Home About us Products Services Contact us Bookmark
:: wikimiki.org ::
NATO

NATO

NATO eller OTAN (North Atlantic Treaty Organisation eller l'Organisation du Traité de l'Atlantique Nord) er en vestlig forsvarsallianse dannet i Washington 4. april 1949 av en rekke vestlige land som følge av erfaringene man hadde gjort under og etter annen verdenskrig, for å sikre medlemslandenes frihet og sikkerhet. Mens frykten for tysk revansjelyst rett etter krigen hadde spilt en viss rolle, endret denne prioriteringen seg raskt etterhvert som den kalde krigen begynte, særlig da Korakrigen brøt ut, og frykten for et sovjetisk angrep på vestmaktene ble sentral. Vest-Tyskland ble medlem i 1955, blant annet for å sikre NATO større industriell tyngde i Europa. Kjernen av traktaten er artikkel V, som fastslår at et angrep på et NATO-land er et angrep på hele alliansen. Som et svar på NATO opprettet Sovjetunionen Warsawa-pakten. Angrepet kom aldri, og paktens artikkel V ble først tatt i bruk som følge av aksjonene i USA den 11. september 2001. Imidlertid har alliansen spilt en uvurderlig rolle for Vest-Europas sikkerhet under den kalde krigen, og for forsoningen mellom tidligere motstandere fra andre verdenskrig. Politiske kommentatorer i Norge betegnet i 2004 alliansen som politisk død ettersom Bush-administrasjonen overstyrte de øvrige allianselandene i sin internasjonale militærpolitikk. Men uenigheten mellom USA og Europa er dempet. Dette er et typisk trekk ved NATO, uenighet oppstår, men medlemslandene har til nå alltid funnet funksjonelle løsninger på sine ulike syn. NATOs største krise var på 60-tallet da Frankrike trak seg ut NATOs felles komandostrukktur, også da spådde politiske komentatorer organisasjonens død. I 2005 vekket den tyske kansleren oppmerksomhet ved å antyde at NATO bør reformeres. Særlig Tyskland og Frankrike ønsker en mer betydningsfull rolle for EU på bekostning av NATO.

Medlemsland som dannet NATO i 1949


- Belgia
- Canada
- Danmark
- Frankrike
- Island
- Italia
- Luxemburg
- Nederland
- Norge
- Portugal
- Storbritannia
- USA

Medlemsland som ble medlem av NATO under den kalde krigen


- Hellas (1952)
- Tyrkia (1952)
- (Vest-)Tyskland (1955)
- Spania (1982)

Tidligere Østblokk-land som har blitt medlem av NATO etter den kalde krigen


- Polen (1999) - Tidligere Østblokk-land
- Tsjekkia (1999) - Tidligere Østblokk-land
- Ungarn (1999) - Tidligere Østblokk-land
- Bulgaria (2004) - Tidligere Østblokk-land
- Estland (2004) - Tidligere Østblokk-land
- Latvia (2004) - Tidligere Østblokk-land
- Litauen (2004) - Tidligere Østblokk-land
- Romania (2004) - Tidligere Østblokk-land
- Slovakia (2004) - Tidligere Østblokk-land
- Slovenia (2004) - Tidligere Østblokk-land

NATOs generalsekretærer

# Hastings Lionel Ismay (Storbritannia): 4. april 1952 til 16. mai 1957 # Paul-Henri Spaak (Belgia): 16. mai 1957 til 21. april 1961 # Dirk Stikker (Nederland): 21. april 1961 til 1. august 1964 # Manlio Brosio (Italia): 1. august 1964 til 1. oktober 1971 # Joseph Luns (Nederland): 1. oktober 1971 til 25. juni 1984 # Peter Carington (Storbritannia): 25. juni 1984 til 1. juli 1988 # Manfred Wörner (Tyskland): 1. juli 1988 til 13. august 1994 # Sergio Balanzino (Italia, fungerende): 13. august 1994 til 17. oktober 1994 # Willy Claes (Belgia): 17. oktober 1994 til 20. oktober 1995 # Sergio Balanzino (Italia, fungerende): 20. oktober 1995 til 5. desember 1995 # Javier Solana (Spania): 5. desember 1995 til 6. oktober 1999 # George Robertson (Storbritannia): 14. oktober 1999 til 1. januar 2004 # Jaap de Hoop Scheffer (Nederland): fra 1. januar 2004

Se også


- Vestblokken
- Østblokken
- Warsawa-pakten
- Anti-Komintern-pakten Kategori:Internasjonale organisasjoner Kategori:Den kalde krigen ja:北大西洋条約機構 ko:북대서양 조약 기구 th:องค์การสนธิสัญญาป้องกันแอตแลนติกเหนือ

Washington

Se også Washington (andre betydninger). ---- Washington er en delstat i det nordvestlige hjørnet av USA. Hovedstaden er Olympia og den største byen er Seattle. Delstaten har omlag 6 millioner innbyggere og et areal på 176 620 km2. Washington ble delstat 11. november 1889.

Geografi

Langs med kysten ligger det store, nedbørrike områder som er godt egnet for jordbruk. Lenger østover ligger den alpine fjellkjeden Kaskadefjellene som går nord-sør. Her ligger også vulkanen Mount Rainier som er et kjent landemerke i delstaten. Øst for Cascades-fjellene ligger det flate områder hvor det faller lite nedbør.

Næringsliv

De mest kjente selskapene i delstaten er antakelig Microsoft og Boeing. Deler av den amerikanske Stillehavsflåten har sine baser i delstaten. kategori:Amerikanske delstater ja:ワシントン州 ko:워싱턴 주 th:มลรัฐวอชิงตัน

1949

Begivenheter

Utlandet


- 1. januar – Kampene i Kashmir ophører. India og Pakistan oppnår enighet om å avgjøre områdets tilhørighet ved folkeavstemning.
- 24. februar – Våpenhvile Israel-Egypt.
- 18. mars – NATO vedtas opprettet.
- 30. mars – Militærkupp i Syria.
- 3. april – Våpenhvile Israel-Jordan.
- 4. april – NATO formelt opprettet.
- 13. april – Våpenhvile Israel-Syria.
- 18. april – Irland blir republikk.
- 5. mai – Europarådet opprettet.
- 11. mai – Israel blir medlem av FN.
- 23. mai – Folkerepublikken Tyskland ("Vest-Tyskland") opprettes.
- 16. juli – Kuomintang innleder evakueringen til Taiwan.
- 5. august – Jordskjelv i Equador.
- 14. august – Militærkupp i Syria.
- 7. september – Konrad Adenauer valgt til Vest-Tysklands første forbundskansler.
- 12. september – Theodor Heuss valgt til Vest-Tysklands første president.
- 30. september – Luftbroen til Vest-Berlin innstilles.
- 1. oktober – Folkerepublikken Kina opprettet.
- 7. oktober – Den tyske demokratiske republikk ("Øst-Tyskland") opprettes.
- 16. oktober – Borgerkrigen i Hellas slutter.
- 8. desember – Kuomintangs nasjonalråd erklærer Taipei på Taiwan som Kinas nye hovedstad.
- 9. desember – FN vedtar at Jerusalem skal være under permanent internasjonalt styre.

Norge


- 29. mars – Stortinget vedtar at Norge skal slutte seg til NATO.
- 7. juni - Skøyta "Hernes" forsvinner utenfor Hammerfest. 4 omkommer.
- 23. juli – Skotøyrasjoneringen oppheves.
- 8. august – Rasjoneringen av ost, melk og fløte oppheves.
- 18. august – Kronen devalueres.
- 10. oktober – Arbeiderpartiet får rent flertall ved stortingsvalget.
- 26. oktober – Peder Furubotn og 170 andre ekskluderes fra Norges Kommunistiske Parti. Partiet overtas av den Moskva-tro fløyen.
- 20. november – Et nederlandsk fly med 29 jødiske flyktningebarn ombord styrter under innflyvning til Fornebu. Bare ett av barna overlever.
- 30. desember – Grenseovernskomst med Sovjetunionen undertegnes.

Født

Utlandet


- 20. januar – Göran Persson, svensk politiker
- 17. mai – Andrew Latimer, britisk musiker (Camel)
- 13. juni – Ulla Schmidt, tysk politiker
- 22. juli – Lasse Virén, tidligere finsk langdistanseløper
- 14. august – Morten Olsen, dansk fotballtrener
- 18. september – Peter Shilton, tidligere engelsk fotballspiller
- 23. september – Bruce Springsteen, amerikansk musiker
- 24. oktober – David Paton, britisk musiker (Camel)
- 23. november – Gunilla von Bismarck, tysk adelskvinne
- 7. desember – Tom Waits, amerikansk musiker og skuespiller
- 20. desember – Alan Parsons, britisk plateprodusent, lydtekniker og artist

Norge


- 25. januar – Margaret Skjelbred, forfatter
- 13. februar – Jan Egil Storholt, tidligere skøyteløper
- 10. mars – Edvard Hoem, forfatter
- 18. mars – Åse Kleveland, kulturpolitiker og forretningskvinne
- 21. mars – Åge Aleksandersen, musiker
- 24. juni – Toril Brekke, forfatter
- 5. august – May B. Lund, forfatter, lege og forsker
- 27. august – Liv Nysted, forfatter
- 27. september – Jahn Teigen, musiker
- 23. oktober – Kaj Skagen, forfatter
- 10. november – Aud Gaundal, politker (Dna)
- 9. desember – Anne Enger Lahnstein, politiker

Døde


- 10. juni – Sigrid Undset, norsk forfatter (f. 1882)

Idrett


- Sarpsborg blir norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Skeid 3-1 i finalen.
- Fredrikstad blir seriemester i fotball etter å ha slått Vålerenga sammenlagt i seriefinaler. (3-1 og 3-0)

Musikk

Nobelprismottagere


- Fysikk – Hideki Yukawa
- Kjemi – William F Giauque
- Medisin – Walter Hess, Egas Moniz
- Litteratur – William Faulkner
- Fred – Baron John Boyd Orr of Brechin

Litteratur

Utlandet


- Agatha Christie – Crooked House (Morder i huset)
- George Orwell – 1984

Norge


- Thorbjørn Egner – Karius og Baktus
- Knut Hamsun – Paa gjengrodde stier
- Kåre Holt – Det store veiskillet Århundrer: 18. århundre – 19. århundre – 20. århundre – 21. århundre Tiår: 1900-årene – 1910-årene – 1920-årene – 1930-årene – 1950-årene – 1960-årene – 1970-årene – 1980-årene – 1990-årene År: 1944 – 1945 – 1946 – 1947 – 1948 – 1949 – 1950 – 1951 – 1952 – 1953 – 1954 Kategori:Årstall på 1900-tallet ja:1949年 ko:1949년 nb:1949 simple:1949

Den kalde krigen

Den kalde krigen (ca. 1945–1990) var rivaliseringen som utviklet seg etter den andre verdenskrig mellom gruppene av nasjoner som praktiserte ulike ideologier og politiske systemer. På den ene siden var Sovjetunionen (U.S.S.R.) og dens allierte, ofte referert til som Øst-blokken. På den andre siden var USA og dens allierte, ofte referert til som Vest-blokken. Kampen ble kalt den kalde krigen fordi den førte aldri til direkte kamper eller en «varm» krig. Begge parter støttet likevel andre land og organisasjoner, både økonomisk og militært, som kriget mot den andre parten eller krefter som den andre parten støttet. Terminologien ble først brukt av den amerikanske presidentens rådgiver, finansmannen Bernard Baruch på et kongressmøte i 1947.

Situasjonen i 1945

1947 9. august 1945 ble den siste atombomben over Nagasaki sluppet, og den andre verdenskrig var over. Håpet om at det aldri mer skulle bli kriger med et slikt omfang, var stort. Samarbeidet mellom USA, Storbritannia og Sovjetunionen i krigens avslutningsfase lovet godt for etterkrigstiden. Det ble holdt to konferanser, i februar (Jalta) og juli i (Potsdam) samme året. På Jalta ble det bestemt at Tyskland skulle deles i fire soner mellom de fire store seierherrene og betale det skulle betales ut krigserstatninger, det ble planlagt forfølgelse av tyske politiske og militære ledere. Allierte krigsforbrytere gikk derimot ustraffet. Det ble også bestemt at en ny verdensorganisasjon skulle opprettes. I Potsdam ble det bestemt at Øst-Tyskland skulle plasseres under polsk og sovjetisk okkupasjon. Disse landene annekterte senere disse områdene, folkerettsstridig og i strid med de alliertes beslutning fra 1947 om at Tysklands grenser fra 1937 skulle opprettholdes. Samtidig ble den omfattende etniske rensning av ca. 15 millioner tyskere fra Øst-Tyskland, hvor rundt 3 millioner omkom, planlagt. Det ble bestemt at Tyskland ikke skulle ha noen egen sentral regjering. På den samme konferansen var optimismen stor, dette til tross for at samarbeidet mellom de allierte under krigen aldri var preget av tillit. De fleste historikere er enige om at en latent konflikt mellom stormaktene allerede da var begynt. Generalsekretæren i FN på den tiden,Trygve Lie, mente at mistilliten mellom USA og Sovjetunionen var merkbar allerede i de første møtene i sikkerhetsrådet.

Den kommunistiske maktovertakelse i Øst-Europa

sikkerhetsrådet Etter at Josef Stalin hadde okkupert store deler av Øst-Europa og lagt det inn under sin «innflytelsesfære», sørget Sovjetunionen ved hjelp av omfattende valgmanipulasjoner og terror frem til 1948 for at kommunistiske marionettregjeringer kom til makten i Polen, Romania, Ungarn, Bulgaria, Jugoslavia og sist men ikke minst Tsjekkoslovakia. Det skjedde først i de tidligere aksemaktlandene Romania og Bulgaria. I Romania ble lederne for det store bondepartiet arrestert, og i desember 1947 dannet kommunisten Anna Pauker regjering. I Bulgaria ble alle ledende medlemmer av opposisjonen i parlamentet utelukket sommeren samme året, under Kuppet i Praha. Tilstramningen i Polen og Ungarn noe senere gjorde et enda sterkere inntrykk i USA, men det såkalte kuppet i Praha har nok hatt enda større betydning for utviklingen i den kalde krigen. Før krigen hadde Tsjekkoslovakia vært en republikk med et godt utviklet demokrati, og rett etter freden i 1945 ble det dannet en samlingsregjering. Under den borgerlige presidenten Eduard Benesj ble det gjennomført en del økonomiske endringer og «brobyggerlinja» ble fulgt i utenrikspolitikken. Problemet der var en vennskapsavtale med Sovjet fra 1943. I 1946 ble det holdt et fritt valg, og kommunistene fikk 38 % av stemmene. Det ble dannet en ny koalisjonsregjering ledet av kommunisten Gotwald, men i løpet av 1947 begynte kommunistpartiet å miste popularitet, De ledende kommunistene innen partiet, som mer eller mindre var Moskva-tro, begynte en systematisk utrenskning av de andre regjeringsmedlemmene. Partiet hadde sikret seg innenriksministerstillingen ved Vaclav Nosek, som sto i ledtog med Moskva og en kontroll over politiet. Da sønn av republikkens grunnlegger Tomas Masaryk, Jan, ble funnet drept på gata i 1948 trakk de andre partiene seg ut av regjeringen.

Gradvis utvikling av USAs rolle og politikk rett etter freden i 1945

Da freden kom med den tyske og japanske overgivelsen i våren mai og august 1945 var USA og Sovjet allierte. USA hadde et ønske om å fortsette sammarbeidet med Sovjet og de andre alierte i å bygge opp en ny internasjonal verdens orden. Sentralt i den amerikanske politikken var ønsket om å skape internasjonal stabilitet og fred gjennom FN og frihandel. I årene fra 1946-1948 oppstod det ueninghet og gnisninger mellom USA og Vest-Europa på den ene siden og Sovjet på den andre. Det viste seg gradvis at de ulike partene hadde ulike ønsker for den nye internasjonale ordenen. Alle var med i FN, men forholdet til syn på frihandel og demokrati var anerledes. Sovjet begynnte gradvis å stramme sitt grep om de Øst-Europeiske statene under sin kontroll. Gradvis begynnte man i Vest-Europa og USA og innse at man sto overfor en grunnleggende interesse konflikt overfor Sovjet. Sentralt i identifiseringen og defineringen av den sovjetiske utenrikspolitikken var George Kennan. Kennan var amerikansk diplomat som var stasjoner ved USAs ambasade i Moskva i 1946. I 22. februar 1946 skrev Kennan «The Long Telegram», dette var et svar til det amerikanske Finansdepartementet på hvorfor Sovjet ikke ønsket å delta i Verdensbanken. Kennans telegram identifiserte de grunnlaget for Sovjets utenrikspolitikk og utenrikspolitiske mål. Hele grunnlaget for Kennans resonement var at russerne anså at kommunismen ikke kunne sammarbeide med kapitalismen, dermed var det amerikanske utgangspunktet for økonomisk sammarbeid en umulighet. Kennan fortsatte med å understreke at Sovjet ville bruke kommunistiske partier i Vest-Europa til å spre kommunismen og den sovjetiske inflytelsen. Kennans konklusjon var å møte den Sovjetiske trusselen ved å endre amerikansk utenrikspolitikk fra ønske om sammarbeid til en ideologisk oppdemning. Kennans overbyggende tanke var at Sovjetiske forsøk på ideologisk ekspansjon skulle møtes med amerikanske ideologiske motmidler. Kennans tanker ble akseptert i amerikansk administrasjon, I 1947 offentligjorde Kennan også en utvidet versjon sitt lange telegram Foreign Affairs 1947 inder tittelen «The Sources of Soviet Conduct». Et eksempel på at Kennans tanker om oppdemning hadde fått fotfeste var Marsahllplanen - det økonomiske hjelpeprogrammet fra 1948. Det er imidlertid viktig å legge merke til at Kennans tanker om oppdemning fra 1946 utelukkende var en ide om fredelig ideologisk oppdemning - dvs. gjøre den kapitalistiske ideologien mest attraktiv. Det viste seg raskt at man i amerikansk administrasjon beholdt Kennans oppfattning av intensjoner og mål for Sovjetisk utenrikspolitikk. Men det ble en gradvis endring i oppfatningen om hvordan USA skulle møte det Sovjetiske utfordringen. Kennans ideologiske oppdemning ble sakte utvidet til også en militær oppdemning. Denne utvidelsen av oppdemningen hadde flere årsaker. For det første ble uenigheten med Sovjet stadig større. Etter den kommunistiske maktovertakelsen i Tsjekkoslovakia hadde tanken, til Lutz Schwerin von Krosigk, om et «jernteppe» i Øst-Europa befestet. Sovjet veltet alle forsøk på å ha demokratiske regjeringer i Øst-Europa og motarbeidet frihandelen. Samtidig hadde Sovjet den største hæren i Europa, de Vest-Europeiske statene arbeidet hard for å knytte USA til et formelt militært samarbeid. Speningen mellom Sovjet og USA økte fordi myntreformen i de vestlige deler av Tyskland fører landet nærmere en deling. Sovjet startet blokaden av Berlin i mai 1948. Spenningen økte ytterligerre med Truman-doktrinen: «USAs plikt til å hjelpe/støtte frie folk som gjør motstand mot væpnede mindretalls forsøk på å ta makten, eller press utenfra.» Denne ble retningsgivende for USA overfor på Sovjets ekspansjon. Med opprettelsen av NATO 4. april 1949 ble USA formelt knyttet til et militært forsvar av Vest-Europa. Etter opprettelsen av NATO begynnte man å utarbeide en konkret strategi for en oppdemning. Oppdemningstanken var fortsatt basert på Kennans telegram og artikkelen «The Sources of Soviet Conduct», men man måtte nå utvide med konkrete planer for hvordan oppdemningen skulle ta form. 14. april 1950 forelå rapporten NSC-68. Rapporten trakk Kennans resonement til en logisk slutt, utfra Sovjets utenrikspolitikk siden Kennans telegram i 1946 anså man at Sovjet hadde agresive hensikter. NSC-68 anslo at Sovjetunionen hadde en systematisk strategi for å spre kommunisme over hele verden. Rapporten anbefalte en massiv oppdemningspolitikk basert på en økonmisk, politisk og militær oppbygging for å møte den sovjetiske trusselen. Rapportens anbefaling om en massiv militær oppbygging i fredstid ville medøre en endring av amerikansk utenrikspolitikk. President Truman hadde NSC-68 inne til vurdering i et halvt år, men da det kommunistiske Nord-Korea angrep Sør-Korea 25. juni 1950 anså Truman krigsutbruddet som en bekreftelse på at trusselen fra Sovjet var reel. Truman godkjente NSC-68 og dermed gikk USA over fra en vag ideologisk oppdemning til en total ideologisk, politisk, økonomisk og militær oppdemningspolitikk. Slik formet NSC-68 USA utenrikspolitikk de neste 20-årene. Med Koreakrigen var det amerikanske skifte av utenrikspolitikk fullbyrdet. Fra å ønske sammarbeid i 1945, var USA nå helt og holdent knyttet opp mot tanken om å stoppe en kommunistisk ekspansjon i Europa og resten av verden, med alle mulige midler.

Stalins død og midlertidig avspenning

Koreakrigen Den kalde krigen var preget av vekslig mellom intens spenning på randen av krig, til tøværsperioder med avspenning. Den første perioden med avspenning kom etter Stalins død i 1953, og varte fram til Cubakrisen. Stalins arvtaker Nikita Khrusjtsjov sto for en del nye tanker som bedret forholdet til USA. Khrutsjovs mest kjente frase var fredelig sameksistens. Det gikk ut på at partene på tross av dyptgripende uoverensstemmelser og interessemotsetninger, måtte finne frem til møter å leve fredelig sammen på. Khrutsjov satte med det strek over de gamle marxist-leninistiske forestillingene om at krig var uunngåelig så lenge kapitalismen fantes. Årsaken til denne nye holdningen lå først og fremst i at begge land nå hadde atomvåpen med en voldsom ødeleggelsesevne. Derfor var hovedmålet nå at en atomkrig måtte unngås da dette ville ramme begge parter. Halvparten av kommunistene i Sovjetunionen hadde nå blitt til nazister og det skapte opprør da de stilte seg opp på gatene og demonstrerte med anti-jødeskilt.

En gradvis spenning fram mot 70-tallet

Tøværs-perioden varte ikke så veldig lenge. Frem mot 70-tallet fikk verden oppleve en rekke kritiske hendelser som truet verdensfreden. Et nytt trekk var at noen av disse konfliktene utspilte seg helt andre steder i verden enn i den vestlige verden. Denne tendensen hadde man allerede sett under Korea-krigen, da det ble satt inn FN-styrker (les: amerikanske styrker) I mai 1960 ble det amerikanske spionflyet U-2 skutt ned over sovjetisk territorium. Denne episoden sørget for å spolere det planlagte toppmøtet i Paris. Året etter bygget spenningen seg opp omkring Vest-Berlins status, ved byggingen av Berlin-muren.

Cubakrisen

Cubakrisen Amerikansk etterretning oppdaget i 1962 sovjetiske mellomdistanse-raketter på Cuba, mindre enn 160 kilometer fra amerikansk jord. I steden for et luftangrep eller en invasjon bestemte president Kennedy seg for et foreløpig defensivt trekk ved å innføre en skipsblokade rundt øya. Hvis russerne fortsatte den militære oppbygging på øya, ville ytterligere skritt bli tatt. Stor var derfor spenningen da to sovjetiske lasteskip med rakettutstyr fortsatte mot Cuba. Like før de brøt den amerikanske blokaden, snudde skipene. Krisen ble løst ved at Sovjet fjernet rakettene fra øya mot at USA lovet å ikke invadere øya. Uoffisielt ga også amerikanerne et løfte om å fjerne sine rakettbaser i Tyrkia innen seks måneder. Khrutsjov hadde uttrykt sterk misnøye mot disse basene og krevd at de skulle fjernes. USA nektet å la seg «presse» offisielt, men ga altså et slikt løfte under bordet. Dette var sansynligvis et avgjørende trekk for at Cubakrisen ikke endte i større militær konflikt. Etter Cuba-krisen forekom det en kortvarig avspenning. Kennedy og Khrutsjov ble enige om en avtale om forbud mot kjernefysiske prøvesprengninger i atmosfæren og i havet. Men denne avspenningen varte ikke lenge, før en ny konflikt brøt ut, denne gang i Asia. Etter den kalde krigen stod USA igjen som eneste supermakt. FN fikk sin renessanse, men internasjonal konfliktløsning var avhengig av hvilke interesser USA hadde. Internasjonal politikk ble mer preget av regionale konflikter og et økonomisk rivaliseringsforhold mellom USA, EU og Japan.

Vietnamkrigen

Asia Etter at Vietnam erklærte seg uavhengig fra det franske kolonistyret 2. september 1945, var det uro i landet i mange år fremover. De tidligere koloniherrene ville ikke gi slipp på makten, og etter en avtale undertegnet i Geneve i 1954 ble Vietnam delt i to. USA, som hadde støttet Frankrike, var negativ overfor denne avtalen og begynte å støtte Diem, statsminister i Sør-Vietnam. Det kommunistiske Nord-Vietnam ble ledet av Ho Chi Minh. Fram til 1965 hadde USA en sentral finger med i spillet i Sør-Vietnam, og kastet flere regjeringer som ville innlede forhandlinger med kommunistene. I 1965 gikk store sørvietnamesiske styrker inn i Nord-Vietnam, under ledelse av en amerikansk general. Da motparten tok igjen utviklet dette seg til en krig. Fram til 1968 økte de amerikanske styrkene til over en halv million mann. Sovjetunionen og Kina støttet Nord-Vietnam, både økonomisk og militært. I løpet av 1968 overtok kommunistene føringen i krigen, og da president Richard Nixon kom i 1969 la han om til en mer defensiv kurs. Han trakk ut mange amerikanske tropper, men beholdt militær støtte til Saigon-regjeringen. Ikke før i 1973 ble de amerikanske styrkene trukket helt ut, og i 1975 overgav Saigon-regimet seg. USA hadde også en invasjon i et annet land i samme periode. I 1965 invaderte landet Den Dominikanske republikk. Sentralt i denne innblandingen verden over var frykten for den såkalte domino-teorien. Hvis et land ble kommunistisk, fryktet USA at det da bare var et tidsspørsmål før andre land falt etter. Sovjetunionen hadde i denne perioden også «sine svin på skogen». Dette kom klarest til utrykk ved invasjonen i Tsjekkoslovakia.

Våren i Praha

Da Tsjekkoslovakia i 1968 kom inn i en økonomisk krise, la den nyvalgte lederen for kommunistpartiet, den liberale Dubcek, opp en plan om en gradvis overgang til markedssosialisme. Han forsikret derimot Sovjetunionen om at landet ikke ville tre ut av Warszawa-pakten eller tillate opposisjonspartier. Lederne i Moskva lot seg ikke berolige, og natten til 21. august invaderte de Tsjekkoslovakia med store styrker, uten at tsjekkoslovakene hadde mulighet til å sette seg til motverge. Invasjonen ble mottatt med forferdelse og fordømmelse i den vestlige verden. Reformlederne ble fratatt sine verv i partiet, og Tsjekkoslovakia ble et av de mest Moskva-tro diktaturene i Øst-Europa.

Avspenningstiåret

1970-tallet blir kalt avspenningstiåret. Selv om det ligger en liten forenkling i dette, skjedde det mye positivt på 70-tallet. Det ble dannet en konferanse omkring sikkerhet og samarbeid i Europa, noe som resulterte i Helsingfors-erklæringen av 1973. Den tyske kansleren Willy Brandt innledet en ny øst-politikk. Selv om han fikk fredsprisen, var den ekstremt kontroversiell og mange tyskere betegnet ham som landssviker. Det ble avslørt at DDR hadde betalt to korrupte parlamentsmedlemmer for å stemme mot et mistillitsforslag mot Brandt, noe som reddet hans regjering. Senere ble det avslørt at Brandts nærmeste medarbeider var DDR-spion, og Brandt måtte gå av i vanære. I tillegg til dette ble Salt 1 og 2- avtalen undertegnet. Disse nedrustningsavtalene betydde mye for forholdet mellom øst og sør

Første halvdel av 80-årene

DDR Første halvdel av 1980-årene var preget av en ny spenning. Helt sentralt i så tilfelle står Sovjets innblanding i Afghanistan. Det sovjet-vennlige regimet ble på slutten av 1970-tallet satt under stort press fra ortodokse muhamedanere, stammer og gerilja-bevegelser, noen av dem støttet av amerikanerne. Sovjet rykket i desember 1979 inn i landet, og dette førte blant annet til en boikott av OL i Moskva i 1980. Uroen i Polen omkring Solidaritet, og en mulig sovjetisk innblanding gjorde forholdene enda kjøligere. Det amerikanske engasjementet i Latin-Amerika forsterket dette forholdet. I denne perioden kom de ideologiske motsetningene også mere til syne. President Ronald Reagan ble valgt i 1980 på et sterkt antikommunistisk program, og ordkampene mellom landene var ofte harde.

Siste halvdel av 80-tallet

1980 Da Mikhail Gorbatsjov kom til makta i 1985 var forholdet mellom supermaktene iskaldt. Dette bedret seg fort. Reagan og Gorbatsjov etablerte et personlig forhold, og glasnost-politikken til Gorbatsjov begynte å gi resultater. INF-avtalen om mellomdistanse-raketter ble vedtatt, og forholdet og troverdigheten til omverdenen ble bedret. Det ble holdt en god del topp-møter. Om Gorbatsjov ennå ikke har lyktes i sin omformingspolitikk innenlands, har hans utenrikspolitikk i hvert fall vært en suksess.

Høsten 1989

Høsten 1989 opplevde man en revolusjon i Øst-Europa. De såkalte vasall-statene i Øst-Europa løsgjorde seg på rekke og rad fra Sovjetunionen. Hele jernteppet revnet. Årsakene til dette ligger i både den lave levestandarden, men også at landene ikke kunne forvente en sovjetisk innblanding. I Polen og Ungarn skjedde reformene mer langsomt. Kommunistpartiene vedtok selv endringene, og skiftet i begge landene navn. Folkerepublikken Polen ble avløst av Republikken Polen, og den polske eksilregjeringen i London vendte hjem i 1990. Det tidligere DDR ble re-annektert av Tyskland. Felles for alle statene er at landegrensene er åpnet, ytringsfriheten blir respektert og valg skal snart holdes. Mange av de tidligere østblokklandene, bl.a. Ungarn, forbød alle kommunistiske/stalinistiske symboler. Mange medløpere i DDR ble straffeforfulgt i Tyskland som landssvikere, og DDRs siste leder slapp i desember 2003 ut av fengselet etter å sonet straffen sin. Kategori:Hendelser på 1900-tallet ja:冷戦 ko:냉전 ms:Perang Dingin simple:Cold War th:สงครามเย็น

Vest-Tyskland

right Vest-Tyskland (egentlig Forbundsrepublikken Tyskland) var en uformell betegnelse på den tyske staten i den tidligere vestallierte sonen i Tyskland fra 1949. Uttrykket «Vest-Tyskland» brukes om staten i perioden 1949 til 1990, da DDRs territorium ble gjenforent med Forbundsrepublikken Tyskland. Etter dette gikk uttrykket ut av bruk annet enn som en geografisk betegnelse.

Se også


- Tysklands historie (1945-1990)
- NATO Kategori:Tyskland

Warsawa-pakten

Warszawa-pakten (offisielt: «Traktaten for vennskap, samarbeid og gjensidig assistanse») var en militærallianse mellom Sovjetunionen og den tidligere øst-blokken. Den bestod både av reelt uavhengige stater og stater som til tross for formell selvstendighet de facto var styrt fra Sovjetunionen. Forsøk på å bryte ut av pakten ble brutalt slått ned av russerne. Traktaten ble etablert som forsvarspakt rettet mot NATO, som hadde blitt etablert i 1949. En viktig begivenhet som førte til dannelsen av Warszawa-pakten var (Vest-)Tysklands gjenopprustning og NATO-medlemskap. Pakten ble underskrevet i Warszawa 14. mai 1955, og trådte i kraft 5. juni 1955. Den bestod til den kalde krigen var over, og medlemslandene begynte å trekke seg i 1991 (DDRs medlemskap opphørte da staten sluttet å eksistere et år før), og pakten ble offisielt oppløst 1. juli 1991.

Medlemmer


- Sovjetunionen
- Albania
- Bulgaria
- Romania
- Tsjekkoslovakia (etter Sovjetunionens sammenbrudd: Tsjekkia og Slovakia)
- Folkerepublikken Polen (etter Sovjetunionens sammenbrudd: Republikken Polen)
- Ungarn
- Den tyske demokratiske republikk (etter Sovjetunionens sammenbrudd: gjenforent med (Vest-)Tyskland) Det strengt stalinistiske Albania trakk seg ut av alliansen i 1961 som følge av uenighetene mellom Folkerepublikken Kina og Sovjetunionen etter at Sovjetunionen hadde fordømt Stalin og gjennomgått en avstalinisering.

Se også


- Østblokken
- NATO
- Vestblokken Kategori:Den kalde krigen ja:ワルシャワ条約機構 ko:바르샤바 조약 기구

11. september

11. september er den 254. dagen i året og den 255. under skuddår. Det er 111 dager igjen av året.

Historie


- 1922 – Storbritannia får Palestina som mandatområde av Folkeforbundet.
- 1960 – Sommer-OL 1960 i Roma avsluttes.
- 1972 – Sommer-OL 1972 i München avsluttes.
- 1973 – Militæret tar makten i Chile gjennom et CIA-støttet statskupp, ledet av general Augusto Pinochet. Den demokratisk valgte presidenten Salvador Allende dør
- 2001 – Terrorangrep mot World Trade Center i New York, og mot Pentagon, hovedkvarteret til det amerikanske forsvarsdepertementet, i nærheten av Washington DC
- 2005 – Etter 38 års okkupasjon trekker israelske styrker seg ut av Gaza-stripen.

Norsk historie

Født


- 1749 – Justus Perthes, tysk forelegger
- 1903 – Theodor Adorno, tysk filosof og sosiolog
- 1917 – Ferdinand Marcos, tidligere president på Filippinene (d. 1989)
- 1935 – Bjørg Vik, norsk forfatter
- 1945 – Franz Beckenbauer, tysk fotballspiller
- 1957 – Preben Elkjær, dansk fotballspiller

Døde


- 1823 – David Ricardo, britisk økonom
- 1892 – Kristofer Kristofersen, norsk forfatter og journalist
- 1973 – Salvador Allende, chilensk president
- 2003 – Anna Lindh, svensk utenriksminister

Helligdager

---- Se også: 10. september – 12. september – 11. august – 11. oktober – Historiske datoer

2001

Begivenheter

Utlandet


- Ariel Sharon blir statsminister i Israel.
- 13. januar – Et jordskjelv rammer El Salvador mer enn 5,000 mennesker omkommer.
- 25. januar – Verdens sosiale forum blir arrangert for første gang i Porto Alegre, Brasil.
- 26. januar – Et Douglas DC-3 styrter i nærheten av Ciudad Bolivar, Venezuela, 24 mennesker omkommer.
- 26. januar – Et jordskjelv rammer Gujarat, India, mer enn 20,000 mennesker omkommer.
- 13. februar – Jordskjelv (6.6 på Richters skala) i El Salvador, mer enn 400 mennesker omkommer.
- 11. september – Terrorangrep mot World Trade Center i New York, og mot Pentagon, hovedkvarteret til det amerikanske forsvarsdepertementet, i nærheten av Washington DC.
- 4. oktober – Ukrainerne skyter ned en sivil Tupolev TU-154. 78 mennesker omkommer.
- 11. desember – Kina slutter seg til WTO.
- 17. desember – USAs flagg heises for første gang siden 1989 ved ambassaden i Kabul, Afghanistan

Norge


- 1. januar – Bryne får bystatus
- 16. juli – Den ideele organisasjonen Linux i Skolen ble stiftet
- 19. oktober - Kjell Magne Bondeviks 2. regjering tiltrer
- 3. november – Folketelling, 4.520.900 innbyggere i Norge

Født

Døde

Utlandet


- 11. januar – Sir Denys Lasdun, britisk arkitekt
- 4. februar – Iannis Xenakis, gresk/fransk komponist
- 15. april – Joey Ramone, amerikansk musiker (Ramones)
- 25. august – Aaliyah, amerikansk musiker
- 22. september – Isaac Stern, ukrainsk fiolinist
- 27. november - Nils-Aslak Valkeapää, finsk-samisk kunster, musiker og forfatter (f. 1943)
- 29. november – George Harrison, britisk musiker

Norge


- 8. februar – Ivo Caprino, animatør, filmregissør og forfatter (f. 1920)
- 29. mars - Helge Ingstad, jurist, forfatter og forsker (f. 1899)
- 8. mai – Simon Slåttvik, kombinertløper
- 13. juli – Åse-Marie Nesse, lyriker
- 25. november – Anne Michelle Lütken, modell

Idrett


- Viking blir norgesmester (cupmester) i fotball for menn. De slår Bryne 3-0 i finalen.
- Rosenborg blir seriemester i forball for menn.
- Trondheims-Ørn blir norgesmester (cupmester) i fotball for kvinner. De slår Asker 3-2 i finalen.
- Trondheims-Ørn blir også seriemester i fotball for kvinner.

Musikk

Utlandet


- Marillion - Anoraknophobia

Nobelprismottakere


- Fysikk – Eric A Cornell, Wolfgang Ketterle, Carl E Wieman
- Kjemi – William S Knowles, Ryoji Noyori, K Barry Sharpless
- Medisin – Leland H Hartwell, Tim Hunt, Sir Paul Nurse
- Litteratur – Vidiadhar Surajprasad Naipaul
- Fred – Kofi Annan og FN
- Økonomi – George A. Akerlof, A. Michael Spence, Joseph E. Stiglitz

Litteratur


- Jan Kjærstad mottok Nordisk Råds Litteraturpris for Oppdrageren.

Utlandet

Norge


- Ragnar Hovland – Ei vinterreise
- Lars Saabye Christensen – Halvbroren Århundreder: 19. århundrede – 20. århundrede – 21. århundrede – 22. århundrede Årtier: 1950-årene – 1960-årene – 1970-årene – 1980-årene – 1990-årene – 2010-årene – 2020-årene – 2030-årene – 2040-årene – 2050-årene År: 1996 – 1997 – 1998 – 1999 – 2000 – 2001 – 2002 – 2003 – 2004 – 2005 – 2006 Kategori:Årstall på 2000-tallet als:2001 ja:2001年 ko:2001년 ms:2001 simple:2001 th:พ.ศ. 2544 zh-min-nan:2001 nî

2004

Begivenheter


- 8. juni – Venus-passasje, sett fra jorden passerer planeten Venus foran Solen.

Utlandet


- 3. januar – Et egyptisk passasjerfly styrter i Rødehavet. Alle 148 ombord omkommer
- 4. januar – Den amerikanske romsonden Spirit myklander på Mars
- 24. januar – Den amerikanske romsonden Opportunity myklander på Mars
- 1. februar – I Saudi-Arabia blir 251 islamske pilegrimer presset tildøde i en folkemengde
- 3. februar – I USA innrømmer CIA at det ikke var noen reell fare fra irakiske masseødeleggelsesvåpen før invasjonen av Irak i 2003
- 6. februar – En selvmordsbomber dreper 41 reisende på undergrunnsbanen i Moskva
- 10. februar –
  - I Bagdad i Irak drepes omkring 50 mennesker av en bilbombe
  - Frankrike vedtar forbud mot bruk av religiøse klesplagg (eks. hodetørkle for islamske jenter) eller symboler (eks. krusifiks for kristne) i landets skoler
- 18. februar – I underkant av 300 mennesker omkommer, ved Neyshabur, Iran når et løpsk lastetog med svovel, bensin og gjødsel antenner og eksploderer
- 24. februar – Omkring 1000 mennesker omkommer i et jordskjelv i Marokko
- 11. mars – 198 mennesker omkommer og ca 1400 blir skadet i en serie terrorangrep i Spanias hovedstad Madrid. Flere bomber blir detonert med få minutters mellomrom på tog og togstajoner
- 14. mars –
  - I Israel dreper to selvmordsbombere 11 mennesker
  - Sosialdemokratene vinner regjeringsvalget i Spania
- 15. mars – Spania erklærer at landet vil trekke ut sine 1 300 soldater fra okkupasjonsstyrken i Irak
- 29. mars – Nato utvides. Bulgaria, Estland, Latvia, Litauen, Romania, Slovenia og Slovakia blir nye medlemmer
- 4. april – Harde kamper bryter ut mellom amerikanske okkupasjonsstyrker og shia-muslimske opprørere i Irak
- 21. april – I Israel løslates Mordechai Vanunu med strenge reiserestriksjoner etter å ha sittet 18 år i fengsel for å ha avslørt det israelske atomvåpen-programmet
- 22. april – I Nord-Korea omkommer 161 mennesker i en voldsom eksplosjon idet to tog lastet med eksplosiver kolliderer. 1 300 skades og tusenvis av boliger blir ødelagt
- 28. april – I USA avslørers at amerikanske okkupasjonsstyrker er skyldige i omfattende tortur og mishandling av fanger i Abu Ghraib-fengselet i Bagdad, Irak
- 9. mai – Tsjetsjenias president Akhmad Kadyrov drepes i et terrorangrep
- 14. mai – Kronprins Frederik av Danmark gifter seg med Mary Donaldson i København
- 21. juni – Verdens første privatfinasierte romfartøy, SpaceShipOne, gjennomfører sin første utskytning
- 4. juli – Hellas vinner sensasjonelt EM i fotball ved å slå Portugal 1-0 i finalen
- 30. juli – Over 15 blir drept og over 100 skadd da en gassrørledning eksploderer utenfor den belgiske byen Ath
- 24. august – I Russland omkommer 89 mennesker idet to fly styrter i løpet av få minutter. Russiske myndigheter erklærer at tsjetjenske terrorister står bak
- 31. august –
  - I Israel dreper to selvmordsbombere fra Hamas 16 og skader 60
  - I Moskva dreper en selvmordsbomber 10 og skader 50
- 1. september – I Beslan i Ossetia, Russland tar tsjetjenske terrorister omkring 1 300 mennesker, de fleste barn, som gisler i en barneskole. De truer med å drepe gislene om deres krav ikke oppfylles
- 3. september – Terroraksjonen i Beslan ender etter skyting fra de tsjetjenske gisseltakerne og en kaotisk redningsaksjon der terroristene utløser flere bomber. 331 sivile (deriblant 172 barn), 31 terrorister og 11 russiske soldater blir drept
- 6. september – Bill Clinton gjennomgikk en bypass-operasjon
- 9. september – I Jakarta, Indonesia blir 11 drept og omkring 100 skadet i en bombe-eksplosjon
- 4. oktober – To bilbomber dreper minst 16 og skader mange i Bagdad, Irak
- 8. oktober – To selvmordsbombere dreper 34 mennesker i Taba, Egypt
- 7. november – De amerikanske okkupasjonsstyrkene angriper byen Fallujah i Irak, som er på opprørernes hender
- 14. november – Amerikanske dollar blir fjernet som gyldig betalingsmiddel på Cuba
- 21. november – Oransjerevolusjonen: I Ukraina utropes Viktor Janukovitsj som vinner av landets presidentvalg. Det framkommer sterke påstander om valgfusk
- 7. desember – Hamid Karzai tas i ed som den første demokratisk valgte president i Afghanistan
- 3. desember – Oransjerevolusjonen: Ukrainas høyesterett annullerer presidentvalget pga. uregelmessigheter
- 12. desember – Oransjerevolusjonen: Østerrikske leger bekrefter at daværende presidentkandidat Viktor Jusjtsjenko ble forgiftet med dioksin før valget
- 21. desember – I Irak angriper opprørere en av de amerikanske okkupasjonsstyrkenes baser og dreper 21 mennesker
- 26. desember –
  - Indiahavet-tsunamien tar livet av over 285 000 mennesker i mange land
  - Oransjerevolusjonen: Nytt presidentvalg i Ukraina. Viktor Jusjtsjenko vinner
- 30. desember – 192 mennesker omkommer i en brann i en nattklubb i Buenos Aires, Brasil
- 31. desember – Oransjerevolusjonen: Ukrainas president Viktor Janukovitsj gåt av

Norge


- 1. januar – Innovasjon Norge starter sin virksomhet
- 29. januar – Stortinget vedtar mot 1 stemme den nye utvidede EØS-avtalen
- 29. mars – Nasjonale prøver av elevens grunnleggende ferdigheter iverksettes i grunnskolen. Enkelte elevorganisasjoner oppfordrer til boikott
- 25. mai – Kong Harald overrekker Abelprisen 2004 til Isadore M. Singer og Sir Michael Francis Atiyah i aulaen ved Universitetet i Oslo
- 5. april – NOKAS-ranet: Norsk Kontantservice i Stavanger blir ranet. Ranet omtales som Norgeshistoriens største og mest brutale ran. En politimann blir skutt og drept
- 1. juni – Lov om vern mot tobakksskader utvides med forbud mot røyking i offentlige lokaler, transportmidler og spisesteder
- 20. juni – Den første utgivelsen av Skolelinux kommer ut
- 22. august – Edvard Munchs malerier Skrik og Madonna stjeles fra Munchmuseet i Oslo av væpnede ranere
- 27. september – Norsk Helsenett AS stiftet
- 12. oktober – Den norske utgaven av Wikipedia passerer 10 000 artikler
- 15. november – Siviltjenesteadministrasjonen Hustad leir ble nedlagt og Dillingøy leir tar over alle administrasjonsoppgaver i det sivile vernepliktssystemet

Fødte


- 21. januar – Prinsesse Ingrid Alexandra

Døde


- 2. januar – Lynn Cartwright, amerikansk skuespillerinne (f. 1927)
- 4. januar – Joan Aiken, engelsk forfatter (f. 1924)
- 6. januar – Pierre Charles, statsminister på Dominica (f. 1954)
- 13. januar – Arne Næss jr., norsk fjellklatrer og forretningsmann (f. 1937)
- 29. januar – Helge Seip (f. 1919), norsk politiker
- 29. januar – M. M. Kaye, britisk forfatter (f. 1908)
- 6. februar – Jens Evensen, norsk politiker (AP) og folkerettsdommer for FN
- 10. februar – Nils Aas, billedhugger (f. 1934)
- 12. mars – Finn Carling, (f. 1925), forfatter
- 21. mars – Ludvig Karlsen, Evangeliesenterets grunnlegger
- 28. mars – Peter Ustinov, (f. 1921), britisk skuespiller, forfatter og dramatiker
- 6. mai – Kjell Hallbing, (f. 1934), norsk forfatter, mest kjent for serien om Morgan Kane
- 11. mai – Per Øyvind Heradstveit (f. 1932), norsk TV-personlighet
- 13. mai – Kjell Bækkelund (f. 1930), norsk pianist
- 29. mai – Magne Havnå, norsk proffbokser (f. 1963)
- 30. mai – Luciano Minguzzi, italiensk billedhugger (f. 1911)
- 5. juni – Ronald Reagan (f. 1911), USAs president i perioden 1981–89
- 10. juni – Ray Charles, amerikansk bluesmusiker (f. 1930)
- 1. juli – Marlon Brando, amerikansk skuespiller (f. 1924)
- 6. juli – Thomas Klestil, østerriksk diplomat og politiker (f. 1932)
- 28. juli – Francis Crick, britisk vitenskapsmann, vant Nobelprisen i medisin (f. 1916)
- 8. august – Paul ("Red") Adair, amerikansk «brønndreper» (f. 1915)
- 15. september – Johnny Ramone, amerikansk rockemusiker (gitarist i The Ramones, f. 1948)
- 19. september – Eddie Adams, amerikansk fotograf (f. 1933)
- 19. september – Line Østvold, snowboardkjører (f. 1978)
- 26. september – Einar Førde, politiker og kringkastingssjef (f. 1943)
- 29. september – Christer Pettersson, mistenkt for drapet på Olof Palme i 1986 (f. 1947)
- 10. oktober – Christopher Reeve, amerikanske skuespiller (f. 1952)
- 13. oktober – Erik Bye, norsk fjernsynspersonlighet (f. 1926)
- 16. oktober – Jon Otnes, norsk operasanger (f. 1919)
- 25. oktober – John Peel, britisk radiopersonlighet (f. 1939)
- 2. november – Theo van Gogh, nederlandsk filmregissør (f. 1957)
- 2. november – Václav Kotva, tsjekkisk skuespiller (f. 1921)
- 11. november – Yasir Arafat, Palestinas president (f. 1929)
- 16. november – Arne Husveg, tidligere leder i Norges Blindeforbund (f. 1933)
- 24. november – Mette Janson, første kvinnelige nyhetsjournalist i NRK (f. 1934)
- 4. desember – Øystein Rottem, litteraturkritiker (f. 1946)
- 18. desember – Albert Nordengen, tidligere ordfører i Oslo (f. 1923)
- 21. desember – Arild Nyquist, forfatter (f. 1937)
- 25. desember – Marianne Heiberg, Midtøsten-ekspert (f. 1945)
- 28. desember – Werner Christie, norsk flyveress, generalamajor (f. 1917)

Idrett


- Olympiske sommerleker i Athen. Det konkurreres i 301 medaljeøvelser.
- Sportsklubben Brann vinner NM i fotball for menn med 4-1 over Lyn i finalen.
- Røa vinner NM i fotball for kvinner med 2-1 over Asker i finalen.
- Rosenborg vinner Tippeligaen på målforskjell. Vålerenga tar sølvet mens Brann tar bronsen.
- Røa vinner Toppserien foran Trondheims-Ørn og Fløya.
- Petter Solberg kommer på 2.plass i Rally-VM, etter Sebastien Loeb
- Arsenal vinner Premier League uten tap gjennom hele sesongen, foran Chelsea
- Michael Schumacher vinner Formel 1 for syvende år, Ferrari vinner fabrikk-konkurransen
- Lance Armstrong vinner Tour de France for sjette år på rad
- Italienske Damiano Cunego vinner Giro d'Italia
- Hellas vinner Fotball-EM i Portugal med 1-0 i finalen mot vertslandet. Norge er ikke kvalifisert.
- Brasil vinner Copa América
- FC Porto vinner UEFA Champions League
- Tyskland vinner Håndball-EM for herrer i Slovenia
- VM på skøyter, allround arrangeres på Hamar

Musikk


- Ruslana Lyzhychko fra Ukraina vinner den internasjonale finalen i Melodi Grand Prix med sangen "The Wild Dances"
- Franz Ferdinand, et indieband fra Skottland, blir stjerner over natta med singelen "Take Me Out", og følger raskt opp med albumet Franz Ferdinand i februar
- Marillion gir ut albumet Marbles

Nobelprismottakere


- Fysikk – David Gross, Frank Wilczek og David Politzer
- Kjemi – Aaron Ciechanover, Avram Hershko og Irwin Rose
- Medisin – amerikanerne Richard Axel og Linda B. Buck
- Litteratur – Elfriede Jelinek
- Fred – Wangari Maathai
- Økonomi – Finn E. Kydland og Edward C. Prescott

Litteratur


- Lygia Bojunga fra Brasil mottar Litteraturprisen til minne om Astrid Lindgren
- Levi Henriksen mottar Bokhandlerprisen for Snø vil falle over snø som har falt
- Hanne Ørstavik mottar Brageprisen for Presten
- Anne Birkefeldt Ragde mottar Riksmålsforbundets litteraturpris

Utlandet


- Carl Hiaasen – Skinny Dip (Nakenbad)
- Philip Roth – The Plot against America

Norge


- Anne Birkefeldt Ragde – Berlinerpoplene
- Hanne Ørstavik – Presten Århundreder: 19. århundrede – 20. århundrede – 21. århundrede – 22. århundre Årtier: 1940-årene – 1950-årene – 1960-årene – 1970-årene – 1980-årene – 2000-årene – 2010-årene – 2020-årene – 2030-årene – 2040-årene År: 1999 – 2000 – 2001 – 2002 – 2003 – 2004 – 2005 – 2006 – 2007 – 2008 – 2009 Kategori:Årstall på 2000-tallet ja:2004年 ko:2004년 zh-min-nan:2004 nî ms:2004 roa-rup:2004 simple:2004

George W. Bush

George Walker Bush (født 6. juli 1946) er USAs 43. president. Han var tidligere guvernør i Texas, og er sønn av tidligere president George Bush. Bush ble født i Connecticut, men vokste opp i Texas. Han ble etter et svært jevnt valg utpekt som president i 2001, etter at USAs høyesterett hadde besluttet at stemmene i en del valgkretser i Florida ikke skulle telles om. George Bush er den andre USA-amerikanske presidenten gjennom tidene som er sønn av en tidligere president. Som president har han blant annet gjort seg bemerket med USAs NATO-støttede invasjon i Afghanistan, der de har skiftet ut det tidligere Taliban-regimet og innsatt en regjering ledet av Hamid Karzai. Han igangsatte også en invasjon i Irak som felte diktaturet til Saddam Hussein. Den offisielle begrunnelsen for invasjonen var trusselen Iraks angivelige masseødeleggelsesvåpen utgjorde. Innenrikspolitisk har USA under George W. Bushs administrasjon pådratt landet et forholdsvis høyt budsjettunderskudd, arbeidsledigheten har steget noe, men veksten i BNP har derimot vært den største på 20 år. Blant den folkelige opinionen i Europa regnes George W. Bush for å være blant de minst populære presidenter USA har hatt. Han nyter imidlertid stor popularitet fra en stor del av den amerikanske befolkning og han ble gjenvalgt over den demokratiske utfordreren John Kerry i 2004. Det var spesielt i sørstatene (som Alabama og Georgia), fjellstatene (som Idaho og Wyoming) og slettestatene (som Nebraska og Kansas) at Bush vant. I nordøst (New York, m.fl.) vant imidlertid ikke Bush en eneste stat i 2004. Dette var imidlertid ikke uventet da demokratene tradisjonelt står meget sterkt i nordøst. Bush, George W. Bush, George W. ja:ジョージ・ウォーカー・ブッシュ ko:조지 W. 부시 ms:George W. Bush simple:George W. Bush th:จอร์จ ดับเบิลยู. บุช zh-min-nan:George W. Bush

Frankrike

Republikken Frankrike (fransk: République française eller France) er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler. Frankrike i Europa strekker seg fra Middelhavet til Nordsjøen, og fra Rhinen til Atlanterhavet. Landet grenser til Andorra, Belgia, Italia, Luxembourg, Monaco, Spania, Sveits og Tyskland. Det oversjøiske departementet Fransk Guyana grenser til Brasil og Surinam. Frankrike er et demokrati organisert som en unitær semi-presidentiell republikk. Det er et industriland med den femte største økonomien i verden (2004). Frankrike var en av grunnleggerne av Den europeiske union og De forente nasjoner. Landet er arealmessig det største i EU. Det er også et av de fem faste medlemmene i FNs sikkerhetsråd og har dermed vetorett, og det er en av de åtte bekreftede statene med atomvåpen.

Historie

Utdypende artikkel: Frankrikes historie Moderne Frankrikes grenser ligger stort sett ved de samme grensene som oldtidens Gallia, befolket av keltiske gallere. Gallia ble erobret av Romerriket i det første århundret f.Kr., og gallerne plukket opp latinsk språk og kultur. Kristendommen slo røtter i det andre og tredje århundre av vår tidsregning. Gallias østgrense langs elven Rhinen ble overkjørt av germanske stammer under folkevandringstiden på 300-tallet, anledet av frankerne som navnet «Frankrike» stammer fra. Bruken av navnet «Frankrike» for den moderne republikken kommer av et føydalsk domene rundt Paris. Tilværelsen som en uavhengig enhet starter med delingen, i 843, av Karl den stores frankiske keiserrike i en østre, en sentral og en vestre del. Den østre delen (som snart ble omgjort til Det hellige romerske rike) var starten på det som senere har blitt Tyskland, den vestre delen på det som nå er Frankrike.

Politikk

Utdypende artikkel: Frankrikes politikk Frankrike er en sekulær republikk med en folkevalgt president, statsminister og lovgivende forsamling. Grunnloven er nedfestet i den såkalte Femte Republikk fra 1958 med Charles de Gaulle som dens første president. Denne kom etter en turbulent periode i etterkrigsårene med stadige regjeringsutskiftninger og to kolonikriger (Indokina og Algerie, den siste varte til Evianfreden i 1962).

Regioner

Utdypende artikkel: Frankrikes regioner Frankrike er delt inn i 22 regioner. Regionene er videre delt inn i 96 departementer. Regionene har liten styringsmakt og fungerer mer som en samling departementer. Departementene er videre delt inn i kommuner.

Demografi

75% av den franske befolkning er katolikker. Frankrikes nest største religion er islam, som praktiseres af ca. 5%. Dernest er det ca. 2 % protestanter og ca. 1% jøder.

Kultur

12 franskmenn har fått Nobelprisen i litteratur.

Geografi

Nobelprisen Mens det franske hovedterritoriet («la Métropole», eller «France métropolitaine») ligger i Vest-Europa, er Frankrike også sammensatt av territorier i Nord-Amerika, Karibien, Sør-Amerika, det vestre og søndre Indiske Hav, Stillehavet og Antarktis (mange land annerkjenner ikke de franske territorialkrav i Antarktis). France métropolitaine strekker seg fra Middelhavet til Nordsjøen, og fra Rhinen til Atlanterhavet; det grenser til Storbritannia, Belgia, Luxembourg, Tyskland, Sveits, Italia, Monaco, Andorra og Spania. Den franske republikken deler også landegrenser med Brasil, Surinam og Nederland. Frankrike består av en rekke forskjellige landskapstyper, fra kystsletter i nord og vest, hvor Frankrike grenser til Nordsjøen og Atlanterhavet, til fjellkjeder i sør (Pyreneene) og sør-øst (Alpene). I de franske alpene finner man Vest-Europas høyeste fjell, Mont Blanc (4810 moh). I området mellom finnes andre hevede regioner som Massif Central eller Vogesene, og omfangsrike elvebasseng rundt elvene Loire, Rhône, Garonne og Seinen.

Språk

Det eneste offisielle språket i Frankrike er fransk. Men flere lokale språk og dialekter som elsassisk, baskisk, bretagnsk, karibisk kreolsk, katalansk, korsikansk, flamsk, franskprovençalske dialekter, gascon, lorrainsk tysk, occitansk og noen oïl-dialekter snakkes nå og da, men mest av eldre mennesker.

Se også


- Rivieraen
- Den franske revolusjon Kategori:Land i Europa Kategori:EU-land Kategori:NATO-land als:Frankreich fiu-vro:Prantsusmaa ja:フランス ko:프랑스 ms:Perancis simple:France th:ประเทศฝรั่งเศส zh-min-nan:Hoat-kok

Frankrike

Republikken Frankrike (fransk: République française eller France) er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler. Frankrike i Europa strekker seg fra Middelhavet til Nordsjøen, og fra Rhinen til Atlanterhavet. Landet grenser til Andorra, Belgia, Italia, Luxembourg, Monaco, Spania, Sveits og Tyskland. Det oversjøiske departementet Fransk Guyana grenser til Brasil og Surinam. Frankrike er et demokrati organisert som en unitær semi-presidentiell rep