:: wikimiki.org ::

Norge

Norge

Kongeriket Norge eller Kongeriket Noreg er et nordisk land vest på den skandinaviske halvøy. Til lands grenser Norge mot Sverige i øst, Finland og Russland i nordøst, og til havs mot Danmark i sør og Storbritannia i sørvest. Landet er langt og smalt, og kysten strekker seg langs Nordatlanteren med havområder som Skagerrak, Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet, hvor også Norges kjente fjorder befinner seg. Øya Jan Mayen i nordvest er administrert som en del av fastlandet og grenser til havs mot islandsk farvann. Øygruppen Svalbard er under norsk suverenitet med de begrensninger Svalbardtraktaten setter, men i likhet med Jan Mayen regnes også Svalbard som en del av kongeriket. Bouvetøya i Sydatlanteren er derimot et norsk biland. Norge gjør også krav på Peter 1.s øy i det sørlige Stillehavet og territoriet Dronning Maud Land i Antarktis, men begge disse omfattes av Antarktis-traktaten, som setter alle territoriale krav i Antarktis til side. På grunn av uenighet om delelinjen mellom norsk og russisk territorialfarvann i Barentshavet, finnes det et område som inntil videre blir administrert av begge statene, den såkalte Gråsonen.

Historie

Utdypende artikkel: Norges historie I vikingtiden fra det 8. århundre til det 11. århundre ble områdene som nå utgjør Norge, gradvis samlet til ett rike. Kong Harald Hårfagre underla seg store deler av fastlands-Norge ved slaget i Hafrsfjord i 870, og etablerte Norges første kongesete på Avaldsnes på Karmøy. Skipsleden mellom Karmøy og fastlandet, kalt Nordvegen, ga Norge navn. Norske vikinger var dyktige sjøfarere og drev handel med alle land rundt Nordsjøen og bosatte seg også på de britiske og nordatlantiske øyene og på Grønland. I 995 grunnla kong Olav Tryggvason den første kirka på Moster i Bømlo, og begynte kristningen av landet. I 1024 holdt kong Olav den Hellige og biskop Grimkjell ting på Moster. En regner at hele riket var kristnet ved slaget ved Stiklestad i 1030, der Olav den Hellige falt. Etter en lang periode med borgerkriger ble den arvelige kongemakten konsolidert under Sverreætten. Den norske kongeslekten døde ut i 1387, og landet inngikk i Kalmarunionen med Danmark og Sverige, og etter 1450 fortsatte kongefellesskapet med Danmark alene. Perioden ble i Norge tidligere betegnet som «400-årsnatten», fordi Norge var den svakere part i unionen og ble styrt fra hovedstaden København. Mislykket dansk utenrikspolitikk førte på 1600-tallet til at Norges areal ble betydelig redusert ved tapet av Bohuslän, Jämtland og Härjedalen. Etter at Danmark-Norge ble ledet inn i allianse med Napoleon og dermed ble en av taperne i Napoleonskrigene, førte Kielfreden i 1814 til at Norge ble avstått til kongen av Sverige. Men det lyktes å gi landet en grunnlov den 17. mai 1814 og sikre norsk selvstendighet også etter at en kort krig med Sverige tvang Norge inn i en personalunion med Sverige. Den opprinnelige norske overhøyheten over Grønland, Island og Færøyene ble beholdt av Danmark. Økende norsk misnøye med unionen gjennom 1800-tallet førte til oppløsningen av den norsk-svenske unionen i 1905, bekreftet ved en folkeavstemning. Den norske regjeringen tilbød den norske tronen til den danske prins Carl. Etter en ny folkeavstemning kåret Stortinget ham til konge. Han tok navnet Haakon VII. Den norske kongefamilien tilhører, i likhet med den danske, det nordtyske fyrstehuset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg (en gren av huset Oldenburg). Norge var nøytralt under 1. verdenskrig, men som et resultat av den tyske invasjonen og okkupasjonen under Andre verdenskrig, ble nordmenn langt mer skeptiske til nøytralitetsprinsippet. Stemningen dreide mot en mer kollektiv sikkerhetsavtale for landet. Norge var en av de underskrivende partene da NATO ble dannet i 1949 og var et av landene som bidro til opprettelsen av FN i 1945. Norge har to ganger stemt imot å bli en del av EU, henholdsvis i 1972 (EU het da EF) og i 1994. Landet har likevel en tilknytning til det europeiske indre markedet gjennom EØS-avtalen, som ble vedtatt i 1994

Politikk

Utdypende artikkel: Norges politiske system Norge er et konstitusjonelt monarki med et parlamentarisk regjeringssystem. I henhold til Grunnloven fra 1814, er Kongen statsoverhode og velger selv sitt råd, men etter riksrettsdommen i 1884 må imidlertid regjeringen i praksis ha støtte fra et flertall i Stortinget. Kongen er tillagt både lovgivende, dømmende og utøvende makt, og er øverstkommanderende for Forsvaret. Grunnloven gir Kongen vidtrekkende rettigheter, men disse utøves ikke i praksis i dag, og hans funksjon er i hovedsak blitt seremoniell. Statsrådet, eller Regjeringen, består av en statsminister og minst 7 statsråder, utnevnt av Kongen. Kongen kan i teorien utnevne hvem han vil, men velger i praksis alltid den regjeringen Statsministeren foreslår. Det norske parlamentet, Stortinget, har 169 medlemmer, som velges fra 19 fylker for en 4-årsperiode ut fra et system med proporsjonal representasjon. Etter valget deles Stortinget opp i to kamre; Odelstinget og Lagtinget, som møtes separat eller i plenum, avhengig av dagsorden. Lovforslag fremmes av Odelstinget og vedtas av Lagtinget, eller, ved manglende enighet, av Stortinget i plenum. Påtale i riksrettssaker reises av Odelstinget og bedømmes av Lagtinget. Utover dette behandles Stortingets saker i plenum, etter saksforberedelser i en av 12 ulike fagkomitéer (Justiskomitéen, Finanskomitéen, Næringskomitéen, osv). Stortingets 13. fagkomité heter Kontroll- og konstitusjonskomitéen. I tillegg kommer spesialkomitéen Stortingets utvidede utenrikskomité. Den særskilte Riksretten behandler anklager om embedsforbrytelser begått av medlemmer fra Stortinget, Regjeringen eller Høyesterett. Denne er meget sjeldent brukt. De regulære rettsinstansene omfatter Høyesterett (18 permanente dommere [pr. 2004] og en justitiarius), lagmannsrettene (Borgarting, Eidsivating, Agder, Gulating, Frostating og Hålogaland), tingrettene og forliksrådene (behandler sivile tvistesaker). I tillegg kommer særdomstoler som Arbeidsretten og Trygderetten. Dommerne ved de regulære rettsinstansene og særdomstolene utnevnes av regjeringen etter innstilling fra justisministeren.

Fylker

Utdypende artikkel: Norges fylker Norges fylker Norge er delt opp i 19 fylker og 433 kommuner:

(Nummer 13 forsvant da Bergen ble innlemmet i Hordaland i 1972.)

Geografi

Utdypende artikkel: Norges geografi, Norges klima, Norges kulturlandskap, Norges skoger Norges landskap er generelt forrevet og fjellrikt. Kystlinjen på mer enn 20 000 kilometer avbrytes av steile fjorder samt et mangfold av øyer og holmer. Norge er også kjent som midnattssolens land, da landet delvis ligger nord for polarsirkelen. Her går ikke solen under horisonten i en periode om sommeren, og om vinteren er disse områdene i en tilsvarende lang periode uten sollys. Norge følger Nordatlanteren i hele sin lengde. Tre havområder utgjør kystlinjen; Nordsjøen og dens avstikker Skagerrak i sørvest og sør, Norskehavet i vest og Barentshavet til nordøst. Norges høyeste punkt er Galdhøpiggen med sine 2 469 meter over havet. Det norske klimaet er temperert, spesielt langs kysten som påvirkes av golfstrømmen i nord til Barentshavet. Norge ligger i en sone hvor polarfronten skaper en vestlig luftstrøm, og dette dominerer vær og klima i stor grad. Klimaet inne i landet er likevel kaldt om vinteren, og i den nordligste delen dominerer mer arktiske forhold.

Økonomi

Utdypende artikkel: Norges økonomi, Norges skoger#Skogbruk Den norske økonomien bygger på et rikt kapitalistisk velferdssamfunn, med en kombinasjon av frie markedskrefter og offentlig regulering. Regjeringen kontrollerer vitale områder som den petrokjemiske sektor gjennom store statsselskaper. Landet er rikt på naturressurser; olje, vannkraft, fisk, jordbruk, skogbruk og mineraler. De store naturressursene har samtidig gjort landet sterkt avhengig av internasjonale råvarepriser, særlig oljeprisene. I 1999 utgjorde oljeeksporten 35 % av eksportinntektene. Saudi-Arabia og Russland er de eneste landene som eksporterer mer olje enn Norge. Den økonomiske veksten var 0,8 % i 1999, 2,7 % i 2000 og 1,3 % i 2001. Det ble igangsatt privatiseringer i 2000, hvor regjeringen solgte 1/3 av det 100 % statseide oljeselskapet Statoil. Norge står utenfor EU etter folkeavstemningene i 1972 og 1994, og er sammen med Island og Liechtenstein en del av det indre marked i EU gjennom EØS-avtalen. På tross av flere undersøkelser, som viser at nordmenn har den største livskvalitet i verden, er det stadig bekymringer omkring hvor landet vil stå når olje- og gassforsyningene er tømt. En stor del av inntekten ved det nåværende oljesalget er derfor plassert i Statens petroleumsfond, som i sin helhet er investert i utlandet. Verdien av Forvaltningskapitalen i fondet var 1 280 milliarder NOK i november 2005. Bruttonasjonalprodukt i 2002 var 1 547 milliarder NOK.

Demografi

Forvaltningskapital Utdypende artikkel: Norges demografi Norges folketall var 4,606 millioner ved årsskiftet 2004/05 og økte i 2004 med 28 900 personer, eller 0,6%. Året før økte det med 25 200 personer. Kjønnsfordelingen er 50,5% kvinner og 49,5% menn. Aldersfordelingen er 19,8% fra 0 til 14 år, 65,4% fra 15 til 64 år, og 14,8% fra 65 år og oppover (estimat 2004, [http://en.wikipedia.org/wiki/Demographics_of_Norway]). Etnisk sett er størstedelen av befolkningen nordisk / nord-germansk, mens et lite mindretall med tyngdepunkt i nord er samisk eller finsk / kvensk. Samer har status som urfolk, mens skogfinner, kvener, romanifolk (reisende, tatere), roma (sigøynere) og jøder har status som nasjonale minoriteter. De siste par årene har innvandring utgjort mer enn halvparten av befolkningsveksten, og en økende andel av befolkningen er innvandrere; 7,3% pr. 1. januar 2003. De største innvandrergruppene er svensker, dansker og pakistanere ([http://www.ssb.no/english/subjects/00/minifakta_en/en/minifakta.pdf]). Utenlandske statsborgere utgjør 4,6% av befolkningen med 213 300 personer. Ser en bort fra de norske og nordiske statsborgerne, var det flest bosatte irakiske, britiske og somaliske statsborgere. Omkring 86% av befolkningen er medlemmer i den evangelisk-lutherske statskirken (1. januar 2003: 3 900 062 medlemmer, 85,7% av befolkningen). Andre kristne trossamfunn utgjør cirka 4,5%: Den evangelisk-lutherske frikirken, Den katolske kirken (44 153 medlemmer), pinsemenigheter (46 944 medlemmer), Metodistkirken m.fl.. Blant de ikke-kristne religionene er islam sterkest representert i Norge med ca. 2%: islamske trossamfunn har 75 761 medlemmer. Øvrige religioner har knapt 1%. Human-Etisk Forbund har ca. 1,5% oppslutning (69 652 medlemmer). Pr. 1. januar 2003 er rundt 5% av innbyggerne ikke medlemmer i noe trossamfunn eller noen livssynsorganisasjon som mottar statsstøtte ([http://www.ssb.no/english/subjects/07/02/10/trosamf_en/]).

Språk

Utdypende artikkel: Norsk språk Det norske språket har idag to offisielle skriftnormaler, bokmål og nynorsk. Disse normeres av Norsk språkråd. Bortsett fra disse to finnes også blant annet de uoffisielle formene samnorsk, høgnorsk, landsmål og riksmål. Majoriteten av den norske befolkningen skriver bokmål, men grensen mellom bokmål og riksmål, på samme måte som landsmål og nynorsk, er flytende. Andelen nynorskbrukere nådde en topp på rundt en tredjedel før krigen, men har i etterkrigstiden vært i jevn tilbakegang og er idag falt til 10-12 prosent. En del av årsaken til nynorskens tilbakegang kan være urbaniseringen og moderniseringen av det norske samfunnet. Andre årsaker kan være den dominerende stillingen riksmål og bokmål tradisjonelt har hatt og fremdeles har. Alle skoleelever er pålagt å lære å skrive begge målformer. Elever med annet morsmål kan imidlertid søke om fritak for vurdering i sidemålet.

Kultur

Utdypende artikkel: Norges kultur, Norges litteratur Kjente nordmenn inkluderer blant andre forfatterne Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen, Knut Hamsun og Sigrid Undset, eventyrerne Leiv Eiriksson, Roald Amundsen, Thor Heyerdahl, Helge Ingstad og Fridtjof Nansen, den ekspresjonistiske maleren Edvard Munch, komponisten Edvard Grieg, politikerne Trygve Lie, Gro Harlem Brundtland og Vidkun Quisling, matematikeren Niels Henrik Abel og idrettsutøverne Sonja Henie, Grete Waitz og Johann Olav Koss.

Internasjonal pressefrihet

- [http://www.rsf.org/article.php3?id_article=4116 Pressefrihetsindeks:] Rangert som nr. 1 blant 139 land.

Øvrige emner

- Norges arkitektur
- Liste over nordmenn
- Norges samferdsel og kommunikasjon
- Norges forsvar
- Norges folk
- Norges natur
- Norges transport
- Norges turisme
- Norges utenriksforhold
- Liste over norske aviser
- Liste over Norges monarker
- Samer
- Norske katastrofer og store ulykker
- Norske nasjonalsymboler

Se også

- Verdens land

Eksterne lenker

- [http://norge.no Norge.no - offisiell regjeringsportal]
- [http://odin.dep.no/ Informasjon fra regjeringen og departementene (ODIN)]
- [http://www.stortinget.no Stortinget]
- [http://www.ssb.no/ Statistisk sentralbyrå]
- [http://www.nb.no/baser/1905/ Nasjonalbiblioteket: Norge, Sverige og unionen]
- [http://www.europe-countries.com Europe Countries]
- [http://www.europe-atlas.com Europe Atlas]
- [http://www.kommunenokkelen.no/ Nøkkelinformasjon om norske kommuner og fylkeskommuner]
- [http://digitalarkivet.uib.no/voyage/ Bilder fra Norge ca. 1840] Kategori:Land i Europa Kategori:EFTA Kategori:Monarkier Kategori:NATO-land Kategori:Land med verneplikt als:Norwegen [[got:

Skandinavia

Skandinavia er en kulturell og historisk region som utgjøres av Norge, Sverige og Danmark. Den kollektive betegnelsen Skandinavia reflekterer den kulturelle likheten og de sterke historiske bånd som knytter disse landene sammen til tross for deres politiske uavhengighet. I Skandinavia tales skandinaviske språk. Bruken og meningen av terminologien Skandinavia i andre land er tvetydig:
- Det hender at utlendinger feilaktig bruker navnet Skandinavia om Norden.
- I Tyskland er Norge, Sverige og Finland vanligvis inkludert, men ikke Danmark.
- I Storbritannia er Norge, Sverige og Danmark vanligvis inkludert, ofte også sammen med Island, Finland og Grønland. Grønland

Historisk politisk struktur

Kategori:Skandinavia als:Skandinavien ja:スカンディナヴィア ko:스칸디나비아 simple:Scandinavia zh-min-nan:Skandinavia

Sverige

Kongeriket Sverige ligger på den østlige delen av den skandinaviske halvøy. Det har landegrenser til Norge i vest og Finland i øst. Den nordlige delen av landet er dekket av skog. Der utvinnes det jern, og av skogenes trær produseres papir. Den sentrale delen av landet har fruktbare jorder ut mot kysten og er landets industrielle sentrum – især metallurgisk industri. Den sørlige delen av landet er primært involvert i landbruksproduksjon: Hvete, potet, sukkerroer samt kvegproduksjon. Det er samtidig landets tettest befolkede del.

Historie

Utdypende artikkel: Sveriges historie Det finnes arkeologiske vitnesbyrd om at det området som utgjør det nåværende Sverige fikk sine første innbyggere under steinalderen, etter hvert som som innlandsisen fra den siste istiden trakk seg tilbake. De første innbyggerne var jegere og samlere, som særlig levde av rikdommene i Østersjøen. En rekke arkeologiske funn fra store handelssamfunn støtter teorien om at det sørlige Sverige var tett befolket under bronsealderen. Gjennom det niende og tiende århundret var vikingkulturen dominerende i Sverige med handel, plyndringer og koloniseringer mot øst, spesielt i de baltiske landene, Russland og Svartehavet. I 1389, ble de tre landene Norge, Danmark og Sverige forent under en konge. Kalmarunionen var ikke en politisk union men en personalunion, og gjennom det 15. århundret forsøkte Sverige å motstå et dansk sentralisert styre under den danske kongen. Sverige brøt ut av Kalmarunionen i 1523, da Gustav Eriksson Vasa, senere kjent som Gustav I av Sverige, gjenetablerte den svenske krone. I det 17. århundre ble Sverige en av stormaktene i Europa, etter at landet med suksess hadde deltatt i 30-årskrigen. Denne posisjonen forsvant i det 18. århundret da Russland tok makten i den store nordiske krig. Den seneste svenske historie har vært fredfylt. Den nest siste krigen var mot Russland i 1809, da Sverige tapte Finland. Den siste krigen var mot Norge sommeren 1814. Krigen endte med konvensjonen på Moss, hvor Sveriges kronprins aksepterte den nye norske grunnlov av 17. mai og Norges konge gikk med på å abdisere for å gjøre en personalunion med Sverige mulig. Krig truet med å bryte ut i 1905 da det norske Stortinget erklærte unionen med Sverige for oppløst. Krigen ble unngått ved forliket i Karlstad i 1905. Sverige forble nøytral under første, andre verdenskrig samt under den kalde krigen. Den første Nobelprisseremonien ble avholdt i Stockholm i 1901. Fra 1902 er de vitenskapelige prisene formelt blitt utdelt av den svenske kongen, mens fredsprisen utdeles av det norske Storting.

Politikk

Utdypende artikkel: Sveriges politikk Sverige har vært et monarki i nesten ett årtusen med skiftende kontroll av en Riksdag. Den lovgivende makt har vært delt mellom kongen og Riksdagen. Den utøvende makt var delt mellom kongen og et adelsråd inntil 1680, etterfulgt at et eneveldig kongedømme. Som en reaksjon på nederlaget i den store nordiske krig begynte frihetstiden i 1719, etterfulgt av tre organisatorisk forskjellige konstitusjonelle monarkier i 1772, 1789 og 1809, der den siste inneholdt flere borgerlige rettigheter. Parlamentarismen ble gjenintrodusert i 1917 da kong Gustav V av Sverige, etter en lang kamp, aksepterte å utnevne regjeringen ved flertallsavgjørelser i Riksdagen. Senere, i 1918–1921, ble den allmenne stemmerett innført. Parlamentarismen ble bevart av kongens etterfølger Gustav VI Adolf av Sverige inntil en grunnlov i 1975 i praksis fjernet kongens politiske makt. Monarkiet ble bevart som en formell, men rent symbolsk statsoverhodeinstitusjon, med hovedsakelig seremonielle plikter. Ifølge grunnloven er den øverste myndighet i Sverige Riksdagen som har 349 medlemmer. Riksdagen kan endre grunnloven. For at Riksdagen kan endre grunnloven kreves et dobbeltvedtak, og det skal avholdes et riksdagsvalg mellom disse to vedtakene. Lovgivning kan fremlegges av regjeringen eller av en gruppe eller enkeltrepresentanter fra Riksdagen. Medlemmene av Riksdagen velges etter et proporsjonalt valgsystem for en fireårsperiode. Det juridiske system er oppdelt i rettsinstanser som håndhever henholdsvis sivile rettsaker og straffesaker, samt spesialrettsinstanser som har ansvaret for det juridiske forhold mellem offentligheten og regjeringen eller andre offentlige myndigheter. Sveriges rettssystem er oppdelt i instanser bestående av lokale rettsinstanser (byretter), regionale appellrettsinstanser (landsretter) og en høyesterett.

Fylker

Utdypende artikkel: Sveriges fylker Sverige er oppdelt i 21 fylker eller län. I hvert fylke finnes en fylkesadministrasjon eller länsstyrelse, utnevnt av regjeringen. I hvert fylke er det også et landsting som er den lokale befolknings representasjon. Denne velges av de valgte representanter for den lokale befolkningen. Hvert län er ytterligere oppdelt i en rekke kommuner, i alt 289 pr. 2002. Tidligere har det også vært andre historiske oppdelinger av Sverige i fylker og regioner (landskap).
- Blekinge län
- Dalarnas län
- Gotlands län
- Gävleborgs län
- Hallands län
- Jämtlands län
- Jönköpings län
- Kalmar län
- Kronobergs län
- Norrbottens län
- Skåne län
- Stockholms län
- Södermanlands län
- Uppsala län
- Värmlands län
- Västerbottens län
- Västernorrlands län
- Västmanlands län
- Västra Götalands län
- Örebro län
- Östergötlands län

Geografi

Utdypende artikkel: Sveriges geografi Sverige har tross sin nordlige beliggenhet et primært temperert klima. Dette skyldes hovedsaklig Golfstrømmen. I det sørlige Sverige er løvtrær i flertall; i de nordlige områder er gran og bjørk dominerende i landskapet. I Sveriges nordlige del som er preget av fjell, har landet et subarktisk klima. I den delen av landet som ligger nord for polarsirkelen, går solen ikke ned i løpet av sommeren, og natten varer hele døgnet om vinteren. Øst for Sverige ligger Østersjøen og Bottenviken, noe som gir landet en lang kystlinje. Mot vest ligger den skandinaviske fjellkjede, som adskiller Sverige fra Norge. Den sørlige delen av landet er oppdyrket, med mer og mer skog jo lengre man kommer nordover i landet. Befolkningstallet følger samme mønster, med en høy befolkningstetthet i sør, spesielt omkring dalen ved sjøen Mälaren og i Øresundregionen. Lengre mot nord er befolkningstettheten mindre. Gotland og Öland er Sveriges største øyer.

Økonomi

Utdypende artikkel: Sveriges økonomi Understøttet av fred og nøytralitet gjennom hele det 20. århundret har Sverige oppnådd en meget høy levestandard. Dette er bygget opp ved en blandingsøkonomi av kapitalisme og utdeling av betydelige velferdsgoder gjennom en skattefinansiert omfordeling av landets rikdommer. Landet har et moderne distribusjonssystem, gode interne og eksterne kommunikasjonsmidler og en velutdannet arbeidsstyrke. Tømmer, vannkraft og jernmalm er viktige naturressurser i en økonomi som er sterkt orientert mot handel med utlandet. Private selskaper står for cirka 90 % av landets industrielle produksjon. Maskinindustrien står for 50 % av produksjonen og eksporten. Landbruket utgjør alene 2 % av brutto nasjonalprodukt og sysselsetter også kun 2 % av arbeidsstyrken. Den svenske regjerings besluttsomhet om styr på de offentlige finanser førte til et vesentlig overskudd i 2001, som riktignok ble halvert i 2002. Den svenske nasjonalbank fører en inflasjonsstabiliserende politik med en målsetning om en årlig inflasjon på 2 %. inflasjonen) over Skandinavia viser Sverige midt i bildet.]] Kommunikasjons- og transportsystemet i Sverige er vesentlige elementer i landets velutbyggede infrastruktur.

Demografi

Utdypende artikkel: Sveriges demografi Foruten svenskene lever et lite antall samer i den nordlige delen av landet. Den største minoritetsgruppe er finnene og andre skandinaver. De seneste årtier har en lang rekke innbyggere fra Italia, det tidligere Jugoslavia, Iran, Vietnam og Chile samt kurdere og palestinere innvandret til landet. Selv om Sverige (som USA) ikke har et offisielt språk, er de facto språket svensk, med en liten finsktalende minoritet. Samene har også sine egne to språk – ingen av disse er i familie med svensk. Siden 1999 har Sverige hatt fem anerkjente minoritetsspråk: finsk, samisk, meänkieli, romani chib og jiddisch. Sverige har en lang rekke religioner. Hoveddelen av befolkningen er medlemmer av den lutherske kristne kirke (som nylig ble skilt fra staten). Det er også en rekke muslimer i Sverige, med bakgrunn i innvandringen fra muslimske land. Noen samer praktiserer en naturreligion.

Kultur

Utdypende artikkel: Sveriges kultur Svensk kultur i det 20. århundret er kjennetegnet ved pionerarbeid i filmens tidlige dager av Mauritz Stiller og Victor Sjöström. Senere gjorde Ingmar Bergman og skuespillere som Greta Garbo, Ingrid Bergman og Anita Ekberg karriere også utenfor landets grenser. Sanger av Bellman, Evert Taube og Birger Sjöberg er internasjonalt kjent. ABBA settes ofte lik ny svensk populærmusikk, men nye grupper som The Cardigans, Soundtrack of our lives og The Hives har også i det siste oppnådd internasjonal anerkjennelse. Svensk litteratur er også kjent vidt og bredt. Svenske forfattere har oppnådd en lang rekke nobelpriser i litteratur. Oppdelt på land rangerer Sverige som den tredje største mottaker av Nobelprisen i litteratur.

Helligdager

Utdypende artikkel: Sveriges helligdager Den svenske helligdagskalenderen består hovedsaklig av kristne helligdager. Hoveddelen av disse består som en fortsettelse av før-kristne høytideligheter, som midtsommerdagen. Nasjonaldagen er den 6. juni (Flaggdagen).

Øvrige emner

- Sveriges arkitektur
- Sveriges kjente personer
- Sveriges kommunikasjoner
- Sveriges militære
- Sveriges transport
- Sveriges turisme
- Sveriges utenriksforhold Kategori:Land i Europa Kategori:Monarkier Kategori:EU-land Kategori:Land med verneplikt als:Schweden fiu-vro:Roodsi [[got:

Finland

Republikken Finland ligger i Norden og grenser til Norge, Sverige og Russland. Finland er medlem av EU.

Historie

Utdypende artikkel: Finlands historie Finland skal ha blitt underlagt Sverige og kristnet i 1154 av den svenske kong Erik, noe som markerte begynnelsen på 700 års svensk dominans. Svensk ble det viktige språket i administrasjon og utdannelse, mens finsk ble brukt av bøndene. Språket ble tatt vare på først og fremst i religiøs litteratur. I 1808 ble Finland erobret av Alexander I av Russland, og ble derettet et autonomt storhertugdømme innenfor det russiske riket frem til revolusjonen i 1917. For å unngå at russisk erstattet svensk som landets ledende språk, men også for å svekke de kulturelle og følelsesmessige forbindelsene med Sverige, oppsto den finsknasjonale bevegelsen. Dette førte til at finnenes nasjonalepos Kalevala ble nedskrevet i 1835, og finsk språk fikk samme juridiske status som svensk i 1892. Den 6. desember 1917, kort etter Bolsjevik-revolusjonen i Russland, erklærte Finland seg uavhengig. Uavhengigheten ble anerkjent av Bolsjevik-Russland etter mindre enn en måned, men de følgende borgerkrigene i Russland, Finland og de nasjonalistiske aktivistekspedisjonene til Hvite-Karelen og Aunus kompliserte forholdet. Det ble enighet om den finsk-russiske grensen først i 1920 ved traktaten i Tartu. De sosiale motsetningene mellom de herskende og arbeidende klassene har vært større i Finland enn i de fleste land det er naturlig å sammenligne det med. Frem til 1800-tallet var det et språklig skille mellom den svensktalende overklassen og de finsktalende bøndene; i løpet av århundret utviklet det seg et stolt universitetsutdannet meritokrati som følte seg som de ekte representantene for det finske folket siden de snakket finsk og siden en stor del av deres aner hadde vært finske bønder. I 1918 utbrøt en kort, men meget bitter borgerkrig som farvet landets politikk i mange år. Borgerkrigen ble hovedsaklig utkjempet mellom den utdannede overklassen og småbønder, de hvite, som ble støttet av Tyskland, på den ene siden, og radikale jordløse landarbeidere og industriarbeidere, de røde, på den andre. Under annen verdenskrig kjempet Finland mot Sovjetunionen to ganger: I Vinterkrigen fra 1939 til 1940 og igjen i fortsettelseskrigen 1941–1944. Under vinterkrigen ble Finland invadert av Sovjet og forsvarte seg heroisk imot en mektig fiende og med verdenssamfundets støtte i ryggen, blant annet deltok norske og svenske frivillige i den finske hæren. På tross av den innbitte motstanden måtte Finland avgi landområder til Sovjet. Fortsettelseskrigen var Finlands deltakelse i den tyskledede Operasjon Barbarossa. Dette var et finsk forsøk på å gjenerobre landområdene som hadde gått tapt under vinterkrigen. I 1944 angrep Stalin Finland med 600 000 mann, og bare tysk militær støtte forhindret at landet ble okkupert av Stalin. Da den tyske østfronten klappet sammen samme år sluttet Finland fred med Sovjetunionen. Etter krigen ble Finland et nøytralt land beliggende i den såkalte gråsonen mellom vest- og østmaktene, og ble tvunget til å avstå områder til Sovjetunionen og betale krigsskadeserstatninger. Etter Sovjetunionens sammenbrudd følte Finland seg fri til å føre en mer utadvendt og offensiv utenrikspolitikk. Landet ble medlem av EU i 1995.

Demografi

Finland har to offisielle språk: Finsk, som tales som morsmål av 92 %, og svensk, som tales som morsmål av 5,5 %. Svensk språk har imidlertid en viktig posisjon i Finland, og det undervises i svensk som annetspråk i skolen for den finskspråklige befolkningen. Det finnes også eget svenskspråklig fjernsyn. Det at det svenske språket har denne posisjonen skyldes et historisk kompromiss mellom den svenskspråklige eliten og finsknasjonalistene. Finlandssvenskene bor stort sett i de sentrale kystområdene. De fleste finner (84 %) er medlemmer av den lutherske kirken i Finland. 1 % er ortodokse kristne. De øvrige inkluderer andre protestantiske kirkesamfunn, katolikker, muslimer og jøder foruten 14 % som ikke har tilhørighet til noe trossamfunn. Etter Vinterkrigen hvor Sovjetunionen okkuperte og annekterte viktige deler av Finland, måtte 12 % av Finlands befolkning finne seg et nytt hjem. Krigsskadeerstatninger landet ble pålagt, arbeidsløshet og usikkerhet om hvorvidt Finland ville klare å forbli fritt stilt overfor den sovjetiske trusselen førte til omfattende emigrasjon, som først avtok på 1970-tallet. Inntil da hadde en halv million finner emigrert først og fremst til Sverige. Halvparten av disse har senere vendt tilbake til Finland.

Län

Finland er delt inn i 6 län (lääni, läänit eller län).
- Lapplands län
- Uleåborgs län
- Östra Finlands län
- Västra Finlands län
- Södra Finlands län
- Ålands län Åland har selvstyre, utenom i militære og utenrikspolitiske saker. Åland er en demilitarisert sone. Finland er videre delt inn i 432 kommuner. Kategori:Finland Kategori:Land i Europa Kategori:EU-land Kategori:Land med verneplikt fiu-vro:Soomõ [[got:

Russland

Den russiske føderasjon (russisk Rossijskaja Federatsija) er verdens største land. Det grenser mot Norge, Finland, Estland, Latvia, Hviterussland, Litauen (via Kaliningrad (Königsberg)), Polen (det samme), Ukraina, Georgia, Aserbajdsjan, Kasakhstan, Kina, Mongolia og Nord-Korea. Hovedstaden er Moskva.

Historie

Se utdypende artikkel om Russlands historie. Slaviske folk innvandret fra Sentraleuropa på 500-tallet til Novgorodområdet og laget den første staten på 800-tallet. Trafikken av de skandinaviske vikingene, kaldt rus, på elvene mellom Østersjøen og Svartehavet, flyttet tyngdepunktet for Rus-riket til Kiev. I 988 ble Kiev-riket kristnet av Vladimir den Hellige. Russland har siden vedtaket av den nåværende forfatning i 1993 vært en demokratisk føderal republikk med en klassisk maktdeling i en lovgivende, utøvende og dømmende makt. Da Vladimir Putin ble innsatt som president i mai 2000 - etter Boris Jeltsins overraskende tilbaketreden første nyttårsdag 1999 - var det første gang i Russlands 1000 årige historie, at landets øverste embede ble overdratt fra en folkevalgt leder til en annen.

Geografi

Russland kan inndeles i 5 hovedregioner: Europeisk Russland som strekker seg fra vestgrensen til Uralfjellene, tradisjonelt oppfattet som grensen mellom Europa og Asia - er et enormt lavtlandsområde, som gjennomskjæres av flodene Volga, Don og Dnjepr. Det er den rikeste regionen i den russiske føderasjon. Uralfjellene strekker seg fra nord mot syd og rommer viktige mineral- og oljeforekomster. Sibir strekker seg fra Uralfjellene til Stillehavet. Dette enorme området er rikt på naturressurser, men er tynt befolket på grunn av det de harde klimatiske forholdene. Kaukasusregionen er et enormt steppeområde, som strekker seg nord for fjellene av samme navn mellom Svartehavet og Kaspihavet. Deler av russisk Sentralasia ligger under havets overflate og består av ørken, stepper og fjell. Russland er ikke lenger en supermakt, men fortsatt en stormakt.

Administrative inndelinger

Russland har i alt 89 administrative områder som hver har 2 delegater i forbundsrådet i dumaen (overhuset i parlament). De 89 områdene består av 6 forskjellige kategorier, med forskjellige grader av selvstyre: #21 republikker har egen grunnlov, parlament og president. De har selvstyre på mange områder og er normalt hjemland for et bestemt ikke-russisk folkeslag. #6 territorier (krajer («land»)) kan sammenlignes med provinser, men er vanligvis mer perifere og tynt befolkede. #1 selvstyrt territorium (kraj). #10 selvstyrte distrikter (okrug) har mer selvstyre enn provinsene, men mindre enn republikkene. Disse har normalt en dominerende etnisk minoritet. #2 føderale byer: Moskva og St. Petersburg (som også er oblaster). #49 provinser (oblaster) som tilsvarer våre fylker. De 89 områdene ligger igjen under 7 føderale distrikter som med deres administrasjonsbyer er: #Nordvest-Russland (St. Petersburg) #Sentral-Russland (Moskva) #Nord-Kaukasus (Rostov) #Volga (Nizjnij Novgorod) #Ural (Jekaterinburg) #Sibir (Krasnojarsk) #Russisk Fjernøsten (Khabarovsk) De 21 selvstyrte republikkene er Adygia, Altaj, Basjkortostan (Basjkirien), Burjatia, Dagestan, Ingusjetia, Kabardino-Balkaria, Kalmykia (Khalmg Tangtj), Karatsjajevo-Tsjerkessia , Karelia, Khakasia, Komi, Mari El, Mordovia, Nord-Ossetia, Sakha (Jakutija), Tatarstan, Tsjetsjenia, Tsjuvasjia, Tuva og Udmurtia.

Språk

Russland består av et utall folkegrupper, og det tales en rekke språk. Det eneste offisielle statsspråket er russisk, men mange delstater har gjort sitt lokale språk medoffisielt. I før-revolusjonær tid var russisk først og fremst bøndenes og provinsbefolkningens språk i det kjernerussiske området. Borgerskapet i de vestlige byene snakket gjerne tysk, og den russiske (høy)adelen, herunder tsarfamilien, snakket vanligvis fransk, evt. tysk. Russisk skrives med kyrilliske bokstaver.

Demografi

Russland befolkes av mange titalls forskjellige etniske grupper som domineres av russerne. Dernest kommer nasjonaliteter fra de mange nabolandene, men også mange urbefolkningsgrupper fra bl.a. Ural og Sibir.

Kolanordmenn

På slutten av 1800-tallet utvandret en del nordmenn til den russiske Fiskerhalvøya, like sør for Varangerhalvøya i Finnmark og slo seg ned der. Etter revolusjonen i 1917 flyttet ytterligere noen finnmarkinger som sympatiserte med kommunismen. Gruppen som gjerne kalles kolanordmenn ble av Stalin fordrevet og massakrert og fantes i 1940 ikke lengre på Fiskerhalvøya, men noen bodde i Murmansk og i byene på Kolahalvøya. På slutten av 1900-tallet fikk kolanordmennene mediaoppmerksomhet og det ble kjempet for at kolanordmenn og deres etterkommere skulle få norsk statsborgerskap.

Eksterne lenker

Aviser

- [http://norge.russland.ru/ Internettavisen russland.ru]
- [http://english.pravda.ru/ Pravda]
- [http://www.sptimes.ru/ St. Petersburg Times]
- [http://www.russiajournal.com/ The russia Journal] Kategori:Russland Kategori:Land i Europa Kategori:Land i Asia Kategori:Land med verneplikt als:Russland ko:러시아 ms:Russia ja:ロシア roa-rup:Rusii simple:Russia th:สหพันธรัฐรัสเซีย zh-min-nan:Lō·-se-a

Storbritannia

:Se også Storbritannia (øy) Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland, som regel forkortet til Storbritannia, uformelt også referert til som England, er et konstitusjonelt monarki som omfatter England, Skottland, Wales og Nord-Irland. Storbritannia utgjør mesteparten av øygruppen De britiske øyer beliggende utenfor den nordvestre kysten av det europeiske kontinentet.
Historie
Utdypende artikkel: Storbritannias historie Storbritannia var opprinnelig befolket av keltiske stammer. I det 5. århundre ble de britiske øyer invadert av germanske stammer, først og fremst anglere og saksere fra dagens Nord-Tyskland, men også jyder fra dagens Danmark. Disse germanske stammene la grunnlaget for den engelske nasjonen, og bragte med seg sitt gammelsaksiske språk som utviklet seg til dagens engelsk. I 1066 ble angelsakserne erstattet av de skandinaviske normannerne som den herskende klassen, etter Vilhelm Erobrerens erobring av England. Etterhvert smeltet angelsaksere og normannere sammen til ett folk. På 1800-tallet var Storbritannia den dominerende handels- og sjømakten i verden med et imperium som strakk seg over en tredjedel av kloden. Blant annet var India, Canada, Australia og større deler av Øst-Afrika underlagt den britiske kronen. Som følge av dette er den britiske monarken fremdeles statsoverhode i mange tidligere kolonier.
Politikk
Utdypende artikkel: Storbritannias politikk Storbritannia er et enhetlig monarki med parlamentarisk styringssett. Konstitusjonen er ukodifisert og delvis uskreven. Statsoverhodet, og i teorien den endelige kilden for statsmakt, er den britiske monarken. I realiteten er monarken i hovedsak en seremoniell institusjon. Formelt er det idag monarken gjennom parlamentet (Crown-in-Parliament) som er statens suverene makt, med både lovgivende, utøvende og dømmende kompetanse i siste instans. Storbritannia har vært regjert av tyske fyrster siden 1714. Da arvet Hannovers kurfyrste Georg Ludwig tronen. Med dronning Victoria døde huset Hannover ut, og tronen gikk til hennes manns slekt, den albertinske linjen av det saksiske Wettin-dynastiet, Sachsen-Coburg-Gotha. Kongehuset i landet har siden 1917 (som følge av første verdenskrig) brukt navnet Windsor uavhengig av hvilket hus som sitter på tronen. Med dronning Elisabeth II vil huset Sachsen-Coburg-Gotha miste den britiske tronen, som vil passere til huset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg, som tidligere regjerte Hellas, prins Philips fødeland. Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg regjerer også i Danmark og Norge.
Besittelser

- Nåværende oversjøiske territorier
- Tidligere kolonier
Se også

- Storbritannias forsvar
Eksterne lenker

- [http://www.parliament.uk/ Det britiske parlamentet]
- [http://www.parliament.uk/about_lords/about_lords.cfm Overhuset]
- [http://www.parliament.uk/about_commons/about_commons.cfm Underhuset]
- [http://www.number-10.gov.uk/ Statsministerens kontor (10 Downing Street)]
- [http://www.royal.gov.uk/ Det britiske kongehuset] Kategori:Land i Europa Kategori:NATO-land Kategori:EU-land Kategori:Monarkier Kategori:Øystater ja:イギリス ko:영국 ms:United Kingdom simple:United Kingdom th:สหราชอาณาจักร zh-min-nan:Liân-ha̍p Ông-kok

Atlanterhavet

Atlanterhavet er havet mellom Nord- og Sør-Amerika mot vest, og Europa og Afrika mot øst. Det er verdens nest største hav, og dekker ca. en femtedel av jordens overflate. Kategori:Hav ja:大西洋 ko:대서양 simple:Atlantic Ocean th:มหาสมุทรแอตแลนติก zh-min-nan:Tāi-se-iûⁿ

Skagerrak

Skagerrak er betegnelsen på den armen av Nordsjøen som ligger mellom Danmark (Jylland), Sverige (Bohuslän) og Sør-Norge (Norge). En rett linje fra Grenen ved Skagen lengst nord på Jylland mot Marstrand i Sverige markerer grensen mellom havområdene Skagerrak og Kattegat. I nord grenser Indre Skagerrak til Ytre Oslofjord. Største dyp i den såkalte Norskerenna i Skagerrak er 725 meter. Kategori:Danmarks geografi Kategori:Norges geografi Kategori:Sveriges geografi Kategori:Hav Kategori:Atlanterhavet ja:スカゲラク海峡

Nordsjøen

Nordsjøen er en del av Atlanterhavet som ligger mellom Norge og Danmark i øst, de britiske øyer i vest, og Tyskland, Nederland, Belgia og Frankrike i sør. Skagerrak er en bukt av Nordsjøen mellom Danmark, Norge og Sverige, som igjen grenser til Østersjøen gjennom Kattegat, Öresund, Storebælt og Lillebælt. Nordsjøen henger sammen med resten av Atlanterhavet nord for det skotske fastlandet og gjennom den engelske kanal i sør. Grensen til Norskehavet er vilkårlig trukket langs den 61. breddegraden. Blant store elver som munner ut i Nordsjøen er Elben ved Cuxhaven, Weser ved Bremerhaven, Ems ved Emden, Rhinen og Maas ved Rotterdam, Schelde ved Vlissingen, Themsen og Humber ved Hull. Det finnes store mengder olje og naturgass under havbunnen.

Eksterne lenker

- [http://www.nordsee.org/ Hallo Nordseefreunde]
- [http://www.nordsoemuseet.dk/ Nordsømuseet i Hirtshals]
- [http://www.eastsea.org/article3/report3.htm Etymology and History of names] Kategori:Norges geografi Kategori:Danmarks geografi Kategori:Storbritannias geografi Kategori:Storbritannias geografi Kategori:Nederlands geografi Kategori:Hav Kategori:Atlanterhavet als:Nordsee ja:北海 ko:북해 zh-min-nan:Pak-hái

Norskehavet

Norskehavet er en del av Atlanterhavet som ligger mellom Nordsjøen, Grønlandshavet, Islandshavet og Barentshavet. En undersjøisk kant mellom Island og Færøyene markerer grensa til Atlanterhavet, i nord skiller Jan-Mayen-kanten det fra Nordishavet. Nordsjøen er fiskerik, og det fiskes særlig sild, sardin og ansjos der. I tillegg begynte man å utvinne olje og gass fra havbunnen i 1993. I Norskehavet og Grønlandshavet synker overflatevannet to til tre kilometer ned til havbunnen, slik at vannet der blir mettet med oksygen. Dette vannet går sørover i en dyp, kald strøm langs norskekysten, mens en annen strøm tar kaldt avnn først sørover mot Island og deretter østover, langs polarsirkelen. Nær overflaten fyller Golfstrømmen Norskehavet med varmt og saltrikt vann fra sør, og derfor er det stort sett isfritt hele året. Kategori:Norges geografi Kategori:Island Kategori:Færøyene Kategori:Storbritannias geografi Kategori:Hav Kategori:Atlanterhavet ja:ノルウェー海

Liste over norske fjorder

Alfabetisk liste over Norske fjorder

Se også kategorien Fjorder i Norge.
- Boknafjorden
- Eidangerfjorden
- Erfjorden
- Finnøyfjorden
- Fisterfjorden
- Fognafjorden
- Foldfjorden
- Frierfjorden
- Førdefjorden
- Gapafjorden
- Gardssundfjorden
- Geirangerfjorden
- Grindafjorden
- Hardangerfjorden
- Herdlefjorden
- Hervikfjorden
- Hidlefjorden
- Hjeltefjorden
- Hjørundfjorden
- Høgsfjorden
- Høyangfjorden
- Håsteinsfjorden
- Iddefjorden
- Idsefjorden
- Indre Oslofjord
- Jelsafjorden
- Jøsenfjorden
- Kvitsøyfjorden
- Langangsfjorden
- Loddefjord
- Lyngenfjorden
- Lysakerfjorden
- Lysefjorden
- Melfjorden
- Midtgulen
- Namsfjorden
- Nordalsfjorden
- Nordgulen
- Nordfjord
- Nærøyfjorden
- Ombofjorden
- Orkdalsfjorden
- Ormefjorden
- Oslofjorden
- Osterfjorden
- Romsdalsfjorden
- Sandeidsfjorden
- Skjoldafjorden
- Skudenesfjorden
- Sognefjorden
- Stavfjorden
- Storfjorden, Sunnmøre
- Storfjorden, Svalbard
- Sørfjorden
- Sørgulen
- Talgjefjorden
- Tjongsfjorden
- Tomrefjorden
- Trondheimsfjorden
- Tyssefjorden
- Varangerfjorden
- Vefsnfjorden
- Vestfjorden
- Vestfjorden, Nordkapp
- Vestfjorden, Oslofjorden
- Vestfjorden, Tinn
- Vatsfjorden
- Vetlefjorden
- Vindafjorden
- Vinnspollen
- Værangfjorden
- Yrkefjorden
- Ytre Oslofjord
- Økstrafjorden
- Åfjorden
- Åmøyfjorden
- Årdalsfjorden

Lengste fjorder i Norge (kun fastlandet)

Lengste fjorder på Svalbard

Se også

- Norges geografi Fjorder Norske fjorder

Jan Mayen

Jan Mayen er ei 373 km² stor arktisk øy. Øya er delvis tildekket av en isbre. Øya ligger på 71°N, 8°W. Her ligger også Norges eneste aktive vulkan, Beerenberg, som med sine 2277 meter også er et av Norges høyeste fjell. Fiskerisonen rundt Jan Mayen er 296 611 km². Det finnes ingen utnyttbare naturressurser på Jan Mayen. Den økonomiske aktiviteten er begrenset til drift av den norske radio- og værstasjonen som ligger på øya (i Olonkinbyen). Dessuten driver Forsvaret (Forsvarets logistikkorganisasjon IKT) en Loran C-stasjon. Enkleste adkomst er med fly, hvor man da lander på øyas 1585 meter lange flystripe. Jan Mayen som ble annektert av Norge 8. mai 1929, var administrert fra Oslo, gjennom Sysselmannen på Svalbard frem til 1. januar 1995. Deretter ble Jan Mayen lagt under Fylkesmannen i Nordland. Henry Hudson oppdaget øya i 1607 og kalte den Hudson's Tutches. Etter det ble øya observert flere ganger av navigatører som gjorde krav på den, og endret navn på den. Men først i 1614 fikk Jan Mayen det navnet den har i dag, da Joris Carolus ga øya navnet etter en av hans kapteiner, Jan Jacobs May van Schellinkhout, som hadde oppdaget øya tre år tidligere.

Se også:

- Jan Mayen radio
- Liste over norske øyer

Eksterne lenker

- [http://www.jan-mayen.no/ Jan Mayen 71N, 8W] (Hjemmesiden til stasjonen)
- [http://www.keeponliving.net/Content/Norwegian/JanMayen/janmayen.htm Dette er Jan Mayen] (privat side)
- [http://home.online.no/~vteigen/ Ishavsforeningen Jan Mayen og Vidars Jan Mayen sider]
- [http://odin.dep.no/md/norsk/publ/utredninger/nou/022005-020003/index-hov012-b-f-a.html NOU 1999:21. Lov om miljøvern på Svalbard] (kapittel 11 omhandler Jan Mayen)
- [http://www.kulturnett.no/geografisknavigering/geografisknavigering_visning.jsp?fylke=T911457&kommune=T945802 Kultur på Jan Mayen på kart] fra Kulturnett.no Kategori:Øyer i Norge Kategori:Polarområdene zh-min-nan:Jan Mayen ja:ヤンマイエン島

Island

Republikken Island (Lýðveldið Ísland) er en republikk som ligger på en øy i nordatlanteren like syd for polarsirkelen.

Geografi

Island er verdens attende største øy og ligger like sør for polarsirkelen, omlag 1000 km vest for Norge. Øya ligger på den midtatlantiske ryggen hvor de eurasiatiske og nord-amerikanske kontinentalplatene glir fra hverandre. Dette gir geologisk ustabile forhold med hyppige jordskjelv og vulkanutbrudd. Figur 1 viser hvor den midtatlantiske ryggen går igjennom Island, og at de aktive vulkanene ligger på denne ryggen. Men den geologiske aktiviteten gir også varme kilder som islendingene utnytter til oppvarming, kraftproduksjon og i turistnæringen. Island har en aktiv «bassengkultur» i de mange svømmebassengene også utendørs, som er varmet fra varme kilder. Reykjavik har sju offentlige bad, av dem er kun ett under tak. Grovt sett kan Island deles i to: kystområdene som er innskåret av fjorder og innlandet som for en stor del består av fjellområder, lavaørkener og isbreer. Befolkningen bor stort sett langs kysten, serlig i reykjavikområdet sørvest på Island. Det går vei rundt hele øya, og det er mulig å krysse innlandet med terrengbiler.
- Høyeste fjell: Hvannadalshnúkur (2 119 m.o.h.)
- Lengste elv: Thjórsá (237 km)
- Største innsjø: Thingvallavatn
- Isbreer: Vatnajökull og Mýrdalsjökull
- Vulkaner: Hekla og Katla Klimaet på Island er atlantisk, modifisert av balansen mellom den varme golfstrømmen og forskjellige kalde polarstrømmer. Middeltemperaturen i Reykjavik er 11°C i juli og -1°C i januar. Den nordøstlige delen av Island ligger i regnskyggen fra de store breene og har tørt klima. Reykjavik har om lag samme årsnedbør som Oslo, men like mange dager med regn som Bergen. Bilde:Iceland_Mid-Atlantic_Ridge_Fig16.gif|Figur 1. Den midt-atlantiske ryggen går gjennom Island Bilde:Satellite_image_of_Iceland_in_September.jpeg|Island 9. september 2002 Bilde:Iceland satellite.jpg|Island 28. januar 2004

Politikk

BergenDet islandske parlamentet Alltinget har 63 representanter som velges for fire år. Landet er oppdelt i seks valgdistrikt og velgerne velger på parti som i Norge. Etter valget kommer partilederne sammen for å utpeke statsminister som skal lede regjeringen. Hvis partilederne ikke blir enige kan presidenten, som velges for fire år og har en lignende rolle som vår konge, peke ut statsministeren. Det har ennå ikke skjedd. Ved siste alltingsvalg i mai 2003 fikk det konservative Uavhengighetspartiet et knapt flertall sammen med Framsóknarflokkurinn - det islandske senterpartiet. Aktuelle tema i islandsk politikk har vært EU-saken og økonomisk politikk. Det sosialdemokratiske partiet er et tradisjonelt regjeringsparti, men er det eneste som støtter EU-medlemskap og lider av splittelse og dårlig oppslutning på grunn av dette standpunktet. Island er delt inn i åtte regioner som igjen er delt opp i 23 fylker og 101 kommuner.
Se utdypende artikkel: Islands kommuner Byer: Reykjavik, Kópavogur, Hafnarfjörður, Akureyri, Garðarbær, Keflavík, Mosfellsbær, Akranes

Økonomi

Islandsk økonomi avhenger fremdeles av fiskeriene som tjener inn 60 % av eksportinntektene og sysselsetter 12 % av arbeidsstyrken. Landets velstand har tradisjonelt vært svært avhengig av svinginger i fiskefangster og -priser, men det har vært ført en bevisst politikk i å utvikle andre næringer. Vannkraft og jordvarme er grunnlaget for satsing på aluminiums- og ferrosilisiumsverk. Og turisme ser ut til å ha potensiale til å bli den næringen med flest sysselsatte innen få år. Likevel dominerer fiskerinteressene landets økonomiske politikk, og frykten for å miste rådretten over fiskeressursene er den viktigste grunnen for EU-motstanden på Island. Økonomien på Island var ustabil fram til midten av 90-tallet med høg inflasjon, arbeidsledighet og en valuta som stadig måtte devalueres. Situasjonen er mye bedre nå.

Tall

- Økonomisk vekst 5,2 % (2004)
- Inflasjon 4,7 % (mars 2005)
- Arbeidsløse: 2,5 % (2004)

Hverdagen

;Forventet levealder
- Kvinner: 82,6 år
- Menn: 78,4 år ;Arbeidsliv
- Arbeidstid: 1800 timer per år
- Gjennomsnittlig pensjonsalder: 67 år
- Inntekt: 2 645 € (21 600 NOK) per måned for en industriarbeider med 49,7 timer/uke ;Bolig
- Husleie: ca. 20 % av inntekten

Historie

- Landåmstiden - 874-930 - kolonisering fra skandinavia og de britiske øyene. De fleste er nordmenn, mange flykter fra Norge etter at Harald Hårfagre samler landet. Island deles opp mellom de første familiene.
- Fristaten - 930-1262 - Alltinget opprettes og markerer frigjøring fra Norge. Stor fremgang de første årene, senere bryter indre uroligheter (spesielt ættefeider) landet ned.
- Norsk styre - i 1262 aksepterer de islandske bøndene den norske kongen som overherre og gir kongen skatterett, men Island er ikke en del av norgesriket. Kongen styrer via sysselmann.
- Dansk styre - i 1397 legges Norge under danskekongen og firehundreårsnatten starter, Island følger med tross sterk motstand. Pest, vulkanutbrudd, jordskjelv og den lille istida rammer Island. All makt flyttes til København og danske kjøpmenn får monopol på handel. Senere tar hanseatene over handel og fiskerier.
- Enevoldsstyre - 1662 danskekongen strammer grepet. Sterk nasjonal bevegelse utover 1800-tallet
- Selvstendighet - i 1874 oppnår Island begrenset selvstendighet og i personalunion i 1918 begrenses danskenes makt til forsvar og utenrikspolitikk.
- Republikk - da tyskerne invaderte Danmark i aprildagene 1940 erklærte Alltinget at den islandske regjeringen skulle ta over alt ansvar for islandsk politikk. 17. juni 1944 erklærte Island seg som uavhengig republikk.
- Etterkrigstiden - Island går inn i NATO i 1949 og amerikanerne bygger ut Keflavikbasen. I 1951 får USA ansvaret for forsvaret av Island. Fiskerflåten moderniseres og sentraliseres i store rederier som får stor innflytelse på islands politikk. Kontrollen over fiskeressursene er så viktig at det resulterte i «torskekrigen» mot England på 1970-tallet.

Forskjellig fakta om Island

- Britiske statsborgere var i 2004 den største turistgruppen på Island (60 000 besøkende), etterfulgt av amerikanere (48 000).
- Isbreen Vatnajökull er den nest største isbreen i Europa, etter Austfonna på Svalbard. Den dekker 8 100 km² av den 103 000 km² store øya.
- Den høyeste konstruksjonen i vest-Europa ligger på Island. Det er den 412 meter høye langbølgeradiomasten Hellissandur nær Hellissandur.

Galleri

Image:Eyjafjallajökull.jpeg|Isbreen Eyjafjallajökull Image:GeysirEruptionNear.jpg|En av mange Geysirer på Island Image:Íslenski hesturinn.jpeg|Islandshest

Eksterne lenker

- [http://www.geocities.com/TheTropics/8106/Anthems/iceland.htm Islands nasjonalsang]
- [http://www.dugamladufria.com/songs/island.html O God vors land]
- [http://www.islandsmyndir.is Picture gallery from www.islandsmyndir.is]
- [http://www.iceland.is/ The Official Gateway to Iceland]
- [http://government.is/ Goverment Offices of Iceland]
- [http://www.althingi.is/vefur/uppldan.html Alltinget] Kategori:Land i Europa Kategori:NATO-land Kategori:EFTA Kategori:Tidligere norske kolonier als:Island fiu-vro:Island' ja:アイスランド ko:아이슬란드 ms:Iceland simple:Iceland th:ประเทศไอซ์แลนด์ zh-min-nan:Peng-tē

Svalbardtraktaten

Svalbard-traktaten er en avtale inngått 9. februar 1920 i Paris mellom flere land om øygruppa Svalbard. Avtalen gir Norge suverenitet over Svalbard: Spitsbergen og øyene omkring, Bjørnøya og Hopen. Foruten Norge var signatarstatene USA, Storbritannia, Danmark, Frankrike, Italia, Japan, Nederland og Sverige. Traktaten er senere tiltrådt av andre land, blant annet det tidligere Sovjetunionen, nå Russland. Traktaten tar sikte på å sikre Svalbards utvikling og den fredelige utnyttelse av naturressursene der. Norges suverenitet, som riktignok står helt fast, er begrenset på en slik måte at enhver av statene som har undertegnet Svalbardtraktaten har rett til å drive næringsvirksomhet, jakt og fiske på øyene og i deres territorialfarvann. Svalbard er avmilitarisert sone. På 1950-tallet erklærte den norske regjering Svalbard som nøytralt område, med den begrensning at NATO ble innrømmet rett til å gripe inn dersom nøytraliteten skulle bli krenket på noen måte.

Eksterne lenker

- [http://www.lovdata.no/all/hl-19200209-000.html Traktat mellem Norge, Amerikas Forente Stater, Danmark, Frankrike, Italia, Japan, Nederlandene, Storbritannia og Irland og de britiske oversjøiske besiddelser og Sverige angående Spitsbergen] Kategori:Internasjonale avtaler Kategori:Svalbard

Atlanterhavet

Peter 1.s øy

Peter 1.s øy, er en øy utenfor kysten av Antarktika, sørvest for Sør-Amerikas sydspiss, på 68°48'S, 90°35'V som Norge har gjort krav på. Peter 1.s øy har ingen fastboende innbyggere.

Historie

Utdypende artikkel: Peter 1.s øys historie Øya ble oppdaget i 1821 av den russiske Bellinghausen-ekspedisjonen og fikk da sitt navn. Fra 1926-27 arbeidet «Odd I»-ekspedisjonen rundt Peter 1.s øy. Den andre Norvegia-ekspedisjonen under ledelse av Ola Olstad annekterte den for Norge 2. februar 1929. Dette er første kjente landgang på øya. På Framnæsodden ble det samtidig av kaptein Nils Larsen satt opp en hytte og en plankett med inskripsjonen «Norvegia-ekspedisjonen 2/2 1929». Den 1. mai 1931 ble den inndratt under norsk overhøyhet, og siden 1933 har den hatt status som norsk biland. I 1948 var Brattegg-ekspedisjonen på land. På den internasjonale Antarktis-konferansen i 1955 ble Peter 1.s øy pekt på som aktuell for en vitenskapelig base, særlig for meteorologi. På samme måte som for Dronning Maud Land er det norske kravet på Peter 1.s øy i lys av Antarktistraktaten lagt på is. 31. januar 1987 var Aurora-ekspedisjonen i land sammen med radioamatører som opererte med kallesignalene 3Y1EE og 3Y2GV. I 2004 er det lagt føringer fra offentlig norsk side om å bruke mindre midler på forskning på Peter 1.s øy til fordel for Dronning Maud Land og Bouvetøya. Årsaken er de store transportkostnadene.

Geografi

Utdypende artikkel: Peter 1.s øys geografi Peter 1.s øy ligger i Amundsenhavet, utenfor Ellsworth Land i Vest-Antarktis, og er ca. 20 x 10 km stor. Kun ca. 5% av øya er isfritt. Høyeste punkt er den utdødde vulkanen Lars Christensen-toppen på 1640 m.o.h. Øya er vanskelig tilgjengelig pga. is.

Dyre- og planteliv

Utdypende artikkel: Peter 1.s øys dyre- og planteliv Plantelivet består praktisk talt kun av noe svært tilpasningsdyktig mose og lav. Noen sjøfuglarter, og en liten pingvinkoloni er observert. Mye sel finnes på land og i havet rundt øya.

Klima

Øya har et maritimt antarktisk klima. Den ligger like utenfor den ytre iskantgrensen. Den varmeste måned er februar med -1°C, mens det er kaldest i juli med -23°C.

Litteratur

Utdypende artikkel: Peter 1.s øys litteratur

Se også

- Biland
- Dronning Maud Land
- Bouvetøya
- Norge

Eksterne lenker

- [http://www.lovdata.no/all/nl-19300227-003.html Lov om Bouvet-øya, Peter I's øy og Dronning Maud Land m.m.]
- [http://www.lovdata.no/for/sf/sf-19300227-003.html Sentrale forskrifter - Lov av 27. feb. 1930 nr 3 om Bouvet-øya, Peter I's øy og Dronning Maud Land m.m.]
- [http://npweb.npolar.no/scripts/cgiip.exe/WService=polar/d_emneside.html?hPKey=491&hParent=31&hDKey=2 Om Dronning Maud Land og Peter I Øy fra Norsk Polarinstitutt]
- [http://www.peterone.com Peter I Island DX-Expedition 3Y0P med bilde av Peter 1.s øy]
- [http://www.70south.com/resources/islands/peter1oy Peter 1. øy (70° Sør)] Kategori:Norske biland Kategori:Norske øyer Kategori:Øyer i Sørishavet Kategori:Antarktis ja:ピョートル1世島

Dronning Maud Land

Dronning Maud Land er en del av Antarktis som Norge gjør krav på. Her har den norske sektoren landegrense til den britiske sektoren i vest og den australske sektoren i øst. Mot syd er grensen ikke fastsatt, men alminnelig akseptert at den strekker seg helt til polpunktet.

Historie

Utdypende artikkel: Dronning Maud Lands historie De første som overvintret på Sydpol-landet var nordmenn, Leonard Kristensen og Carsten E. Borchgrevink fra Svend Foyn-ekspedisjonens fartøy «Antarctic» i 1895. Roald Amundsen var den første som nådde Sydpolen den 13. januar 1911. I 1959 undertegnet tolv nasjoner den internasjonale Antarktistraktaten som skal hindre at kontinentet skal bli benyttet militært og sikre området for vitenskapelige formål.

Geografi

Utdypende artikkel: Dronning Maud Lands geografi Dronning Maud Land ligger mellom 20° Vest og 45° Øst og omfatter Kronprinsesse Märta Kyst, Prinsesse Astrid Kyst, Prinsesse Ragnhild Kyst, Prins Harald Kyst, Kronprins Olav Kyst og polarplatået som har fått navnet Haakon VII´s vidde. Bilde:DronningMaudLand.png

Se også

- Antarktis
- Biland
- Bouvetøya
- Peter 1.s øy
- Norge

Eksterne lenker

- [http://www.lovdata.no/all/nl-19300227-003.html Lov om Bouvet-øya, Peter I's øy og Dronning Maud Land m.m.]
- [http://www.lovdata.no/for/sf/sf-19300227-003.html Sentrale forskrifter - Lov av 27. feb. 1930 nr 3 om Bouvet-øya, Peter I's øy og Dronning Maud Land m.m.]
- [http://npweb.npolar.no/scripts/cgiip.exe/WService=polar/d_emneside.html?hPKey=491&hParent=31&hDKey=2 Om Dronning Maud Land og Peter I Øy fra Norsk Polarinstitutt] Kategori:Antarktis Kategori:Norske biland ja:ドローニング・モード・ランド

Antarktis

Antarktis kalles også for «Sydpolområdet» da Antarktis ligger rundt den geografiske sydpol. Likesom Arktis har Antarktis lave temperaturer året rundt, særlig omkring juni måned, når der er mørkt døgnet rundt på grunn av vinteren. Om sommeren omkring desember er det lyst døgnet rundt. vinteren

Geografi

Antarktis består av ca. 54 mill. km² hvorav landområdene, dvs. kontinentet Antarktika består av ca. 14 mill. km². Kun en liten del av dette, mindre enn Norges areal, ca. 200.000 km² er isfritt. Norge har territoriale krav i Antarktis, nemlig Dronning Maud Land, Peter 1.s øy og Bouvetøya. Høyeste punkt er Vinson Massif på 5139 m.o.h.

Dyre- og planteliv

Av større dyr finnes:
- pingvin
- sel
- Det er mange dyr i havet omkring Antarktis. Av smådyr og planter finnes:
- krill - krill er mange hvalarters primærføde.
- alger - f.eks. på undersiden av havisen - mange smådyr (f.eks. lyskreps) gresser alger herfra.
- tang
- dyphavsreker

Se også

- Dronning Maud Land

Eksterne lenker

- [http://npweb.npolar.no/scripts/cgiip.exe/WService=polar/d_emneside.html?hPKey=222&hParent=31&hDKey=2 Om Antarktis fra Norsk Polarinstitutt]
- [http://www.ecoscope.com/iceberg/index.htm Isfjellgallerier]
- [http://www.ge.ucl.ac.uk/%7Eawayne/polar/geography.html Planetary Visions: The Geography of the Poles] Se 2D- og 3D-videofilmer. Kategori:Polarområdene Kategori:Verdensdeler ja:南極大陸 simple:Antarctica

Antarktis-traktaten

Antarktistraktaten (The Antarctic Treaty) av 1. desember 1959 er en internasjonal avtale om is- og landområdene sør for 60 grader sørlig bredde. Traktaten ble tiltrådt av 12 stater som alle hadde aktivitet i Antarktis i det Internasjonale geofysiske året (1957-58). Statene var: Australia, Belgia, Chile, Frankrike, Japan, New Zealand, Norge, Sør-Afrika, Storbritannia, USA og den tidligere Sovjetunionen. Ikrafttredelse var 23. juni 1961. Hovedformålet med traktaten er å sikre at Antarktis for alltid skal brukes til fredelige formål og ikke skal være åsted eller gjenstand for internasjonale konflikter. Traktaten inneholder et forbud mot militære baser i Antarktis. Traktaten inneholder også forbud mot kjernefysiske sprengninger og deponering av radioaktivt materiale. Stater som har tiltrådt traktaten skal ikke gjøre noe for å hevde, støtte eller benekte territoriale krav i Antarktis, men slår også fast at statene ikke har oppgitt sine territoriale krav ved tiltredelse. For Norge gjelder dette to norske biland: Peter 1.s øy og Dronning Mauds Land.

Eksterne lenker

- [http://www.scar.org/Treaty/Treaty_Text.htm The Antarctic Treaty]
- [http://www.lovdata.no/traktater/text/tra-19911004-001.html Miljøprotokollen]
- [http://www.mistin.dep.no/templates/PageWithRightListing____3181.aspx Miljøstatus i Norge: Antarktistraktaten] Kategori:Internasjonale avtaler Kategori:Antarktis ja:南極条約 ko:남극 조약

Gråsonen

«Gråsonen» er en kontroversiell betegnelse på et havområde mellom Norge og Russland som siden 1970 har vært gjenstand for diskusjon i forhold til grenselinjen for kontinentalsokkelen i Barentshavet. Gråsonen utgjør 67 500