og Sogn. Fylket grenser til Hordaland i sør, Buskerud i sørøst, Oppland i øst og Møre og Romsdal i nord. Fylket har mange store og lange fjorder, som for eksempel Sognefjorden, den lengste fjorden i Norge. I tillegg befinner Jostedalsbreen på hele 487 km² seg her. Det er den største isbreen på det europeiske fastlandet, og er omringet av mindre breer og brearmer.
Eksterne lenker
- [http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/fylkesleksikon/ NRK Sogn og Fjordane sitt fylkesleksikon]
Kategori:Fylker i Norge
Landbruk er et begrep som omfatter ei rekke næringsgreiener der dyrking av jord er grunnleggende for produksjonen. Agrikultur er et omgrep på flere språk for det samme, som oversatt betyr «jorddyrking». Kulturlandskap er et annet begrep som oftest forbindes med jordbruksproduksjon og landbruksvirksomhet. Jordbrukets kulturlandskap forbinder vi da med kommersiell jordbruksvirksomhet, men landbruk omfatter kun en del av kulturlandskapene som er betegnelsen på all menneskepåvirket landskap på jordkloden. I Norge er ca 3% landbruksarealet oppdyrket mark.
Landbruk er i all hovedsak å produsere mat, fôr, næring og fiber ved å dyrke visse planter. I tillegg gjelder det oppdrett av husdyr. Hagebruk, skogbruk og meieribruk er greiner av landbruk. Nye begrep som, «økologisk jordbruk», «nisjeproduksjon», «småskalajordbruk» og «landskapsskjøtsel», har etter hvert fått stor betydning for landbruket.
En person som driv landbruk kan kalles «landbruker», «jordbruker» eller «bonde».
Landbruk og norsk landbrukspolitikk i mellom- og etterkrigstiden
Under og like etter første verdenskrig hadde bønder ennå gode tider.Selskapet Ny Jord drev nå med aktiv bureisning over hele landet, og målsettingen var at brukene skulle være store nok til å leve av.Selskapet var også interessert i å få penere hus, og tok initiativ til arkitektkonkurranse for småbruk. Mange bønder tok opp lån for å investere i nytt utstyr. Da prisene sank og dermed også inntektene, fikk mange problemer med å betale tilbake lån. Det ble tyngre å betale renter og avdrag siden inntektene ble mindre mens gjelda fortsatt var den samme. Bøndene svarte med å øke produksjonen for opprettholde inntektene. Men det gjorde bare vondt verre, for den økte produksjonen bidrog til å presse prisene ytterligere ned. Paripolitikken (aksjemarkedet) gjorde også sitt for å forverre situasjonen, i og med at kurstigning fører til billigere importvarer og lån måtte betales tilbake i dyre parikroner. Mange ble derfor nødt til å tvangsauksjonere, og da var spesielt småbruk mest utsatt. På bakgrunn av krisen på landsbygda ble et nytt politisk parti stiftet i 1920, og fikk allerede ved stortingsvalget påfølgende år 13,1 % oppslutning. Bondepartiet ble et talerør for landbruk og bygdenæring i motgang.
Her hjemme utarbeidet Arbeiderpartiet En treårsplan for Norge på landsmøtet i 1933. Staten skulle investere, underbudsjettere, øke kredittvolumet og låne penger slik at det ble skapt både arbeid og kjøpekraft. Altså skulle staten sette mål og rammer for en treårsperiode. Likhetene med et annen sosialistisk arbeiderprogram, Sovjetunionens femårsplaner, er store.
Etter 2. verdenskrig skjedde en sterk strukturrasjonalisering i jordbruket, først og fremst ved mekanisering, spesialisering og samling av produksjonen i færre og større bruk. Mange gårder ble forlatt, og folk søkte arbeid i industri- og servicenæringen. Over 70 000 bruk ble nedlagt fra 1950 til 1970, og andelen av sysselsatte i jordbruket sank fra 10% til 4,5% i samme periode.
Viktige virkemidler for å øke produktiviteten ble fortsatt husdyrforedling og økende bruk av importert kraftfôr. Utviklingen av NRF-kua (Norsk Rødt Fe) var sentral i dette arbeidet, som resulterte i en kraftig økning av melkeproduksjonen pr. ku. Fra 1946 til 1970 ble denne nesten tredoblet.
Åkerbruket gjennomgikk også en rask modernisering. Økende bruk av kunstgjødsel førte til større og jevnere produksjon. Kjemiske sprøytemidler til bekjempelse av skadedyr og sykdommer ble også stadig sterkere benyttet i 1950- og 1960-årene.
Samtidig foregikk mekaniseringen stadig raskere. Selv om det stadig ble færre bruk, økte antallet traktorer fra 9 730 i 1949 til 133 518 i 1977. Det skjedde også en omfattende planering av åkerarealene for å sikre best mulig utnyttelse av de stadig større maskinene.
Bondepartiet hadde også utarbeidet nye krisetiltak til den sterkt gjeldstyngede landsbygda. Staten skulle få opp fortjenesten på gårdene ved å aktivt stille seg bak tiltak som kunne få opp prisene på til produsentene. Statsminister Movinckel var skeptisk til disse planene. Han mente at bøndenes måte å drive jordbruk på var urasjonelt, de burde bli mer effektive, bruke bedre gjødsel og dyrke bedre kornslag. Slik ville det bli rom for større fortjenester for produsentene. Venstre mente at statlige investeringer i nye prosjekt, som for eksempel nye veier, ville skape arbeid. Høyre på sin side var sterkt i mot en aktiv stat som griper inn med krisetiltak. Middelet mot arbeidsløshet var skattelette som skulle stimulere næringslivet. De økende sosiale motsetningene mellom de borgelige partiene gjør at Bondepartiets stortingsrepresentanter får mer sympati for Arbeiderpartiets kriseprogram. I 1935 inngår de et kriseforlik hvor Bondepartiet vil hjelpe Arbeiderpartiet til regjeringsmakt mot at de setter i verk krisebevilgninger mot den hardt rammede landsbygda. Sammen med Hovedavtalen mellom AFL og NAF utgjorde kriseforliket et viktig skritt i retning av arbeiderbevegelsens tilpasning til det borgelige samfunnet.
På åttitallet kom overgangen fra et sosialdemokratisk styresett til en nyliberalistisk orden klart til syne i samfunnet, blant annet gjennom økt sentralisering av matvareproduksjonen. De fire store dagligvarekjedene i Norge tok etter hvert kontroll over så godt som hele matvaremarkedet, og overskuddet ble i sin helhet investert i sentrale og utenlandske forretningsforetak. Sett fra et kooperativt ståsted burde en del av disse verdiene vært tilbakeført til landbruket, blant annet som bidrag til økonomiske stabilisering, og utvikling av innovativ produksjon og infrastruktur. Slik sett står bøndenes produksjonssamvirke i dag uten noen egentlig kontroll over de verdiene som videreforedling av råvaren representerer i markedet.
Den generelle mangelen på markedsdeltakelse hos bøndene har gjennom årene ført til mangel på markedsinnsikt og markedsforståelse. Den norske bonden inntrådte aldri helt i rollen som «selvstendig markedsaktør». Manglende kunnskap om nye satsingsområder innen verdiutnyttelse og nyskapning har på noen fronter vanskeliggjort omstillingsprosessen i jordbruket. Utfordringene gjenspeiles blant annet i rovdyrkonflikten, gjengroing av verdifulle kulturmarkstyper, marginal utnyttelse av mangfoldet i kulturlandskapene mot turistnæringen, og i mangelen på norskprodusert storfekjøtt. Det er ofte stor avstand mellom partene i konfliktene, og det skaper en vond sirkel der Landbruksforvaltningen ikke lengre kan innfri krav hvor det ikke vises til vilje til omstilling, økt verdiskapning og bærekraftig utvikling.
Landbruksforvaltningens institusjonelle styringsform bidrar også til at den politiske utviklingen går mot mer sentralisering. Grunnen kan være frykten for splittelse innen samvirke (Eks; Tine/Synnøve Finden konflikten/ICA saken), eller at en alt for rask utvikling innen innovativ regional satsing vil øke faren for tap av markedsandeler for flere etablerte samvirkebedrifter.
Noen eksempler på nye satsingsområder som i alt for liten grad utnyttes er småskala jordbruksproduksjon og lokal videreforedling av råvarer, kultur og landskapsturisme (eks. kulturlandskapet som kunnskapsarena, tilrettelagte aktivitetstilbud for "korttidsturismen" (jakt, fiske, aktivitets- og kunnskapssafarier etc.), storfekjøtt/ammeku produksjon i "nær utmark" i norske kulturlandskap, med (differensiert kjøttproduksjon for de forskjellige storferasenes egenskaper). Disse og flere andre innovative satsingsområder representerer i dag enorme verdier som norske bønder og det norske samfunn i stor grad går glipp av.
ja:農業ko:농업simple:Agriculture
Frukt
Frukt er i botanisk henseende spredningsenheten hos blomsterplanter, og hos disse dannes frøene inni en hylse. Hylsene og frøemnene utgjør til sammen en fruktknute. Befruktede frøemner utvikles til små "plantefostre" med opplagsnæring og tette skall, et frø, som er velegnet for spredning. Fruktknuteveggen utvikles samtidig til et spredningsorgan, og dermed oppstår en frukt.
Når det gjelder matlaging sikter vanligvis ordet frukt til plantekost som blir brukt som søt mat, i motsetning til grønnsaker. Botanisk sett er mange av grønnsakene også frukter.
Ulike frukttyper
- Kapsler: Tørre frukter som inneholder mange frø, og som åpner seg ved modning.
- Nøtter: Tørre frukter med bare et frø, og som åpner seg først ved spiring.
- Bær: Dette er mange frø som ligger i et saftig fruktkjøtt dannet av fruktknuteveggen.
- Steinfrukt: Består av et eller noen få frø. Fruktknuteveggen består av to lag. Den ytre veggen danner et saftig lag som vi spiser. Den indre delen er hard og inneholder det ene frøet. Steinfrukt brister først ved spiring.
- "Falske" frukter:
- einebær: bærkongle hvor hylsteret består av tre saftige og sammenvokste kongleskjell.
- jordbær, rogn og dvergmispel: fruktene er utformet som falske frukter, der den saftige og fristende delen er dannet av den oppsvulmende blomsterbunnen, mens den egentlige frukten kan være plassert både utenpå og inni.
Bær er en spredningsmetode for planter. Det brukes som mat for mennesker, mens plantene bruker dem for å spre seg. Alle bær innholder frø. Når for eksempel en fugl spiser et bær, vil den ikke klare å fordøye frøene, og de vil bli sluppet ut med avføringen inntakt. Med det at fugler flyver lange avstander, er dette en effektiv metode til å spre seg over et vidt område med for plantene.
kategori:Biologisimple:Berry
Bergen kommune innførte et parlamentarisk styringssystem juni 2000. Dette tilsvarer det nasjonale styresystemet, med regjeringen som utøvende makt. I Bergen er det byrådet som er den utøvende makthaver. Et parlamentarisk styringssystem gir bystyret kontroll over den utøvende makt (byrådet). Det er flertallet i bystyret som avgjør hvem som skal ha byrådsmakt.
Bystyret er kommunens øverste politiske organ og skal føre tilsyn og kontroll med alt som kommunen er involvert i. Bystyret velger en byregjering (byråd) som er ansvarlig overfor bystyret. Byrådet er avhengig av å ha bystyrets tillit. En rekke ordninger regulerer forholdet mellom bystyret og byrådet.
Bystyret i Bergen består av 67 folkevalgte politikere fra ni forskjellige partier (Høyre, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Rød Valgallianse, Pensjonistpartiet, Venstre og Senterpartiet), samt én uavhengig representant. Herman Friele (H) er ordfører i Bergen og leder bystyrets møter. Sju av bystyrets representanter er heltidspolitikere (kommunalråder).
Bergen kommune valgte 27. oktober 2003 sitt andre byråd. Byrådet i Bergen er utgått av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, med Fremskrittspartiet som støtteparti i bystyret. Byrådet består av fem heltidspolitikere og fire rådgivere fra byrådspartiene. Monica Mæland (H) er byrådsleder.
Bydeler
Kommunen består av bydelene Bergenhus, Årstad, Fyllingsdalen, Laksevåg, Ytrebygda, Fana, Arna og Åsane. I en periode på slutten av 1990-tallet til 2003 var kommunen organisert i bydeler, men denne organisasjonsformen er nå forlatt.
Bergens bydeler, folkemengde pr. 1.1.2005:
- [http://www.bergen-guide.com/ Bergen Guide] Den desidert største guiden om Bergen
- [http://www.bergen.kommune.no/info/ Bergen kommune]
- [http://kulturnett.no/geografisknavigering/geografisknavigering_visning.jsp?fylke=T912941&kommune=T1545433 Kulturnett]
- [http://www.histos.no/bergen/ Bergenskartet]
- [http://ho.disnorge.no/kirker/Bergen/bergen_oversikt.htm Kirker i Bergen]
- [http://www.bt.no/ Bergens Tidende]
- [http://www.ba.no/ BA]
- [http://www.bergenskart.no/ Søkbart kart over Bergen]
- [http://www.bergenskort.com/1900-1916.htm Kort fra Bergen før 1916]
- [http://www.bergenskort.com/1916-1940-etter_bergensbrannen.htm Kort fra Bergen etter 1916]
- [http://www.norphoto.com/r/nor3433.php Bilder fra Bergen]
- [http://www.bymuseet.no/ Bymuseet i Bergen]
- [http://www.kulturnett.no/geografisknavigering/geografisknavigering_visning.jsp?fylke=T912941&kommune=T1545433 Kultur i Bergen på kart] fra Kulturnett.noKategori:Byer i HordalandKategori:Kommuner i HordalandKategori:Hurtigrutens anløpsstederja:ベルゲン
Ich denke oft an Piroschka ist der Titel eines Romans und eines Hörspiels von Hugo Hartung aus dem Jahr 1954. Eine Verfilmung des Stoffes fand 1955 ebenfalls unter diesem Titel statt.
Die 92minütige Literaturverfilmung unter dem Regisseur Kurt Hoffmann wurde zu einer der efolgreichsten deutschen Nachkriegsproduktionen. Er wurde sowohl mit dem Prädikat wertvoll als auch mit dem Filmband in Silber und dem Kritikerpreis (Film) des Verbandes der Deutschen Kritiker e.V. ausgezeichnet. Uraufgeführt wurde er am 29. Dezember 1955 im Kölner Filmtheater Rex am Ring. Die Außenaufnahmen fanden in Belgrad, der Umgebung von Neusatz und Palic, in Subotica, Senta, Horgos und in der ungarischen Puszta statt. (siehe auch den Artikel zu Hódmezővásárhely)
Film
Regisseur des Streifens war Kurt Hoffmann, die Musik komponierte Franz Grothe.
Sowohl Roman und Hörspiel, als auch der Film sind inhaltlich ähnlich und in vielen Teilen sogar gleich:
Andreas, ein in die Jahre gekommener Schriftsteller, erinnert sich bei einer Zugfahrt (nach dem akustischen Signal) an seine Jugendliebe aus Ungarn. Als junger Mann fuhr er 1925 als Austauschstudent mit Studenten auf der Donau nach Budapest. Er verliebte sich auf dem Schiff in eine junge hübsche Frau namens Greta. Mit ihr (und einem geigenspielenden Zigeuner) verbrachte er die Nacht in Budapest. Doch leider mußte er am nächsten Tag zu seiner "Ferienfamilie" in einen entlegenen Ort in der Puszta (Hodmezövasarhelykutasipuszta) und Greta wollte noch ein paar Tage am Balaton verbringen.
Andreas lernt in der Puszta Piroschka, die Tochter des Stationsvorstehers, kennen. Sie verbringen romantische Tage bis eine Karte von Greta eintrifft.
Daraufhin beschließt er zu Greta an den Balaton zu fahren. Piroschka, die vom Inhalt der Karte durch ihre Mutter Bescheid weiß, beschließt Andreas zu folgen und bringt ihn in eine prekäre Lage, als sie mit Greta und ihm zusammentrifft. Als Andreas endlich begreift, für wen sein Herz tatsächlich schlägt, ist es beinahe zu spät. Doch die Komödie besitzt wie in diesem Genre üblich ein Happy End.
Literatur
- Hugo Hartung: Ich denke oft an Piroschka : ein heiterer Roman. - Frankfurt/M. : Ullstein, 1986. - ISBN 3-550-08522-2
- Kurt Wilhelm (Regie): Ich denke oft an Piroschka. - München : Ullstein-Hörverl., 2003. - ISBN 3-550-09092-7 (1 CD, 50 Min.)
Glenmore
A small council estate in South Dublin adjacent to Whitechurch.
While it is claimed that Whitechurch is an impoverished area with many social problems, those with the severe social problems which Whitechurch is infamous are actually from Glenmore. Due to the nonexistent ammenities in Glenmore these so called "knackers" stand outside the Chipshop or local church 24/7.
Glenmore is also the name of a suburban district of the city of Kelowna, British Columbia.
BBC4 in the United Kingdom. In the series, reporter Ben Anderson travelled to all of the countries in the "Axis of evil", Iraq, Iran, and North Korea.
Howitt
One of five halls of residence on campus at Monash UniversityClayton, Howitt Hall is the tallest, standing 12 storeys high, with a good view of the other halls and the university.
History
Howitt Hall is the oldest hall, and was opened in September 1966. The hall is named after Alfred Howitt, a scholar and prominent figur
Intro sequence
An intro sequence is a non-interactive introductory sequence for a computer or video game. They were very often prerendered, hand drawn, or otherwise outside the main game engine. In recent years, sophisticated game engines have been able to render graphics of comparable quality to raytraced sequences, and so modern intro sequences often take place within the game engine (Unreal Tournament), or even as a scripted subsection of the game
![[[Besseggen]] mellom [[Gjende](/no/Bilde%3ABesseggen.jpg){kind=link}
