Kvinnherad er en kommune i Hordaland. Den har Hardangerfjorden og Husnesfjorden mot vest og Skånevikfjorden mot sør. En liten flik av Kvinnherad ligger på vestsiden av fjorden, og grenser der til Kvam, Fusa og Tysnes kommuner. Øst for fjorden grenser den til Jondal i nord, og Etne i vest og sør.
Halsnøy er den mest folkerike øya i kommunen. Den er den mest folkerike øya på Vestlandet uten fastlandsforbindelse. Halsnøy Kloster hadde en sentral betydning for Sunnhordland i middelalderen. I august 2005 ble debegynt med sprengning av en tunnell mellom Halsnøy og fastlandet. På Husnes ligger Sørall (Sør-Norge alluminium A/S) som er en stor arbeidsplass i kommunen. I Ølve og på Seimsfoss ligger Umoe Shat Harding A/S som er en av verdens ledene livbåtprodusenter til skipsflåten og til cruiseskip. Fabrikkene sysselsetter mange arbeidere. Kvinnherad er en stor jordbrukskommune, særlig i husdyrholdning.
Namnet Kvinnherad kan deles i to deler, der den første delen er den interessante. Her er to mulige forklaringer på Kvinn:
#Kvinn kan ha utviklet seg fra tvinn, som kan ha sammenheng med de to elvene Hattebergselva og Melselva, som møtes og flyter sammen i bygda Rosendal. Kommunevåpenet til Kvinnherad symboliserer dette.
#Kvinn kan komme av det norrøne ordet kvinde e.l. som betyr skypumpe. Fenomenet er relativt hyppig forekommende i Kvinnheradsfjorden. Språklige utviklingslover taler i utgangspunktet imot dette, men man kan ikke helt forkaste denne teorien.
(ref: Professor Gunnstein Akselberg/[http://www.nrk.no www.nrk.no]).
Referanse
- [http://www.kvinnheradguiden.no www.kvinnheradguiden.no] etter godkjenning fra Vårdal Informasjonsteknologi [http://www.vit.no www.vit.no].
Eksterne lenker
- [http://www.kulturnett.no/geografisknavigering/geografisknavigering_visning.jsp?fylke=T912941&kommune=T1740076 Kultur i Kvinnherad på kart] fra Kulturnett.noKategori:Kommuner i Hordaland
Hordaland
Se også Hordaland (avis)
Hordaland er en norsk fylkeskommune, som grenser mot Sogn og Fjordane, Buskerud, Telemark og Rogaland.
Symbolet i Hordaland fylkeskommune sitt fylkesvåpen er to krysslagte økser med en krone over. Våpenet er laget etter et segl funnet etter Olavsgildet på Onarheim i Tysnes kommune.
Hordaland fylke blir i mange sammenhenger delt opp i innlandsdistrikt og kystdistrikt. Innlandsdistriktene er Hardanger og Voss. Kystdistriktene er Sunnhordland, Midthordland og Nordhordland.
Før 1919 var navnet på Hordaland fylke "Søndre Bergenhusamt". Navnet "Hordaland" kommer av folkenavnet Horðar (germansk folkestamme). Horðar er en avledning av av det germanske ordet for skog, harud. "Harudane" betyr dermed skogfolket. Det norske navnet var hordane. Hordane kom til Vestlandet, og bosatte seg mest på Bergenshalvøyen. Navn som Hordnes, Hordvik og Hordamuseet kommer av folket hordane.
Bergen by gikk inn i Hordaland fylke i forbindelse med de store kommunesammenslutningene i 1972. De tidlegere kommunene Bergen, Arna, Fana, Laksevåg og Åsane ble samlet til en kommune som fikk navnet Bergen. Fra samme tid ble det slutt på at Bergen var eget fylke.
Bryggen i Bergen står på UNESCOs liste over verdens kulturarv - Fylkesblomsten for Hordaland er kusymre.
- Fylkessteinen for Hordaland er Koronitt.
- Fylkesfuglen for Hordaland er Kvitryggspetten.
Litteratur
- Brekke, Nils Georg (red): Kulturhistorisk vegbok Hordaland, Bergen 1993.
Eksterne lenker
- [http://www.fylkesmannen.no/fmt_hoved.asp?gid=1166&aid=&tgid=1127&amid=&g1166=x&g1127=x Fylkesmannen i Hordaland]
- [http://hordaland.kulturnett.no/ Kulturnett Hordaland]
- [http://www.miljostatus.no/hordaland/ Miljøstatus i Hordaland]
- [http://www.visithordaland.no/ Turistinformasjon for Hordaland]
- [http://www.hordalandreiseliv.no/visartikkel.asp?id=37 Hordaland Reiseliv]
- [http://www.hordarkiv.hl.no/ Interkommunalt arkiv i Hordaland]
- [http://ho.disnorge.no/kirker/index.htm Kirker i Hordaland fylke]
- [http://www.hordanett.no Hordanett.no]
Kategori:Fylker i Norge
- [http://www.kulturnett.no/geografisknavigering/geografisknavigering_visning.jsp?fylke=T912941&kommune=T921048 Kultur i Kvam på kart] fra Kulturnett.noKategori:Kommuner i Hordaland
Tysnes
:Se også Tysnes (avis).
----
Tysnes er en øykommune i Hordaland. Mot nord kommer man til Os og Fusa kommuner, i øst til Kvinnherad, i sørvest til Stord og Fitjar, og i vest til Austevoll.
Tysnes vart eigen kommune i 1838.
Tysnes er ei mytisk øy med mykje kultur og historie. Njardarlog, som er det gamle namnet på Tysnes, kjem av grødeguden Njård, og var ei tid det religiøse senteret for store delar av Vestlandet.
- [http://www.tysnes.kommune.no/ Tysnes kommune]
- [http://www.kulturnett.no/geografisknavigering/geografisknavigering_visning.jsp?fylke=T912941&kommune=T915376 Kultur i Tysnes på kart] fra Kulturnett.noKategori:Kommuner i Hordaland
Etne
Etne kommune ligg helt syd i Hordaland fylke og grenser til kommunene Kvinnherad, Odda, Ølen, Vindafjord og Sauda; de tre sistnevnte i Rogaland. Totalt flatemål er 708 kvadratkilometer og innbyggertallet er ca 4.000. Rundt halvparten av innbyggerne i kommunen bor i tettstedene Etnesjøen og Skånevik.
Nabokommunene Ølen og Vindafjord slår seg sammen til Vindafjord kommune fra 1. januar2006. Etne ble invitert til å være med i sammenslutningen, men har valgt å stå utenfor som en selvstendig kommune, inntil videre.
14. mai 2005 ble noen av de nordlige delene av Etne lagt inn under Folgefonna nasjonalpark. Lundal og Mosdal ble fredet helt ned til Åkrafjorden, ved Mosnes. Det er den eneste delen av nasjonalparken som strekker seg til havet.
Tusenårssted
Kommunens tusenårssted er gården og kirkestedet på Stødle. Kommunen har valgt mottoet «Stødle - heilagstad og hovdingsete» for sitt valg.
På Etne kulturhus har kommunen etablert et tusenårssenter, og det er bare ett av delmålene i prosjektet «Tusenårsstaden på Stødleterrassen». Dette senteret er et formidlingssenter som kommunen ønsker skal bli en bærebjelke i kulturhuset, for å gi det økt regionale aktiviteter og potensielt økt turisme.
Kommunen har hatt lokale arbeidsgrupper som de siste årene har utarbeidet et formidlingsprosjekt knyttet til historien på Stødle og Etnebygda ellers.
Basert på dette grunnarbeidet ble det laget et forprosjekt for tusenårsstedet ved AsplanViak i 2003.
Eksterne lenker
- [http://www.etne.kommune.no Etne kommune]
- [http://www.kulturnett.no/geografisknavigering/geografisknavigering_visning.jsp?fylke=T912941&kommune=T911463 Kultur i Etne på kart] fra Kulturnett.noKategori:Kommuner i Hordaland
Løver er store kattedyr med en kort gulbrun pels, som er lysere på undersiden. Hvite løver forekommer, men sorte har ikke vært registrert. Halen er utstyrt med en sort hårdusk ytterst. Hannen, som lett kan kjennes på manken, kan veie opp til 275 kg (126-250 kg er normalt, 189 kg er snittvekten). Som sådan kan kroppslengden, fra snutespiss til halerot, bli ca. 240-330 cm lang. Halen kommer i tillegg med ca. 60-10 cm. Hunnen er mye mindre og kan kun komme opp i en vekt 180 kg. I naturen lever løver i 10-14 år, mens de i fangenskap kan leve i over 20 år. Den største løven (Mount Kenya) som er målt veide 272 kg og var 330 cm lang. De asiatiske løvene er generelt noe mindre enn de afrikanske, og de asiatiske hannene har gjerne en mindre rik mankeprakt.
Løver er kjøttetere, som lever i flokk bestående av beslektede hunner, deres unger og en ubeslektet hann, som parrer seg med de voksne hunnene. Hunnen står for jakten, mens hannene mest er opptatt med å forsvare territoriet. Hannunger blir forvist fra flokken når de blir kjønnsmodne.
Habitat
Afrikanske løver lever helst på åpne sletter og savanner, der det er lett og skjule seg og god tilgang på store hovdyr. På slike steder er det bare flekkhyener som overgår løven som predator. Løven finnes også andre steder, men ikke der det er ren ørken og regnskog. I Etipoia lever løvene opp i høyder på ca. 4.240 moh.
Asiatiske løver ser ut til å trives best i kratt- og småskog og teakskog, der de først og fremst finnes i Gir Forest reservatet i Nordvest-India ("Asiatic Lion Information Center", 2001; Alden et al., 1998; Cat Specialist Group, 1996; Estes, 1993).
Systematikk
Det er en viss debatt omkring de afrikanske underartene, men de fleste forskere ser ut til være enige om at det i tillegg til den asiatiske underarten, finnes 5 nålevende underarter på dette kontinentet. Som sådan anerkjennes kun den asiatiske underarten av alle. Vi har også tatt med 2 antatt utdødde underarter, fordi disse kan tenkes å ha overlevd i fangenskap (O'Brien et al., 1987; Urban and West, 2002).
- Art:Panthera leo (løve)
- Underart:Panthera leo azandica (nordøstlig kongoløve)
- Underart:Panthera leo bleyenberghi (angolansk løve)
- Underart:Panthera leo krugeri (Sør-Afrikansk løve)
- Varietet av overstående:Panthera leo verneyi (kalahariløve)
- Underart:Panthera leo leo (berbersk løve) (utdødd, ca. 1920)
- Underart:Panthera leo melanochaita (capeløve) (utdødd, ca. 1850)
- Underart:Panthera leo nubica (Øst-Afrikansk løve)
- Varietet av overstående:Panthera leo hollisteri (kongoløve)
- Varietet av overstående:Panthera leo massaicus (masailøve, serengetiløve)
- Varietet av overstående:Panthera leo roosevelti (abyssinerløve)
- Varietet av overstående:Panthera leo somaliensis (somaliløve)
- Underart:Panthera leo persica (asiatisk løve)
- Underart:Panthera leo senegalensis (senegalesisk løve)
Annet
Det er færre enn 200 kjønnsmodne asiatiske løver igjen i verden. Underarten er derfor anerkjent som kristisk truet av IUCN og den står på CITES Appendix I liste over truete arter. Den totale bestanden av løver er trolig på mindre enn 10.000 ville dyr.
Vet du at
- ...de beste jegerne i en løveflokk er løvinnene
- ...løven markerer området sitt ved og klore og lage merker i trærne
- ...løvene er blandt de beste brølerne
- ...en voksens løves brøl kan bli hørt 8km unna
- ...en løve kan spise opptil 30kg kjøtt hver dag, det er det samme som om vi spiser 500 burgere
- ...en løve sover ca 20 timer hver dag siden all den maten de har spist må fordøyes
- ...hannen er mye større en hunnen
- ...når løven skal spise skal alltid de voksene spise først så kan barna ta seg en bit etterpå...
Kategori:Store katterja:ライオンko:사자th:สิงโต
Jordbruk
Landbruk er et begrep som omfatter ei rekke næringsgreiener der dyrking av jord er grunnleggende for produksjonen. Agrikultur er et omgrep på flere språk for det samme, som oversatt betyr «jorddyrking». Kulturlandskap er et annet begrep som oftest forbindes med jordbruksproduksjon og landbruksvirksomhet. Jordbrukets kulturlandskap forbinder vi da med kommersiell jordbruksvirksomhet, men landbruk omfatter kun en del av kulturlandskapene som er betegnelsen på all menneskepåvirket landskap på jordkloden. I Norge er ca 3% landbruksarealet oppdyrket mark.
Landbruk er i all hovedsak å produsere mat, fôr, næring og fiber ved å dyrke visse planter. I tillegg gjelder det oppdrett av husdyr. Hagebruk, skogbruk og meieribruk er greiner av landbruk. Nye begrep som, «økologisk jordbruk», «nisjeproduksjon», «småskalajordbruk» og «landskapsskjøtsel», har etter hvert fått stor betydning for landbruket.
En person som driv landbruk kan kalles «landbruker», «jordbruker» eller «bonde».
Landbruk og norsk landbrukspolitikk i mellom- og etterkrigstiden
Under og like etter første verdenskrig hadde bønder ennå gode tider.Selskapet Ny Jord drev nå med aktiv bureisning over hele landet, og målsettingen var at brukene skulle være store nok til å leve av.Selskapet var også interessert i å få penere hus, og tok initiativ til arkitektkonkurranse for småbruk. Mange bønder tok opp lån for å investere i nytt utstyr. Da prisene sank og dermed også inntektene, fikk mange problemer med å betale tilbake lån. Det ble tyngre å betale renter og avdrag siden inntektene ble mindre mens gjelda fortsatt var den samme. Bøndene svarte med å øke produksjonen for opprettholde inntektene. Men det gjorde bare vondt verre, for den økte produksjonen bidrog til å presse prisene ytterligere ned. Paripolitikken (aksjemarkedet) gjorde også sitt for å forverre situasjonen, i og med at kurstigning fører til billigere importvarer og lån måtte betales tilbake i dyre parikroner. Mange ble derfor nødt til å tvangsauksjonere, og da var spesielt småbruk mest utsatt. På bakgrunn av krisen på landsbygda ble et nytt politisk parti stiftet i 1920, og fikk allerede ved stortingsvalget påfølgende år 13,1 % oppslutning. Bondepartiet ble et talerør for landbruk og bygdenæring i motgang.
Her hjemme utarbeidet Arbeiderpartiet En treårsplan for Norge på landsmøtet i 1933. Staten skulle investere, underbudsjettere, øke kredittvolumet og låne penger slik at det ble skapt både arbeid og kjøpekraft. Altså skulle staten sette mål og rammer for en treårsperiode. Likhetene med et annen sosialistisk arbeiderprogram, Sovjetunionens femårsplaner, er store.
Etter 2. verdenskrig skjedde en sterk strukturrasjonalisering i jordbruket, først og fremst ved mekanisering, spesialisering og samling av produksjonen i færre og større bruk. Mange gårder ble forlatt, og folk søkte arbeid i industri- og servicenæringen. Over 70 000 bruk ble nedlagt fra 1950 til 1970, og andelen av sysselsatte i jordbruket sank fra 10% til 4,5% i samme periode.
Viktige virkemidler for å øke produktiviteten ble fortsatt husdyrforedling og økende bruk av importert kraftfôr. Utviklingen av NRF-kua (Norsk Rødt Fe) var sentral i dette arbeidet, som resulterte i en kraftig økning av melkeproduksjonen pr. ku. Fra 1946 til 1970 ble denne nesten tredoblet.
Åkerbruket gjennomgikk også en rask modernisering. Økende bruk av kunstgjødsel førte til større og jevnere produksjon. Kjemiske sprøytemidler til bekjempelse av skadedyr og sykdommer ble også stadig sterkere benyttet i 1950- og 1960-årene.
Samtidig foregikk mekaniseringen stadig raskere. Selv om det stadig ble færre bruk, økte antallet traktorer fra 9 730 i 1949 til 133 518 i 1977. Det skjedde også en omfattende planering av åkerarealene for å sikre best mulig utnyttelse av de stadig større maskinene.
Bondepartiet hadde også utarbeidet nye krisetiltak til den sterkt gjeldstyngede landsbygda. Staten skulle få opp fortjenesten på gårdene ved å aktivt stille seg bak tiltak som kunne få opp prisene på til produsentene. Statsminister Movinckel var skeptisk til disse planene. Han mente at bøndenes måte å drive jordbruk på var urasjonelt, de burde bli mer effektive, bruke bedre gjødsel og dyrke bedre kornslag. Slik ville det bli rom for større fortjenester for produsentene. Venstre mente at statlige investeringer i nye prosjekt, som for eksempel nye veier, ville skape arbeid. Høyre på sin side var sterkt i mot en aktiv stat som griper inn med krisetiltak. Middelet mot arbeidsløshet var skattelette som skulle stimulere næringslivet. De økende sosiale motsetningene mellom de borgelige partiene gjør at Bondepartiets stortingsrepresentanter får mer sympati for Arbeiderpartiets kriseprogram. I 1935 inngår de et kriseforlik hvor Bondepartiet vil hjelpe Arbeiderpartiet til regjeringsmakt mot at de setter i verk krisebevilgninger mot den hardt rammede landsbygda. Sammen med Hovedavtalen mellom AFL og NAF utgjorde kriseforliket et viktig skritt i retning av arbeiderbevegelsens tilpasning til det borgelige samfunnet.
På åttitallet kom overgangen fra et sosialdemokratisk styresett til en nyliberalistisk orden klart til syne i samfunnet, blant annet gjennom økt sentralisering av matvareproduksjonen. De fire store dagligvarekjedene i Norge tok etter hvert kontroll over så godt som hele matvaremarkedet, og overskuddet ble i sin helhet investert i sentrale og utenlandske forretningsforetak. Sett fra et kooperativt ståsted burde en del av disse verdiene vært tilbakeført til landbruket, blant annet som bidrag til økonomiske stabilisering, og utvikling av innovativ produksjon og infrastruktur. Slik sett står bøndenes produksjonssamvirke i dag uten noen egentlig kontroll over de verdiene som videreforedling av råvaren representerer i markedet.
Den generelle mangelen på markedsdeltakelse hos bøndene har gjennom årene ført til mangel på markedsinnsikt og markedsforståelse. Den norske bonden inntrådte aldri helt i rollen som «selvstendig markedsaktør». Manglende kunnskap om nye satsingsområder innen verdiutnyttelse og nyskapning har på noen fronter vanskeliggjort omstillingsprosessen i jordbruket. Utfordringene gjenspeiles blant annet i rovdyrkonflikten, gjengroing av verdifulle kulturmarkstyper, marginal utnyttelse av mangfoldet i kulturlandskapene mot turistnæringen, og i mangelen på norskprodusert storfekjøtt. Det er ofte stor avstand mellom partene i konfliktene, og det skaper en vond sirkel der Landbruksforvaltningen ikke lengre kan innfri krav hvor det ikke vises til vilje til omstilling, økt verdiskapning og bærekraftig utvikling.
Landbruksforvaltningens institusjonelle styringsform bidrar også til at den politiske utviklingen går mot mer sentralisering. Grunnen kan være frykten for splittelse innen samvirke (Eks; Tine/Synnøve Finden konflikten/ICA saken), eller at en alt for rask utvikling innen innovativ regional satsing vil øke faren for tap av markedsandeler for flere etablerte samvirkebedrifter.
Noen eksempler på nye satsingsområder som i alt for liten grad utnyttes er småskala jordbruksproduksjon og lokal videreforedling av råvarer, kultur og landskapsturisme (eks. kulturlandskapet som kunnskapsarena, tilrettelagte aktivitetstilbud for "korttidsturismen" (jakt, fiske, aktivitets- og kunnskapssafarier etc.), storfekjøtt/ammeku produksjon i "nær utmark" i norske kulturlandskap, med (differensiert kjøttproduksjon for de forskjellige storferasenes egenskaper). Disse og flere andre innovative satsingsområder representerer i dag enorme verdier som norske bønder og det norske samfunn i stor grad går glipp av.
ja:農業ko:농업simple:Agriculture
Rosendal
Rosendal er administrasjonssenter i Kvinnherad kommune, og kommunens største turistbygd.
Geografisk ligger Rosendal i utgangen av Hardangerfjorden og mellom fjellene Melderskin og Malmangernuten. Fra Rosendal er det tilgang til Myrdalen med det fiskerike Myrdalvannet i enden.
I Rosendal ligger også den største turistattraksjonen i kommunen, – baroniet Rosendal, – et museum som kaster lys over unionstiden med Danmark. Kvinnherad kirke i Rosendal er en steinkirke fra sirka 1250. Det finns også en skipsbyggninsmuseet i bygden.
Kategori:Tettsteder i Hordaland
Kulturnett.no
Kulturnett.no - Kultur i Norge på Nett er et statlig foretak under Kirke- og kulturdepartementet for kulturrelatert informasjon, drevet av ABM-utvikling. Dette er et felles webhotell og tjenestetilbyder innen arkiv, bibliotek og museum. Lenker til karttjenesten er med tillatelse. For et eksempel på bruken av denne kultur-relaterte karttjenesten, se Nord-Aurdal.
Eksterne lenker
- [http://www.kulturnett.no Offisielt nettsted]
- [http://www.abm-utvikling.no/ ABM-UTVIKLING]
- [http://odin.dep.no/kkd/bn.html Kirke og kulturdepartementet]
Kategori:Transport i NorgeKategori:Norske myndigheter
Progesterona
Principal de los progestágenos. Junto con los estrógenos, los progestágenos forman el binomio hormonal femenino por excelencia. Su principal fuente es el ovario, aunque también pueden sintetizarse en las glándulas adrenales y el hígado. Ambos grupos de hormonas tienen una estructura que se describe como derivada del núcleo Read More...
Propiedad intelectual
La propiedad intelectual es un término que normalmente se emplea erróneamente, pues se refiere a cuestiones muy diferentes entre sí, como los Derechos de autor, una Patente, o una marca registrada. En la mayoría de los casos en los que se utiliza este término, se refiere a los derechos de autor.
Puede definirse como la especie de propiedad que se tiene sobre las obras de la inteligencia en el ámbito literario, artístico o científico, aunq
Proyecciones geográficas/Cónica múltiple
Esta proyección consiste en utilizar no un cono, sino varios superpuestos. El resultado es un mapa dividido en franjas. El único meridiano que tendrá la misma escala es el central, que aparece como una línea recta. Los demás meridianos son curvas, y la escala aumenta con la distancia. También el ecuador es una línea recta, perpendicular al meridiano central. Los demás
Proyecciones geográficas/Cónica simple
La proyección cónica simple puede tener uno o dos paralelos de referencia. Si tiene un paralelo de referencia.
La malla de meridianos y paralelos se dibuja proyectándolos sobre el cono suponiendo un foco de luz que se encuentra en el centro del globo. El cono sí es una figura geométrica que pueda desarrollarse en un plano.
El resultado es un mapa semicircular en el que los meridianos son líneas rectas dispuesta radialmente y los paralelos arcos de
Proyecciones geográficas/Proyección cilíndrica
Una proyección cilíndrica es una proyección geográfica que usa un cilindro tangente a la esfera terrestre, colocado de tal manera que el paralelo de contacto es el ecuador. La malla de meridianos y paralelos se dibuja proyectándolos sobre el cilindro suponiendo un foco de luz que se encuentra en el centro del globo. El cilindro sí es una figura geométrica que pueda desarrollarse en un plano. La más famosa es la
Proyecciones geográficas/Proyección estereográfica
En la proyección estereográfica consideramos que el foco de luz está en los antípodas. La superficie que puede representar es mayor que un hemisferio. El rasgo más característico es que la escala aumenta a medida que nos alejamos del centro.
En su proyección polar los meridianos son líneas rectas. En la proyección ecuatorial sólo son líneas rectas el
Proyecciones geográficas/Proyección gnomónica
La proyección gnomónica resulta de colocar el foco de luz en el centro de la Tierra. La escala aumenta rápidamente del centro al exterior.
En la proyección polar todos los meridianos son líneas rectas y se disponen radialmente, en la proyección ecuatorial son líneas rectas el ecuador y los meridianos, que s
Quinta generación de computadoras
A fines de los setenta, Japón lanzó un programa muy ambicioso cuyo objetivo era el desarrollo de la "quinta generación", de computadoras que utilizarían técnicas de inteligencia artificial al nivel del lenguaje de máquina y serían capaces de resolver problemas complejos, como la traducción automática de una lengua natural a otra (del japonés al inglés, por ejemplo).
El proyecto duró diez años, pero no obtuvo l
