Home About us Products Services Contact us Bookmark
:: wikimiki.org ::
Sogn Og Fjordane

Sogn og Fjordane

Sogn og Fjordane strekker seg over 18 634 km² og omfatter de tre gamle fogderiene Sunnfjord, Nordfjord og Sogn. Fylket grenser til Hordaland i sør, Buskerud i sørøst, Oppland i øst og Møre og Romsdal i nord. Fylket har mange store og lange fjorder, som for eksempel Sognefjorden, den lengste fjorden i Norge. I tillegg befinner Jostedalsbreen pÃ¥ hele 487 km² seg her. Det er den største isbreen pÃ¥ det europeiske fastlandet, og er omringet av mindre breer og brearmer.

Eksterne lenker


- [http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/fylkesleksikon/ NRK Sogn og Fjordane sitt fylkesleksikon] Kategori:Fylker i Norge

Fogderi

Et fogderi er et distrikt som er underlagt en fogd eller fut. Kategori:Myndigheter

Hordaland

Se ogsÃ¥ Hordaland (avis) Hordaland er en norsk fylkeskommune, som grenser mot Sogn og Fjordane, Buskerud, Telemark og Rogaland. Symbolet i Hordaland fylkeskommune sitt fylkesvÃ¥pen er to krysslagte økser med en krone over. VÃ¥penet er laget etter et segl funnet etter Olavsgildet pÃ¥ Onarheim i Tysnes kommune. Hordaland fylke blir i mange sammenhenger delt opp i innlandsdistrikt og kystdistrikt. Innlandsdistriktene er Hardanger og Voss. Kystdistriktene er Sunnhordland, Midthordland og Nordhordland. Før 1919 var navnet pÃ¥ Hordaland fylke "Søndre Bergenhus amt". Navnet "Hordaland" kommer av folkenavnet Horðar (germansk folkestamme). Horðar er en avledning av av det germanske ordet for skog, harud. "Harudane" betyr dermed skogfolket. Det norske navnet var hordane. Hordane kom til Vestlandet, og bosatte seg mest pÃ¥ Bergenshalvøyen. Navn som Hordnes, Hordvik og Hordamuseet kommer av folket hordane. Bergen by gikk inn i Hordaland fylke i forbindelse med de store kommunesammenslutningene i 1972. De tidlegere kommunene Bergen, Arna, Fana, LaksevÃ¥g og Ã…sane ble samlet til en kommune som fikk navnet Bergen. Fra samme tid ble det slutt pÃ¥ at Bergen var eget fylke. Bryggen i Bergen stÃ¥r pÃ¥ UNESCOs liste over verdens kulturarv
- Fylkesblomsten for Hordaland er kusymre.
- Fylkessteinen for Hordaland er Koronitt.
- Fylkesfuglen for Hordaland er Kvitryggspetten.

Litteratur


- Brekke, Nils Georg (red): Kulturhistorisk vegbok Hordaland, Bergen 1993.

Eksterne lenker


- [http://www.fylkesmannen.no/fmt_hoved.asp?gid=1166&aid=&tgid=1127&amid=&g1166=x&g1127=x Fylkesmannen i Hordaland]
- [http://hordaland.kulturnett.no/ Kulturnett Hordaland]
- [http://www.miljostatus.no/hordaland/ Miljøstatus i Hordaland]
- [http://www.visithordaland.no/ Turistinformasjon for Hordaland]
- [http://www.hordalandreiseliv.no/visartikkel.asp?id=37 Hordaland Reiseliv]
- [http://www.hordarkiv.hl.no/ Interkommunalt arkiv i Hordaland]
- [http://ho.disnorge.no/kirker/index.htm Kirker i Hordaland fylke]
- [http://www.hordanett.no Hordanett.no] Kategori:Fylker i Norge

Oppland

Oppland er et norsk fylke, som grenser mot Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Buskerud, Akershus og Hedmark. Kategori:Fylker i Norge

Sognefjorden

Sognefjorden er Norges lengste, verdens nest lengste fjord, og Norges dypeste fjord. Den er 204 km lang fra Skjolden til Solund, og 1 308 m på det dypeste. Den ligger sør i Sogn og Fjordane fylke og strekker seg fra foten av Jotunheimen i øst og mot kysten av Vestlandet.

Fjordarmer

Sognefjorden har mange fjordarmer. Fra vest mot øst:
- Innløp
  - Sognesjøen
- Sognefjorden
  - Bøfjorden
  - Risnefjorden
  - Ikjefjorden
  - Vadheimsfjorden
  - Fuglesetfjorden
  - Høyangsfjorden
  - LÃ¥nefjorden
  - Finnafjorden
  - Arnafjorden
  - Esefjorden
  - Fjærlandsfjorden
    - Vetlefjorden
  - Sogndalsfjorden
  - Aurlandsfjorden
    - Nærøyfjorden
  - Amlabukt
- Lærdalsfjorden
- Ã…rdalsfjorden
- Lusterfjorden
  - Gaupnefjorden

Samferdsel

Sognefjorden har vært en viktig samferdselsåre fra gammelt av. Den har gjort det mulig å frakte landbruksprodukter, frukt, bær og fisk mellom bygdene i Sogn og Bergen. Det er i dag fire ferjesamband som krysser fjorden:
- Fodnes-Mannheller
- Hella-Vangsnes-Dragsvik
- Lavik-Oppedal
- Ryskjedalsvika-Rutledal-Krakhella Det er daglige ekspressbåtruter fra Sogndal til Bergen og Selje i Nordfjord. kategori:Fjorder i Sogn og Fjordane

Norge

Kongeriket Norge eller Kongeriket Noreg er et nordisk land vest på den skandinaviske halvøy. Til lands grenser Norge mot Sverige i øst, Finland og Russland i nordøst, og til havs mot Danmark i sør og Storbritannia i sørvest. Landet er langt og smalt, og kysten strekker seg langs Nordatlanteren med havområder som Skagerrak, Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet, hvor også Norges kjente fjorder befinner seg. Øya Jan Mayen i nordvest er administrert som en del av fastlandet og grenser til havs mot islandsk farvann. Øygruppen Svalbard er under norsk suverenitet med de begrensninger Svalbardtraktaten setter, men i likhet med Jan Mayen regnes også Svalbard som en del av kongeriket. Bouvetøya i Sydatlanteren er derimot et norsk biland. Norge gjør også krav på Peter 1.s øy i det sørlige Stillehavet og territoriet Dronning Maud Land i Antarktis, men begge disse omfattes av Antarktis-traktaten, som setter alle territoriale krav i Antarktis til side. På grunn av uenighet om delelinjen mellom norsk og russisk territorialfarvann i Barentshavet, finnes det et område som inntil videre blir administrert av begge statene, den såkalte Gråsonen.

Historie

Utdypende artikkel: Norges historie I vikingtiden fra det 8. århundre til det 11. århundre ble områdene som nå utgjør Norge, gradvis samlet til ett rike. Kong Harald Hårfagre underla seg store deler av fastlands-Norge ved slaget i Hafrsfjord i 870, og etablerte Norges første kongesete på Avaldsnes på Karmøy. Skipsleden mellom Karmøy og fastlandet, kalt Nordvegen, ga Norge navn. Norske vikinger var dyktige sjøfarere og drev handel med alle land rundt Nordsjøen og bosatte seg også på de britiske og nordatlantiske øyene og på Grønland. I 995 grunnla kong Olav Tryggvason den første kirka på Moster i Bømlo, og begynte kristningen av landet. I 1024 holdt kong Olav den Hellige og biskop Grimkjell ting på Moster. En regner at hele riket var kristnet ved slaget ved Stiklestad i 1030, der Olav den Hellige falt. Etter en lang periode med borgerkriger ble den arvelige kongemakten konsolidert under Sverreætten. Den norske kongeslekten døde ut i 1387, og landet inngikk i Kalmarunionen med Danmark og Sverige, og etter 1450 fortsatte kongefellesskapet med Danmark alene. Perioden ble i Norge tidligere betegnet som «400-årsnatten», fordi Norge var den svakere part i unionen og ble styrt fra hovedstaden København. Mislykket dansk utenrikspolitikk førte på 1600-tallet til at Norges areal ble betydelig redusert ved tapet av Bohuslän, Jämtland og Härjedalen. Etter at Danmark-Norge ble ledet inn i allianse med Napoleon og dermed ble en av taperne i Napoleonskrigene, førte Kielfreden i 1814 til at Norge ble avstått til kongen av Sverige. Men det lyktes å gi landet en grunnlov den 17. mai 1814 og sikre norsk selvstendighet også etter at en kort krig med Sverige tvang Norge inn i en personalunion med Sverige. Den opprinnelige norske overhøyheten over Grønland, Island og Færøyene ble beholdt av Danmark. Økende norsk misnøye med unionen gjennom 1800-tallet førte til oppløsningen av den norsk-svenske unionen i 1905, bekreftet ved en folkeavstemning. Den norske regjeringen tilbød den norske tronen til den danske prins Carl. Etter en ny folkeavstemning kåret Stortinget ham til konge. Han tok navnet Haakon VII. Den norske kongefamilien tilhører, i likhet med den danske, det nordtyske fyrstehuset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg (en gren av huset Oldenburg). Norge var nøytralt under 1. verdenskrig, men som et resultat av den tyske invasjonen og okkupasjonen under Andre verdenskrig, ble nordmenn langt mer skeptiske til nøytralitetsprinsippet. Stemningen dreide mot en mer kollektiv sikkerhetsavtale for landet. Norge var en av de underskrivende partene da NATO ble dannet i 1949 og var et av landene som bidro til opprettelsen av FN i 1945. Norge har to ganger stemt imot å bli en del av EU, henholdsvis i 1972 (EU het da EF) og i 1994. Landet har likevel en tilknytning til det europeiske indre markedet gjennom EØS-avtalen, som ble vedtatt i 1994

Politikk

Utdypende artikkel: Norges politiske system Norge er et konstitusjonelt monarki med et parlamentarisk regjeringssystem. I henhold til Grunnloven fra 1814, er Kongen statsoverhode og velger selv sitt rÃ¥d, men etter riksrettsdommen i 1884 mÃ¥ imidlertid regjeringen i praksis ha støtte fra et flertall i Stortinget. Kongen er tillagt bÃ¥de lovgivende, dømmende og utøvende makt, og er øverstkommanderende for Forsvaret. Grunnloven gir Kongen vidtrekkende rettigheter, men disse utøves ikke i praksis i dag, og hans funksjon er i hovedsak blitt seremoniell. StatsrÃ¥det, eller Regjeringen, bestÃ¥r av en statsminister og minst 7 statsrÃ¥der, utnevnt av Kongen. Kongen kan i teorien utnevne hvem han vil, men velger i praksis alltid den regjeringen Statsministeren foreslÃ¥r. Det norske parlamentet, Stortinget, har 169 medlemmer, som velges fra 19 fylker for en 4-Ã¥rsperiode ut fra et system med proporsjonal representasjon. Etter valget deles Stortinget opp i to kamre; Odelstinget og Lagtinget, som møtes separat eller i plenum, avhengig av dagsorden. Lovforslag fremmes av Odelstinget og vedtas av Lagtinget, eller, ved manglende enighet, av Stortinget i plenum. PÃ¥tale i riksrettssaker reises av Odelstinget og bedømmes av Lagtinget. Utover dette behandles Stortingets saker i plenum, etter saksforberedelser i en av 12 ulike fagkomitéer (Justiskomitéen, Finanskomitéen, Næringskomitéen, osv). Stortingets 13. fagkomité heter Kontroll- og konstitusjonskomitéen. I tillegg kommer spesialkomitéen Stortingets utvidede utenrikskomité. Den særskilte Riksretten behandler anklager om embedsforbrytelser begÃ¥tt av medlemmer fra Stortinget, Regjeringen eller Høyesterett. Denne er meget sjeldent brukt. De regulære rettsinstansene omfatter Høyesterett (18 permanente dommere [pr. 2004] og en justitiarius), lagmannsrettene (Borgarting, Eidsivating, Agder, Gulating, Frostating og HÃ¥logaland), tingrettene og forliksrÃ¥dene (behandler sivile tvistesaker). I tillegg kommer særdomstoler som Arbeidsretten og Trygderetten. Dommerne ved de regulære rettsinstansene og særdomstolene utnevnes av regjeringen etter innstilling fra justisministeren.

Fylker

Utdypende artikkel: Norges fylker Norges fylker Norge er delt opp i 19 fylker og 433 kommuner:
  1. Østfold
  2. Akershus
  3. Oslo
  4. Hedmark
  5. Oppland
  6. Buskerud
  7. Vestfold
  8. Telemark
  9. Aust-Agder
  10. Vest-Agder
  11. Rogaland
  12. Hordaland
  13. Sogn og Fjordane
  14. Møre og Romsdal
  15. Sør-Trøndelag
  16. Nord-Trøndelag
  17. Nordland
  18. Troms
  19. Finnmark
(Nummer 13 forsvant da Bergen ble innlemmet i Hordaland i 1972.)

Geografi

Utdypende artikkel: Norges geografi, Norges klima, Norges kulturlandskap, Norges skoger Norges landskap er generelt forrevet og fjellrikt. Kystlinjen pÃ¥ mer enn 20 000 kilometer avbrytes av steile fjorder samt et mangfold av øyer og holmer. Norge er ogsÃ¥ kjent som midnattssolens land, da landet delvis ligger nord for polarsirkelen. Her gÃ¥r ikke solen under horisonten i en periode om sommeren, og om vinteren er disse omrÃ¥dene i en tilsvarende lang periode uten sollys. Norge følger Nordatlanteren i hele sin lengde. Tre havomrÃ¥der utgjør kystlinjen; Nordsjøen og dens avstikker Skagerrak i sørvest og sør, Norskehavet i vest og Barentshavet til nordøst. Norges høyeste punkt er Galdhøpiggen med sine 2 469 meter over havet. Det norske klimaet er temperert, spesielt langs kysten som pÃ¥virkes av golfstrømmen i nord til Barentshavet. Norge ligger i en sone hvor polarfronten skaper en vestlig luftstrøm, og dette dominerer vær og klima i stor grad. Klimaet inne i landet er likevel kaldt om vinteren, og i den nordligste delen dominerer mer arktiske forhold.

Økonomi

Utdypende artikkel: Norges økonomi, Norges skoger#Skogbruk Den norske økonomien bygger pÃ¥ et rikt kapitalistisk velferdssamfunn, med en kombinasjon av frie markedskrefter og offentlig regulering. Regjeringen kontrollerer vitale omrÃ¥der som den petrokjemiske sektor gjennom store statsselskaper. Landet er rikt pÃ¥ naturressurser; olje, vannkraft, fisk, jordbruk, skogbruk og mineraler. De store naturressursene har samtidig gjort landet sterkt avhengig av internasjonale rÃ¥varepriser, særlig oljeprisene. I 1999 utgjorde oljeeksporten 35 % av eksportinntektene. Saudi-Arabia og Russland er de eneste landene som eksporterer mer olje enn Norge. Den økonomiske veksten var 0,8 % i 1999, 2,7 % i 2000 og 1,3 % i 2001. Det ble igangsatt privatiseringer i 2000, hvor regjeringen solgte 1/3 av det 100 % statseide oljeselskapet Statoil. Norge stÃ¥r utenfor EU etter folkeavstemningene i 1972 og 1994, og er sammen med Island og Liechtenstein en del av det indre marked i EU gjennom EØS-avtalen. PÃ¥ tross av flere undersøkelser, som viser at nordmenn har den største livskvalitet i verden, er det stadig bekymringer omkring hvor landet vil stÃ¥ nÃ¥r olje- og gassforsyningene er tømt. En stor del av inntekten ved det nÃ¥værende oljesalget er derfor plassert i Statens petroleumsfond, som i sin helhet er investert i utlandet. Verdien av Forvaltningskapitalen i fondet var 1 280 milliarder NOK i november 2005. Bruttonasjonalprodukt i 2002 var 1 547 milliarder NOK.

Demografi

Forvaltningskapital Utdypende artikkel: Norges demografi Norges folketall var 4,606 millioner ved Ã¥rsskiftet 2004/05 og økte i 2004 med 28 900 personer, eller 0,6%. Ã…ret før økte det med 25 200 personer. Kjønnsfordelingen er 50,5% kvinner og 49,5% menn. Aldersfordelingen er 19,8% fra 0 til 14 Ã¥r, 65,4% fra 15 til 64 Ã¥r, og 14,8% fra 65 Ã¥r og oppover (estimat 2004, [http://en.wikipedia.org/wiki/Demographics_of_Norway]). Etnisk sett er størstedelen av befolkningen nordisk / nord-germansk, mens et lite mindretall med tyngdepunkt i nord er samisk eller finsk / kvensk. Samer har status som urfolk, mens skogfinner, kvener, romanifolk (reisende, tatere), roma (sigøynere) og jøder har status som nasjonale minoriteter. De siste par Ã¥rene har innvandring utgjort mer enn halvparten av befolkningsveksten, og en økende andel av befolkningen er innvandrere; 7,3% pr. 1. januar 2003. De største innvandrergruppene er svensker, dansker og pakistanere ([http://www.ssb.no/english/subjects/00/minifakta_en/en/minifakta.pdf]). Utenlandske statsborgere utgjør 4,6% av befolkningen med 213 300 personer. Ser en bort fra de norske og nordiske statsborgerne, var det flest bosatte irakiske, britiske og somaliske statsborgere. Omkring 86% av befolkningen er medlemmer i den evangelisk-lutherske statskirken (1. januar 2003: 3 900 062 medlemmer, 85,7% av befolkningen). Andre kristne trossamfunn utgjør cirka 4,5%: Den evangelisk-lutherske frikirken, Den katolske kirken (44 153 medlemmer), pinsemenigheter (46 944 medlemmer), Metodistkirken m.fl.. Blant de ikke-kristne religionene er islam sterkest representert i Norge med ca. 2%: islamske trossamfunn har 75 761 medlemmer. Øvrige religioner har knapt 1%. Human-Etisk Forbund har ca. 1,5% oppslutning (69 652 medlemmer). Pr. 1. januar 2003 er rundt 5% av innbyggerne ikke medlemmer i noe trossamfunn eller noen livssynsorganisasjon som mottar statsstøtte ([http://www.ssb.no/english/subjects/07/02/10/trosamf_en/]).

Språk

Utdypende artikkel: Norsk sprÃ¥k Det norske sprÃ¥ket har idag to offisielle skriftnormaler, bokmÃ¥l og nynorsk. Disse normeres av Norsk sprÃ¥krÃ¥d. Bortsett fra disse to finnes ogsÃ¥ blant annet de uoffisielle formene samnorsk, høgnorsk, landsmÃ¥l og riksmÃ¥l. Majoriteten av den norske befolkningen skriver bokmÃ¥l, men grensen mellom bokmÃ¥l og riksmÃ¥l, pÃ¥ samme mÃ¥te som landsmÃ¥l og nynorsk, er flytende. Andelen nynorskbrukere nÃ¥dde en topp pÃ¥ rundt en tredjedel før krigen, men har i etterkrigstiden vært i jevn tilbakegang og er idag falt til 10-12 prosent. En del av Ã¥rsaken til nynorskens tilbakegang kan være urbaniseringen og moderniseringen av det norske samfunnet. Andre Ã¥rsaker kan være den dominerende stillingen riksmÃ¥l og bokmÃ¥l tradisjonelt har hatt og fremdeles har. Alle skoleelever er pÃ¥lagt Ã¥ lære Ã¥ skrive begge mÃ¥lformer. Elever med annet morsmÃ¥l kan imidlertid søke om fritak for vurdering i sidemÃ¥let.

Kultur

Utdypende artikkel: Norges kultur, Norges litteratur Kjente nordmenn inkluderer blant andre forfatterne Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen, Knut Hamsun og Sigrid Undset, eventyrerne Leiv Eiriksson, Roald Amundsen, Thor Heyerdahl, Helge Ingstad og Fridtjof Nansen, den ekspresjonistiske maleren Edvard Munch, komponisten Edvard Grieg, politikerne Trygve Lie, Gro Harlem Brundtland og Vidkun Quisling, matematikeren Niels Henrik Abel og idrettsutøverne Sonja Henie, Grete Waitz og Johann Olav Koss.

Internasjonal pressefrihet


- [http://www.rsf.org/article.php3?id_article=4116 Pressefrihetsindeks:] Rangert som nr. 1 blant 139 land.

Øvrige emner


- Norges arkitektur
- Liste over nordmenn
- Norges samferdsel og kommunikasjon
- Norges forsvar
- Norges folk
- Norges natur
- Norges transport
- Norges turisme
- Norges utenriksforhold
- Liste over norske aviser
- Liste over Norges monarker
- Samer
- Norske katastrofer og store ulykker
- Norske nasjonalsymboler

Se også


- Verdens land

Eksterne lenker


- [http://norge.no Norge.no - offisiell regjeringsportal]
- [http://odin.dep.no/ Informasjon fra regjeringen og departementene (ODIN)]
- [http://www.stortinget.no Stortinget]
- [http://www.ssb.no/ Statistisk sentralbyrå]
- [http://www.nb.no/baser/1905/ Nasjonalbiblioteket: Norge, Sverige og unionen]
- [http://www.europe-countries.com Europe Countries]
- [http://www.europe-atlas.com Europe Atlas]
- [http://www.kommunenokkelen.no/ Nøkkelinformasjon om norske kommuner og fylkeskommuner]
- [http://digitalarkivet.uib.no/voyage/ Bilder fra Norge ca. 1840] Kategori:Land i Europa Kategori:EFTA Kategori:Monarkier Kategori:NATO-land Kategori:Land med verneplikt als:Norwegen [[got:

Jostedalsbreen

Jostedalsbreen er den største isbreen pÃ¥ det europeiske fastlandet. Den ligger i Sogn og Fjordane fylke. Isbreen dekker et areal pÃ¥ 487 km² og ligger i kommunene Luster, Balestrand, Jølster og Stryn. Det høyeste fjellet nær breen er LodalskÃ¥pa 2083 moh. Jostedalsbreen nasjonalpark ble opprettet i 1991 og dekker et areal pÃ¥ 1310 km². Jostedalsbreen er den største fastlandsisen i Europa, med et samlet areal pÃ¥ over 480 km². Det høyeste punktet ligger 1957 og heter Høgeste Breakulen. Det laveste punktet er Nigardsbreen, ca. 300 meter over havet. PÃ¥ det tykkeste er breen ca. 600 meter. Jostedalsbreen strekker seg over et stort platÃ¥ i over 1600 meters høyde. I løpet av et Ã¥r kan det falle 12–15 meter med snø, til og med pÃ¥ sommeren. Snøen blir pakket i stadig tynnere lag, og blir omdannet til is pÃ¥grunn av trykket. Jostedalsbreen har en sammenhengende lengde pÃ¥ vel 60 km og dekker nesten halvparten av en nasjonalpark.

Eksterne lenker


- [http://www.jostedal.no/ Jostedalen]
- [http://www.briksdalsbre.no/ Briksdalsbreen]
- [http://www3.dirnat.no/nasjonalparker/ Direktoratet for naturforvaltning - nasjonalparker] Kategori:Breer i Norge Kategori:Sogn og Fjordanes geografi

Isbre

, Meløy, Nordland]] Nordland En isbre er en masse av snø og is som i hovedsak ligger pÃ¥ land, og som er i bevegelse. Denne definisjonen kommer fra den svenske glasiologen Hans Wilhelmsson Ahlmann. En fordel med denne definisjonen er at den skiller isbreer fra snøfonner som mer eller mindre tilfeldig har blitt liggende igjen fra Ã¥ret før. Den største isbreen i Norge (og pÃ¥ det europeiske kontinent) er Jostedalsbreen. PÃ¥ verdensbasis er det ca. 80 000 isbreer, men antallet er synkende pÃ¥ grunn av den globale oppvarming.En isbre blir dannet ved at det faller mer snø pÃ¥ et sted en det smelter flere Ã¥r pÃ¥ rad. I Norge er det per i dag ca 1600 isbreer. Den ble dannet under bronsealderen for 2500 Ã¥r siden. En bre er delt opp i to soner. Den ene sonen er næringsomrÃ¥det. Her faller det mer snø enn det smelter, den andre sonene er avsmeltingsomrÃ¥det. Her smelter det mer snø enn det faller. Skille der det smelter like mye som det faller kalles likevektslinja. Forholdet mellom mengden snø som faller og mengden snø som smelter kalles massebalansen. Smeltevannet renner ofte ut gjennom en tunnel nederst pÃ¥ breen. Utgangen til tunnelen kalles breporten. De 4 viktigste bretypene er: #Botnbre #PlatÃ¥bre #Dalbre #Innlandsis En botnbre ligger i en skÃ¥lformet forsenkning i en fjellside. Det er breen selv som har erodert ut skÃ¥len den ligger i. Dette er den vanligste bretypen. En platÃ¥bre er en stor bre som ligger oppÃ¥ et fjellplatÃ¥. En platÃ¥bre bestÃ¥r ofte av mange mindre breer som har smeltet sammen. Den har ofte ogsÃ¥ utløpere som er dalbreer. Et eksempel pÃ¥ en platÃ¥bre er Jostedalsbreen. En dalbre er ofte en utløper fra en platÃ¥bre. Denne slynger seg nedover en dal som ligger under platÃ¥breen. Et eksempel pÃ¥ en dalbre er Nigardsbreen. Den er en utløper fra Jostedalsbreen. Innlandsis er den største typen bre. I lengre perioder med mye kulde kan en platÃ¥bre vokse seg stor, og dekke et hekt kontinent. Eksempler pÃ¥ innlandsis i dag er Antarktis og Grønnland. NÃ¥r breer eroderer kan de skape alpine landformer.

Se også


- Liste over norske isbreer Kategori:Geologi

Kategori:Fylker i Norge

Kategori:Norge Norge

Category:Rae & Christian albums

This category shows albums released by Rae & Christian. Category:Albums by artist

BIELIZNA programy hotels Amsterdam reykjavik hotels Lektury










































:: RELATED NEWS ::
Walter Lassally
Walter Lassally (
- 18. Dezember 1926 in Berlin) ist ein deutscher Kameramann.

Leben

In Berlin betrieb sein Vater eine kleine Firma, die sich auf die Herstellung von Industriefilmen spezialisiert hatte. Seine deutsche Kindheit endete plötzlich, als er 1939 im Alter von dreizehn Jahren mit seiner Familie vor den Naz
Odenholl
Odenholl ist eine Ortschaft in Hückeswagen im Oberbergischen Kreis im Regierungsbezirk Köln in Nordrhein-Westfalen (Deutschland).

Lage und Verkehrsanbindung

Odenholl liegt im südwestlichen Hückeswagen unmittelbar an der Grenze zu Wipperfürth. Nachbarorte sind Read More...
Bundesstraße 183 a
Die Bundesstraße 183a (Abkürzung: B 183a) ist eine deutsche Bundesstraße in den Bundesländern Sachsen-Anhalt und Sachsen.

Überblick


- Länge: 29 km
- Anfangspunkt: Brehna
- Endpunkt: Bad Düben

Verlauf

<
Bundesstraße 243 a
Die Bundesstraße 243a in Deutschland zweigt in Bockenem von der Bundesstraße B 243 in östlicher Richtung ab und führt als Autobahnzubringer zur Anschlussstelle 65 Bockenem der Autobahn A 7. Siehe auch: Liste der Bundesstraßen in Deutschland
Bundesstraße 246 a
Die Bundesstraße 246a in Sachsen-Anhalt führt in einem halbkreisförmigen Bogen östlich, südlich und westlich um die Landeshauptstadt Magdeburg herum, sie beginnt in
- Burg an der Bundesstraße 1 und führt über
- Möckern
  - Kreuzung mit der BundesstraÃ
Fritz Sotke
Fritz Sotke (
- 1902; † 1970) war ein deutsch-nationaler Literat. Sotke schrieb solch pathetisch aufgeladene, lyrisch-archaische Lieder wie, "Wir sind des Geyers schwarze Haufen" (Melodie) und "Wilde Gesellen vom Sturmwind durchweht". Er stellte den Refrain eben dieses Liedes später als Titel für das berüchtigte Liederbuch der Hitler-Jugend zur Verfügung. Er selbst war HJ-Führer. Sotke, Fritz
Böhmischer Winkel
Der Böhmische Winkel ist ein kleines Gebiet im Westen der historischen Grafschaft Glatz, das - im Gegensatz zum deutsch besiedelten Rest der Grafschaft - überwiegend tschechischsprachig war. Er befand sich direkt an der Grenze zu Böhmen in der Umgebung des Kurortes Bad Kudowa. Der Böhmische Winkel ist nicht identisch mit der sog. Böhmischen Seite des ehemaligen Hummelbezirkes. Zum Böhmischen Winkel gehörte nur das Kirchspi
Linux Radio
Bei RadioTux handelt es sich um eine Radiosendung welche im Internet zum Download angeboten wird. In ihr werden diverse aktuelle Themen rund um das Betriebssystem Linux behandelt. Auch Interviews mit Personen aus dem Umfeld von Linux sind oft in den Sendungen zu hören; so z.B.
X-Perience
Matthias Uhle, Claudia Uhle und Alexander Kaiser sind die drei Künstler, die hinter dem Projekt X-Perience stehen. Die erste gemeinsame Band der beiden Berliner Mathias Uhle und Alexander Kaiser, Metropolis, war recht erfolglos. Später reifte in den Köpfen der beiden Musiker eine Vision, wie ihr künftiges musikalisches Kostüm aussehen soll. Popmusik, verbunden mit einer Prise Ethno.
People's Front for the Liberation of Palestine
Die Volksfront zur Befreiung Palästinas ( al-Dschabha asch-schaʿbiyya li-tahrīr Filastīn), engl. Popular Front for the Liberation of Palestine, allgemein als PFLP abgekürzt) ist eine seit den 1970er Jahren aktive marxistisch-leninistische, militante Palästinenserorganisation, die vor allem durch ihre Rolle im