Kommunens tusenårssted er Mo kyrkje og området den ligger på, hvor det har stått kirker tilbake til rundt 1150-1200. Kirken som står der idag ble bygget i 1883.
- [http://www.kulturnett.no/geografisknavigering/geografisknavigering_visning.jsp?fylke=T912941&kommune=T915336 Kultur i Modalen på kart] fra Kulturnett.noKategori:Kommuner i Hordaland
Hordaland
Se også Hordaland (avis)
Hordaland er en norsk fylkeskommune, som grenser mot Sogn og Fjordane, Buskerud, Telemark og Rogaland.
Symbolet i Hordaland fylkeskommune sitt fylkesvåpen er to krysslagte økser med en krone over. Våpenet er laget etter et segl funnet etter Olavsgildet på Onarheim i Tysnes kommune.
Hordaland fylke blir i mange sammenhenger delt opp i innlandsdistrikt og kystdistrikt. Innlandsdistriktene er Hardanger og Voss. Kystdistriktene er Sunnhordland, Midthordland og Nordhordland.
Før 1919 var navnet på Hordaland fylke "Søndre Bergenhusamt". Navnet "Hordaland" kommer av folkenavnet Horðar (germansk folkestamme). Horðar er en avledning av av det germanske ordet for skog, harud. "Harudane" betyr dermed skogfolket. Det norske navnet var hordane. Hordane kom til Vestlandet, og bosatte seg mest på Bergenshalvøyen. Navn som Hordnes, Hordvik og Hordamuseet kommer av folket hordane.
Bergen by gikk inn i Hordaland fylke i forbindelse med de store kommunesammenslutningene i 1972. De tidlegere kommunene Bergen, Arna, Fana, Laksevåg og Åsane ble samlet til en kommune som fikk navnet Bergen. Fra samme tid ble det slutt på at Bergen var eget fylke.
Bryggen i Bergen står på UNESCOs liste over verdens kulturarv - Fylkesblomsten for Hordaland er kusymre.
- Fylkessteinen for Hordaland er Koronitt.
- Fylkesfuglen for Hordaland er Kvitryggspetten.
Litteratur
- Brekke, Nils Georg (red): Kulturhistorisk vegbok Hordaland, Bergen 1993.
Eksterne lenker
- [http://www.fylkesmannen.no/fmt_hoved.asp?gid=1166&aid=&tgid=1127&amid=&g1166=x&g1127=x Fylkesmannen i Hordaland]
- [http://hordaland.kulturnett.no/ Kulturnett Hordaland]
- [http://www.miljostatus.no/hordaland/ Miljøstatus i Hordaland]
- [http://www.visithordaland.no/ Turistinformasjon for Hordaland]
- [http://www.hordalandreiseliv.no/visartikkel.asp?id=37 Hordaland Reiseliv]
- [http://www.hordarkiv.hl.no/ Interkommunalt arkiv i Hordaland]
- [http://ho.disnorge.no/kirker/index.htm Kirker i Hordaland fylke]
- [http://www.hordanett.no Hordanett.no]
Kategori:Fylker i Norge
Høyanger
Høyanger er en kommune i Sogn og Fjordane. Den grenser i nord til Fjaler og Gaular, i øst til Balestrand og Vik, i sør til Modalen og Masfjorden, og i vest til Gulen og Hyllestad.
Kommunen har 4550 innbyggarar (tall fra 1. januar 2004). Kommunesenteret er tettstedet Høyanger, med ca 2 500 innbyggere. Tettstedet Høyanger er bygd opp rundt aluminiumsindustri, og store arbeidsgivere er Hydro Aluminium, Fundo AS og Kværner-konsernet. Ved siden av aluminiumsindustrien, en del småindustri, detaljhandel og servicenæringer, er jordbruk den viktigste næringen i bygdene langs fjorden.
Høyanger er for tiden inne i en omstillingsprosess. Som følge av statlige krav om modernisering av aluminiumsverket, har Hydro vedtatt å avvikle driften i Høyanger fra 2007.
Sognefjorden deler kommunen. På nordsiden ligger - i tillegg til Høyanger - tettstedene Vadheim og Lavik. En mils vei vest for Høyanger sentrum ligger Kyrkjebø.
På sørsiden av Sognefjorden er Bjordal det største tettstedet. Ortnevik og Ikjefjord er to andre bygder i denne delen av kommunen.
Puben «Joss» i Høyanger har lenge hatt en funksjon som en samlende kulturscene for lokale band, i tillegg til nasjonale og internasjonale artister, hovedsakelig i blues-, rock- og nu-metal-sjangeren.
Voss er en kommune i Hordaland. I nord grenser den til Vik og Leikanger, i nordøst mot Aurland, i øst mot Ulvik, i sørøst mot Granvin, i sør mot Kvam, i vest mot Vaksdal og i nordvest mot Modalen.
Modalen
På Voss ligger Bømoen, en norsk militærleir som i de senere år har vært vintertreningssenter for NATO-allierte.
Voss fjellheisar er et populært skiheisanlegg, lokalisert rett nord for Voss sentrum. Det er Hordalands største skianlegg.
Kulekjøreren og freestylekjøreren Kari Traa kommer fra Voss
Eksterne lenker
- [http://www.kulturnett.no/geografisknavigering/geografisknavigering_visning.jsp?fylke=T912941&kommune=T1680480 Kultur i Voss på kart] fra Kulturnett.noKategori:Kommuner i Hordaland
Lindås
Lindås er en kommune i Hordaland. Den grenser i nord mot Masfjorden og Modalen, og i vest mot Austrheim. De øvrige nabokommunene har den ikke landgrense mot, men over fjorder eller trange sund omgis Lindås også av kommunene Gulen i nord, Vaksdal og Osterøy i øst, Bergen i sør, og Meland og Radøy i vest.
- [http://www.kulturnett.no/geografisknavigering/geografisknavigering_visning.jsp?fylke=T912941&kommune=T1541827 Kultur i Lindås på kart] fra Kulturnett.noKategori:Kommuner i Hordaland
Tusenårssted
I forbindelse med markeringen av overgangen til 2000-tallet ble det bestemt at fylkene og kommunene skulle velge seg ut hvert sitt henholdsvis fylkesvise og kommunale Tusenårssted.
Fylkestusenårsstedene
Utgangspunktet for Kultur- og kirkedepartementet, som står bak ideen om tusenårsstedene, var at det skulle være et tusenårssted i hvert fylke, og at disse skulle være på plass innen år 2005. Tusenårsstedet skulle også ses i sammenheng med hundreårsfeiringen for unionsoppløsningen i 1905.
Målet for fylkestusenårsstedene er å bidra til at anlegg, institusjoner, kulturmiljøer, naturområder m.v. av stor historisk, kulturell og miljømessig verdi blir tatt vare på og markert på en særskilt måte.
Tusenårsstedene skal ha en nasjonal kulturell og miljømessig betydning som peker ut over det enkelte fylke. Dette målet sier noe om hva som gjør et sted til tusenårssted i fylket og hvorfor en ønsker å gi stedet denne statusen.
Retningslinjene for utvelgelsen av fylkestusenårsstedene ble fastsatt av Kultur- og kirkedepartementet og det ble også gitt statlig støtte til tusenårsstedene.
Det var et vilkår for fylkestusenårsstedene at disse skulle ha noe ved seg som har betydning for hele nasjonen. Til eksempel vil Høvdingsetet Avaldsnes i Rogaland mellom Nordvegen Historiesenter markere Harald Hårfagres samling av de mindre høvding- eller kongerikene til et kongedømme. Eidsvoll 1814 - Rikspolitisk senter på Eidsvoll i Akershus vil markere den demokratiske styringsformen i landet. Steder som Avaldsnes, Eidsvoll og Petter Dass-museet på Alstadhaug er fylkestusenårssteder nettopp fordi de peker ut over det lokalsamfunnet og det fylket hvor de er lokalisert. Folk på alle kanter av landet vil erindre noe fra historietimene som vil gi assosiasjoner om noe felles som peker ut over det enkelte fylke når slike steder nevnes.
Det var to hovedtiltak som staten la vekt på i sin målsetning med tusenårsstedene:
- Ta vare på
- Markere
Ta vare på ved å sette istand bygninger og kulturlandskap, oppgradering og gjøre stedet lett tilgjengelig for publikum.
Tusenårsstedene skulle også markeres ved et fysisk tiltak, som for eksempel en minneplate, skulptur eller bygning. Andre markeringer kunne være aktiviteter og arrangementer.
Kommunetusenårsstedene
Kommunene ble tildelt kr. 119 500 fra arrangørselskapet Tusenårsskiftet-Norge 2000 AS i økonomisk støtte.
Arrangørselskapet var et heleid statsaksjeselskap, hvis formål var å forberede og gjennomføre markeringen av nytt årtusen og hundreårsjubileet for unionsoppløsningen i 1905.
=Fylkene=
=Kommunene=
Olav Nygard, norsk lyriker, f. 10. juli1884, Modalen, d. 11. februar, 1924.
Født på fjellgården Krossen i Modalen, Hordaland. Foreldre: bonde Simon Larsson Nygard (1842–1930) og Brita Andersdotter Florvåg (1844–1894). Gift 31.12. 1912 med Rakel Mathilde Tvedt (10.1. 1889–13.11. 1979), datter av bonde Sjur Hanssen Tvedt og Bertha Karin Monsdotter. Død 11.2. 1924 på Bryn i Østre Aker (Oppsal).
Olav Nygard var en av mellomkrigstidens fremste norske lyrikere. I sin levetid oppnådde han bare begrenset kunstnerisk anerkjennelse og ingen økonomisk suksess. Men poetisk satte han store spor etter seg, og hans beste dikt hører til det ypperste den norske litteraturen eier.
Nygard vokste opp på gården Krossen, som nest yngst av ti søsken. Hans skolegang var folkeskole, først og fremst omgangsskole. 1903–1904 gikk han på Nordhordlands Amtskole, og i 1904–1905 gikk han på Møre Folkehøgskule i Ørsta. 1905–1906 gikk han i snekkerlære og avtjente miliærtjeneste. 1907–1908 hadde han et nytt opphold ved folkehøgskolen i Ørsta, der han møtte Anton Aure og Anders Underdal. 1909–1910 bodde han i Oslo, en periode hos Hulda og Arne Garborg på Labråten i Asker. Han levde i denne perioden av dagsarbeid, og av å skrive for landsmålsavisene. 1910–1911 turnerte han med Hulda Garborg og ”Det Norske Spellaget”.
Han livnærte seg som snekker, verftsarbeider, bryggeriarbeider og bonde. Flere ganger skiftet han bosted for å forsørge seg og familien, og eide og drev småbruk i Eksingedalen (1915–16), på Lindås (1916–18), på Horvei (1918–1922) og på Bryn (1922–1924). Etter lengre tids sykeleie døde Olav Nygard av tuberkulose.
Nygard tilhører idag den sentrale norske lyrikkanon. Han ga ut fire diktsamlinger: Flodmaal (1913), Runemaal (1914), Kvæde (1915) og Ved vebande (1923). Han oversatte også et utvalg dikt av Robert Burns (1923). Debutboken kom ut på Olaf Norlis Forlag, mens de to neste bøkene ble utgitt av Gula Tidend i Bergen. Flodmaal fikk enkelte gode anmeldelser da den kom ut, mens Runemaal og Kvæde ikke ble lagt merke til av mange. Først med sin siste bok fikk han oppmerksomhet ut over en mindre krets. I et takkebrev til Nygard karakteriserer Arne Garborg boken slik: ”Det er eit herlegt lite arbeid; høyrer til det beste og er, trur eg, det finaste, me hev av lyrikk på norsk”.
I sine dikt beskjeftiger Nygard seg med de største temaer, og han står klart innenfor en romantisk diktertradisjon. Han blir ikke uten grunn kalt en dødens dikter: Hans bøker, særlig Ved vebande (”ved det hellige”) og et etterlatt manuskript, inneholder tradisjonelle døds- og vanitasdikt, men også svært originale bearbeidelser av disse temaene. I kontrast til den åpne dødstematikken står et sterkt fokus på fruktbarhet, skapelse og de livgivende impulser. Disse to sidene inngår ofte i en poetisk fruktbar dynamikk, for eksempel i hans kanskje mest kjente dikt, ”No reiser kvelden seg”.
Olav Nygards forfatterskap faller i to deler. De tre første bøkene inneholder en rekke folkeviseinspirerte og ofte naturmystiske dikt, svært mange av dem innenfor en romantisk og idealistisk verdensanskuelse. Dikterens ansvar er et sentralt motiv i det tidlige forfatterskapet, og dette blir tematisert både sosialt og eksistensielt. Et typisk eksempel på dette er diktet ”Eg vart vald til svarberg”, fra Runemaal. Den siste diktsamlingen kommer ut etter en åtteårig pause i forfatterskapet. I denne boken kommer det inn både tvil og avklaring i forhold til idealismen, og Nygard beveger seg henimot en posisjon hinsides romantikken. Synet på dikterrollen gjennomgår store endringer, den blir gjenstand for en omfattende og poetisk avansert utspørring av forholdet mellom dikter og dikt. Denne posisjonen har vært karakterisert som ”metaromantikk”. I siste del av forfatterskapet når Nygard også sitt mesterskap i turneringen av de klassiske versformene. Samtlige av Nygards dikt er skrevet i tradisjonelle strofeformer, og særlig sentral i forfatterskapet er ottava rima-strofen, som totalt dominerer de siste delene av hans lyriske produksjon.
Nygards dikt har ofte blitt oppfattet som språklig vanskelige. Dette beror både på at han i store deler av forfatterskapet benyttet seg av gamle, ’ukurante’ ord, og på den utstrakte bruken av sammensatte ord og voldsomme språkbilder. Denne tendensen til vanskeliggjøring har blitt betraktet som hans største svakhet som lyriker, men også som et mulig modernistisk trekk ved forfatterskapet.
[http://www.aasentunet.no/?previewpage=go%2Ecfm%3Fid%3D4634 Bilde] [http://www.nordhordland.no/puls/article1506334.ece?service=popUp&contentFile=largerImage.jsp&start=0&field=body Bilde]
Les av Olav Nygard
- Flodmaal (1913)
- Runemaal (1914)
- Kvæde (1915)
- Ved vebande (1923)
- Dikt (gjendikting av Robert Burns) (1923)
- Dikt i samling (1984, ny utg. 2004)
No reiser kvelden seg
Nygards dikt «No reiser kvelden seg», fra samlinga Ved vebande regnes mellom de fineste diktene i norsk litteratur.
No reiser kvelden seg i vesterbrun,
han trør på lette føter gjenom tun
og skuggeveven fjell-imillom hengjer.
Det gjeng ei kviskring gjenom kjørr og lyng,
og talatrasten skifter ljod og syng
med avdagsskjelven under sine strengjer.
Men dagen tek sin gangar fast i taum,
tek ferdakåpa på med gullrend saum
og burt frå blåne etter blåne skundar.
Det gular gjenom svale dal og lid
der skuggen ventar natta, brura si,
og ør i sine elskhugsdraumar blundar.
Med linne andardrag stig natta inn,
med myrke lokkar kringum hals og kinn
og herdaduk av alvelette eimar.
Og kløkke lundar, æolsharpe-klang,
ris bljugt som gjenteborn or moderfang
og sviv på lettan fot i svale heimar.
Det gjeng ein sælebiv imillom fjell
so fræa emnar seg og hamsar fell
og undrings-øre augo upp seg vender.
Or djupe himlar slær ein båregong
av evig skapings-gir og sfæresong
som helsar frendeblidt mot døkke strender.
Les om Olav Nygard
- [http://www.bergen.folkebibl.no/vestlandsforfattere/forfat/nygard2.html Jan H. Landro: "Saknad heiter livet mitt"] nett-tekst
- [http://nabo.nb.no/trip?_b=littforsk&ccl=&LFFORF=&LFBOK=&ARTI=&EMNE=olav+and+nygard&EMNE=&LFAAR=&_bool=and ferdig søk i databasen LITTFORSK]
- Olav Nygard - liv og dikting (tidsskriftet Nordica Bergensia, nr 15 (1997). 205 s. (Heile heftet er vigd lyrikaren Olav Nygard og inneheld desse foredraga: I Stegane: "Olav Nygard og den litterære tradisjonen", s. 9-22. G Akselberg: "Språk og språkbruk hjå Olav Nygard", s. 23-45. A Aarseth: "Den vanskeleggjorde forma. Linjer og verkemiddel i Olav Nygards lyrikk", s. 47-62. A K Fonneland: "Mørke og lys. Ny lyrikk i møte med Olav Nygard", s. 63-82. M Tveisme: "Ikkje berre himmelsyner. Nærværet i Olav Nygard si dikting", s. 83-94. J Gjerdåker: "Olav Nygard og livssoga hans", s. 95-113. Resten av heftet er opptrykk av sentrale artiklar av og om Olav Nygard)
- Vassenden, Eirik. Skapelsens problem. Lesninger i Olav Nygards lyrikk. 353 s. Dr.avh., Universitetet i Bergen, 2003
- Aarnes, Asbjørn. Poesien hos Olav Nygard, et dikteralbum. 343 s. (Pax, 2004)
Nygard, OlavNygard, OlavNygard, Olav
Kulturnett.no
Kulturnett.no - Kultur i Norge på Nett er et statlig foretak under Kirke- og kulturdepartementet for kulturrelatert informasjon, drevet av ABM-utvikling. Dette er et felles webhotell og tjenestetilbyder innen arkiv, bibliotek og museum. Lenker til karttjenesten er med tillatelse. For et eksempel på bruken av denne kultur-relaterte karttjenesten, se Nord-Aurdal.
Eksterne lenker
- [http://www.kulturnett.no Offisielt nettsted]
- [http://www.abm-utvikling.no/ ABM-UTVIKLING]
- [http://odin.dep.no/kkd/bn.html Kirke og kulturdepartementet]
Kategori:Transport i NorgeKategori:Norske myndigheter
The Complete Studio Recordings (1999)
Compilation de tous les albums du groupe de rock The Doors paru le 9 Novembre 1999 sur le label Elektra Records.
The Complete Studio Recordings comprend les albums suivant :
- The Doors, originalement paru en 1967 - Strange Days, originalement paru en 1967 - Waiting For The Sun, originalement paru en
