Jondal er en kommune langs Hardangerfjorden i Hordaland. Den grenser i øst mot Ullensvang og i sør mot Odda og Kvinnherad.
Kommunevåpenet for Jondal viser tre skråstilte båtshakar, i gull på rød bunn. Båtshakane skal vise frem og samtidig vise hvor viktig båten var for arbeid og transport i Jondal.
Areal og befolkning
De fleste innbyggerene bor i Kysnesstrand, Torsnes, Solesnes, Svåsand, Jondal og Herand. Innover mot Folgefonna ligger bygdene Nedre og Øvre Krossdalen.
Deler av isbreen Folgefonna ligger i kommunen. Folgefonn sommerskisenter har vintersportstilbud mesteparten av året.
Tusenårssted
Kommunens tusenårssted er Hereiane som er et natur-/fjellområde mellom Herand og Jondal. Naturen her er svært særegen og er tilrettelagt med stoppested og bord og benker.
Severdigheter
- Gjestehavna i Herand
- Folgefonna, sommerskisenter på breen
- Hereiane mellom Svåsand og Herand
- Tveddalstølen, på veg mot Krossdalen, turterreng
- Vassel i Herand, Hardangers største eldhus og landets minste bryggeri.
- Jondal Kyrkje, bygd i 1888 og er den største i Hardanger
- Jondal Skulemuseum, Ã…rsand
- Naustrekkja i Svåsand (båtbyggernaust)
- Hellebrotet i Kvernurdi, Solesnes (dagbrudd av skifer, 1600)
- Helleristninger i Herand - Elvekvern, Herand
- Tveiten oppgangssag, Herand
- Kjølhalingskjeret, Jondal
- Sveitserhusa, særegent sveitsarhusmiljø fra 1800- og 1700 tallet i Jondal
- Akjerhaugen, friområde i Jondal
- Viketunet, 2 minutter fra fergekaia i Jondal er et gardstun fra 1600-1700-tallet
Kjente jondalinger
- Herborg Kråkevik, artist og forfatter
- Tone Aanderaa, billedkunstner og håndverker
- Arne Bakke Mælen, kunsthåndverker
- Marianne Hegstrup, kunsthåndverk (keramikk- og glass)
- Lars Hegstrup, kunsthåndverk (keramikk- og glass)
- Gjert Gundersen, båtbygger og opphavsmann til Listringen
Eksterne lenker
- [http://www.kulturnett.no/geografisknavigering/geografisknavigering_visning.jsp?fylke=T912941&kommune=T948649 Kultur i Jondal på kart] fra Kulturnett.no - [http://www.herand.no/ Herand], lokal side
- [http://www.hordastreif.no/herand/herand.html Herand i Jondal], i «Streif»
- [http://www.folgefonn.no Folgefonn sommarskisenter]
Kategori:Kommuner i Hordaland
- [http://www.kulturnett.no/geografisknavigering/geografisknavigering_visning.jsp?fylke=T912941&kommune=T927545 Kultur i Ullensvang på kart] fra Kulturnett.noKategori:Kommuner i Hordaland
Kvinnherad
Kvinnherad er en kommune i Hordaland. Den har Hardangerfjorden og Husnesfjorden mot vest og Skånevikfjorden mot sør. En liten flik av Kvinnherad ligger på vestsiden av fjorden, og grenser der til Kvam, Fusa og Tysnes kommuner. Øst for fjorden grenser den til Jondal i nord, og Etne i vest og sør.
Halsnøy er den mest folkerike øya i kommunen. Den er den mest folkerike øya på Vestlandet uten fastlandsforbindelse. Halsnøy Kloster hadde en sentral betydning for Sunnhordland i middelalderen. I august 2005 ble debegynt med sprengning av en tunnell mellom Halsnøy og fastlandet. På Husnes ligger Sørall (Sør-Norge alluminium A/S) som er en stor arbeidsplass i kommunen. I Ølve og på Seimsfoss ligger Umoe Shat Harding A/S som er en av verdens ledene livbåtprodusenter til skipsflåten og til cruiseskip. Fabrikkene sysselsetter mange arbeidere. Kvinnherad er en stor jordbrukskommune, særlig i husdyrholdning.
Namnet Kvinnherad kan deles i to deler, der den første delen er den interessante. Her er to mulige forklaringer på Kvinn:
#Kvinn kan ha utviklet seg fra tvinn, som kan ha sammenheng med de to elvene Hattebergselva og Melselva, som møtes og flyter sammen i bygda Rosendal. Kommunevåpenet til Kvinnherad symboliserer dette.
#Kvinn kan komme av det norrøne ordet kvinde e.l. som betyr skypumpe. Fenomenet er relativt hyppig forekommende i Kvinnheradsfjorden. Språklige utviklingslover taler i utgangspunktet imot dette, men man kan ikke helt forkaste denne teorien.
(ref: Professor Gunnstein Akselberg/[http://www.nrk.no www.nrk.no]).
Referanse
- [http://www.kvinnheradguiden.no www.kvinnheradguiden.no] etter godkjenning fra VÃ¥rdal Informasjonsteknologi [http://www.vit.no www.vit.no].
Eksterne lenker
- [http://www.kulturnett.no/geografisknavigering/geografisknavigering_visning.jsp?fylke=T912941&kommune=T1740076 Kultur i Kvinnherad på kart] fra Kulturnett.noKategori:Kommuner i Hordaland
Tusenårssted
I forbindelse med markeringen av overgangen til 2000-tallet ble det bestemt at fylkene og kommunene skulle velge seg ut hvert sitt henholdsvis fylkesvise og kommunale Tusenårssted.
Fylkestusenårsstedene
Utgangspunktet for Kultur- og kirkedepartementet, som står bak ideen om tusenårsstedene, var at det skulle være et tusenårssted i hvert fylke, og at disse skulle være på plass innen år 2005. Tusenårsstedet skulle også ses i sammenheng med hundreårsfeiringen for unionsoppløsningen i 1905.
Målet for fylkestusenårsstedene er å bidra til at anlegg, institusjoner, kulturmiljøer, naturområder m.v. av stor historisk, kulturell og miljømessig verdi blir tatt vare på og markert på en særskilt måte.
Tusenårsstedene skal ha en nasjonal kulturell og miljømessig betydning som peker ut over det enkelte fylke. Dette målet sier noe om hva som gjør et sted til tusenårssted i fylket og hvorfor en ønsker å gi stedet denne statusen.
Retningslinjene for utvelgelsen av fylkestusenårsstedene ble fastsatt av Kultur- og kirkedepartementet og det ble også gitt statlig støtte til tusenårsstedene.
Det var et vilkår for fylkestusenårsstedene at disse skulle ha noe ved seg som har betydning for hele nasjonen. Til eksempel vil Høvdingsetet Avaldsnes i Rogaland mellom Nordvegen Historiesenter markere Harald Hårfagres samling av de mindre høvding- eller kongerikene til et kongedømme. Eidsvoll 1814 - Rikspolitisk senter på Eidsvoll i Akershus vil markere den demokratiske styringsformen i landet. Steder som Avaldsnes, Eidsvoll og Petter Dass-museet på Alstadhaug er fylkestusenårssteder nettopp fordi de peker ut over det lokalsamfunnet og det fylket hvor de er lokalisert. Folk på alle kanter av landet vil erindre noe fra historietimene som vil gi assosiasjoner om noe felles som peker ut over det enkelte fylke når slike steder nevnes.
Det var to hovedtiltak som staten la vekt på i sin målsetning med tusenårsstedene:
- Ta vare på
- Markere
Ta vare på ved å sette istand bygninger og kulturlandskap, oppgradering og gjøre stedet lett tilgjengelig for publikum.
Tusenårsstedene skulle også markeres ved et fysisk tiltak, som for eksempel en minneplate, skulptur eller bygning. Andre markeringer kunne være aktiviteter og arrangementer.
Kommunetusenårsstedene
Kommunene ble tildelt kr. 119 500 fra arrangørselskapet Tusenårsskiftet-Norge 2000 AS i økonomisk støtte.
Arrangørselskapet var et heleid statsaksjeselskap, hvis formål var å forberede og gjennomføre markeringen av nytt årtusen og hundreårsjubileet for unionsoppløsningen i 1905.
=Fylkene=
=Kommunene=
Idiootti (venäjäksiИдиот) on Fjodor Dostojevskin romaani, joka ilmestyi ensimmäisen kerran venäjän kielellä vuonna 1868. Romaanin päähenkilö on ruhtinas Lev Nikolajevitš Myškin. Tapahtumat sijoittuvat pääasiassa Pietarin seurapiireihin.
Myškin on epilepsiaa sairastaessaan ollut pitkiäkin aikoja täysin ulkopuolisena arkielämästä ja tästä syystä häntä pahansuovasti kutsutaankin idiootiksi. Historian kirjojen mukaan myös itse Dostojevski on sairastanut epilepsiaa, joten romaani on oletettavasti hyvin omakohtainen.
Luokka:Romaanit
