Home About us Products Services Contact us Bookmark
:: wikimiki.org ::
Jon Fosse

Jon Fosse

Jon Fosse (født 29. september 1959 i Haugesund) er en norsk forfatter og dramatiker. Fosse er oppvokst i Strandebarm i Kvam kommune i Hardanger. Han bor nå i Bergen. Han debuterte i 1983 med romanen «Raudt, svart». Hans første skuespill, «Og aldri skal vi skiljast», kom i 1994. Jon Fosse har skrevet romaner, noveller, dikt, barnebøker, essays og skuespill, og hans utgivelser er oversatt til over tretti språk. Fosses dramatikk er kjent også utenfor Norges grenser, og har blitt oppført i blant annet Tyskland, Frankrike og Japan. Fosse ble i 2005 utnevnt til kommandør av den kongelige norske St. Olavs Orden, for sine teaterstykker som spilles over hele verden.

Verk

Prosa


- Raudt, svart. Roman 1983
- Stengd gitar. Roman 1985, 1992, 1997
- Blod. Steinen er. Forteljing 1987
- Naustet. Roman 1989, 1991, 1997, 1998, 2001
- Flaskesamlaren. Roman 1991
- Bly og vatn. Roman 1992
- To forteljingar. 1993
- Prosa frå ein oppvekst. Kortprosa 1994
- Melancholia I. Roman 1995, 1997, 1999
- Melancholia II. Roman 1996, 1997, 1999
- Eldre kortare prosa med 7 bilete av Camilla Wærenskjold. 1998
- Morgon og kveld. Roman 2000, 2001
- Det er Ales. 2004, 2005

Dramatikk


- Og aldri skal vi skiljast. Skodespel 1994
- Namnet. Skodespel 1995, 1998
- Nokon kjem til å komme. Skodespel 1996
- Barnet / Mor og barn / Sonen. Tre skodespel 1997
- Natta syng sine songar / Ein sommars dag. To skodespel 1998
- Gitarmannen. Monolog 1999
- Draum om hausten. Skodespel 1999
- Teaterstykke 1. 1999
- Besøk / Vinter / Ettermiddag. Tre skodespel 2000
- Vakkert. Skodespel 2001
- Teaterstykke 2. 2001
- Dødsvariasjonar. Skodespel 2002
- Jenta i sofaen. Skodespel 2003
- Lilla / Suzannah. To skodespel 2003
- Dei døde hundane / Sa ka la. To skodespel 2005
- Teaterstykke 3. 2005

Lyrikk


- Engel med vatn i augene. Dikt 1986
- Hundens bevegelsar. Dikt 1990
- Hund og engel. Dikt 1992
- Dikt 1986-1992. Revidert samleutgåve 1995
- Nye dikt 1991-1994. 1997
- Dikt 1986-2001. Samla dikt. Lyrikklubben 2001
- Auge i vind. Dikt 2003

Essay


- Frå telling via showing til writing. 1989
- Gnostiske essay. 1999

Uroppføringar


- Og aldri skal vi skiljast. Den Nationale Scene 1994
- Namnet. Den Nationale Scene 1995
- Nokon kjem til å komme. Det Norske Teatret 1996
- Barnet. Nationaltheatret 1996
- Mor og barn. Nationaltheatret 1997
- Sonen. Nationaltheatret 1997
- Natta syng sine songar. Rogaland Teater 1997
- Gitarmannen. Cinnober Teater og Unga Studion, Sverige 1998
- Ein sommars dag. Det Norske Teatret 1999
- Draum om hausten. Nationaltheatret 1999
- Medan lyset går ned og alt blir svart. Teater Ibsen 1999
- Sov du vesle barnet mitt. Théâtre de Folle Pensee, Frankrike 2000
- Besøk. Den Nationale Scene 2000
- Vinter. Rogaland Teater 2000
- Ettermiddag. Teaterhögskolan i Stockholm, Sverige 2000
- Vakkert. Det Norske Teatret 2001
- Dødsvariasjonar. Nationaltheatret 2001
- Jenta i sofaen. The Royal Lyceum Theatre i Edinburgh, Skottland 2002
- Lilla. The Royal Lyceum Youth Theatre i Edinburgh, Skottland 2003
- Suzannah. NRK Fjernsynet 2004.
- Dei døde hundane. Rogaland Teater 2004
- Sa ka la. Aarhus Teater, Danmark 2004

Priser


- Nynorsk barnelitteraturpris (1998) for Uendeleg seint (sammen med illustratøren Alf Kåre Berg)
- Nynorsk litteraturpris (1992) for Bly og vatn
- Nynorsk barnebokpris (1993)
- Samlagsprisen (1994)
- Melsom-prisen (1996) for Melancholia I
- Sunnmørsprisen (1996) for Melancholia I
- Ibsenprisen (1996) for Namnet
- Aschehougprisen (1997)
- Gyldendalprisen (1999)
- Doblougprisen (1999)
- Kultur- og kirkedepartementets litteraturpris for barne- og undomslitteratur (2000) for Søster
- Nestroy-prisen (2000)
- Nordisk Teaterunions dramatiker-pris (2000) for Ein somars dag)
- Melsom-prisen (2001) for Morgon og kveld
- Skandinavisk Nationalteaterpris (2002) for Dødsvariasjonar
- Heddaprisen (Heddas ærespris) (2003)
- Nynorsk litteraturpris (2003) for Auge i vind
- Norsk kulturråds ærespris (2003)
- Chevalier de l'ordre National du Mérite (2003) Fosse, Jon Fosse, Jon Fosse, Jon Fosse, Jon Fosse, Jon

29. september

29. september er den 272. dagen i året og den 273. under skuddår. Det er 93 dager igjen av året.

Historie


- 1972 – Japan etablerte diplomatiske bånd med Folkerepublikken Kina og brøt samtidig med Republikken Kina.

Norsk historie


- 1687 – Christian 5.s norske lov trer i kraft.
- 1992 - Snurrevadbåten "Skrolsvik" går ned utenfor Øst-Finnmark. 2 omkommer.

Født


- 1867 – Walther Rathenau, tysk industrimann og politiker (d. 1922)
- 1901 – Enrico Fermi, italiensk-amerikansk fysiker (d. 1954)
- 1930 – Colin Dexter, britisk kriminalforfatter
- 1935 – Jerry Lee Lewis, amerikansk musiker, sangskriver og pianist
- 1936 – Silvio Berlusconi, italiensk politiker og mediemogul
- 1943 – Lech Walesa, polsk politiker og nobelprisvinner
- 1956 – Sebastian Coe, britisk friidrettsutøver og politiker
- 1959 – Jon Fosse, norsk forfatter og dramatiker
- 1969 – Tore Pedersen, norsk fotballspiller
- 1976 – Andriy Shevchenko, ukrainsk fotballspiller
- 1978 – Kurt Nilsen, norsk musiker og Idol-vinner

Døde


- 1913 – Rudolf Diesel, tysk ingeniør og oppfinner (f. 1858)
- 2004 – Christer Pettersson, mistenkt for drapet på Olof Palme i 1986 (f. 1947)
- 2005 – Knut Sverre, norsk diplomat og ambassadør (f. 1927)

Helligdager


- Mikkelsmess, til ære for erkeengelen St. Mikael ---- Se også: 28. september – 30. september – 29. august – 29. oktober – Historiske datoer

1959

Begivenheter

Utlandet


- 1. januar - En kommunistisk junta tar makten på Cuba
- 3. januar - Alaska blir USAs 49. stat
- 2. juli - Albert II av Belgia gifter seg med Paula Ruffo di Calabria
- 14. februar - På Cuba utropes Fidel Castro til statsminister
- 19. februar - Kypros blir selvstendig
- 17. mars - Opprør mot de kinesiske okkupantene i Tibet
- 29. mars - Dalai Lama flykter fra Tibet til India
- 31. juli - Opprør i Laos
- 21. august - Hawaii blir USAs 50. stat
- 27. september - I Japan omkommer 5000 i en tyfon
- 4. oktober - Sovjetunionen skyter opp månesonden Luna 3
- 6. oktober - Luna 3 tar de første fotografiene av månens bakside
- 1. desember - I Washington, USA undertegner 12 stater en avtale om fredelig utnyttelse av Antarktis
- 31. desember - Militærkupp i Laos

Norge


- 7. januar - Linebåten "Amor" forsvinner i storm på Fugløybanken utenfor Nord-Troms. 9 omkommer. Flere andre båter kommer i havsnød i det samme uværet.
- 12. januar - Fiskebåten "Meteor" forsvinner utenfor Kamøyvær i Finnmark. 6 omkommer.
- 16. januar - 2 fiskere skylles over bord fra linebåten "Skjærodden" i storm utenfor Havøysund i Finnmark.
- 16. februar - Den Norske Opera holder sin første forestilling, i Folketeateret i Oslo
- 6. mars - Lov om folkeskolen vedtas som felles skolelov med 9 års skolegang for hele Norge
- 1. mars - 45 timers arbeidsuke innføres
- 15. mars - Norge gjeninnfører sommertid for første gang siden andre verdenskrig
- 8. april - En sjark forsvinner ved Sørøya i Finnmark. 3 omkommer.
- 30. april - Høyesterett forbyr Henry Millers roman Sexus som utuktig
- 7. mai - Ras i Skokkelvik i Nordreisa. 9 omkommer
- 4. juni - Streikeforbud for politiet innføres
- 13. juni - Øvre Rendal rammes av en stor skogbrann
- 23. juni - Stalvik Turisthotell på Voss brenner. 24 hotellgjester omkommer
- 26. juni - Bondepartiet skifter navn til Senterpartiet
- 29. juni - atomreaktoren i Halden, verdens første kokende tungtvannsreaktor settes i drift
- 30. juni - Norge og Nederland melder seg ut av Den internasjonale hvalfangstkommisjonen
- 19. juli - Nikita Khrusjtsjov avlyser et planlagt besøk i bl.a. Norge på grunn av påstått sovjetfiendtlige presseoppslag
- 4. september - Sildebåten "Myrnes" går ned utenfor Island. 9 omkommer.
- 30. september - Norges første kvinnelige politikonstabler kommer i tjeneste
- 23. oktober - Seibåten "Fritjof" kantrer ved Rødøy i Nordland. 6 omkommer.
- 5. november - Fjernsynsteateret begynner preøvesendinger
- 16. november - Flom på Sørlandet
- 1. desember - Norge undertegner traktat on Antarktis nøytralitet
- 8. desember - Elfrida går ned i Nordsjøen. 20 omkommer
- 10. desember - Stortinget vedtar å lagre NATO-materiell i Norge
- 29. desember - Regjeringen undertegner EFTAs frihandelstraktat. Norge blir dermed EFTA-medlem

Født

Utlandet


- 9. januar – Rigoberta Menchú, guatemalsk politiker og menneskerettighetsforkjemper
- 12. januar – Per Gessle, svensk vokalist og låtskriver
- 15. januar – Josip Juratovic, kroatiskfødt tysk politiker
- 31. januar – Mickey Simmonds, britisk musiker (Camel)
- 16. februar – John McEnroe, tidligere amerikansk tennisspiller
- 9. mars – Giovanni di Lorenzo, tysk journalist og TV-programleder
- 18. mars – Irene Cara, amerikansk sanger og skuespiller
- 10. april – Stanislaw Tillich, tysk konservativ politiker
- 15. april – Emma Thompson, britisk skuespillerinne
- 17. april – Sean Bean, britisk skuespiller
- 26. april – John Corabi, amerikansk heavy metal-sanger og gitarist
- 3. mai – Ben Elton, britisk komiker og forfatter
- 22. mai – Morrissey, britisk musiker
- 30. mai – Phil Brown, britisk fotballmanager
- 19. juni – Stephen Foyn, tysk politiker
- 11. juli – Suzanne Vega, amerikansk tekstforfatter og sanger
- 14. juli – Peter Angerer, tidligere tysk skiskytter
- 24. juli – Viktor Uspaskikh, litauisk politiker
- 11. august – Magic Johnson, tidligere amerikansk basketballspiller
- 17. august – David Koresh, amerikansk sektleder (d. 1993)
- 4. september – Armin Kogler, tidligere østerriksk skihopper
- 12. september – Sigmar Gabriel, tysk politiker
- 23. september – Jason Alexander, amerikansk skuespiller
- 27. september – Beth Heiden, tidligere amerikansk skøyteløper og syklist
- 3. oktober – Fred Couples, amerikansk profesjonell golfspiller
- 2. november – Said Aouita, tidligere marokkansk friidrettsutøver
- 5. november – Bryan Adams, canadisk musiker
- 16. november – Corey Pavin, amerikansk profesjonell golfspiller
- 28. november – Stephen Roche, tidligere irsk syklist
- 4. desember – Christa Luding-Rothenburger, tidligere tysk skøyteløper
- 21. desember – Florence Griffith Joyner, amerikansk friidrettsutøver (d. 1998)
- 28. desember – Tomas Gustafson, tidligere svensk skøyteløper
- Mark Williams, britisk skuespiller, komiker og manusforfatter

Norge


- 14. januar – Øyvind Berg, lyriker
- 29. januar – Elizabeth Norberg-Schulz, operasangerinne
- 22. februar – Tom Erik Oxholm, tidligere skøyteløper
- 24. februar – Nils Johan Semb, fotballtrener og ekspertkommentator
- 16. mars – Jens Stoltenberg, politiker og statsminister
- 10. april – Finn Bjelke, humorist, forfatter og radioprater
- 13. april – Dag Jakob Opedal, konsernsjef i Orkla ASA
- 29. april – Trond Sollied, fotballtrener, tidligere spiller
- 14. mai – Bjørn Ousland, tegneserieskaper og illustratør
- 6. juni – Dag Erik Pedersen, sportskommentator, tidligere syklist
- 22. juni – Steffen Tangstad, tidligere proffbokser
- 23. juni – Stephen Foyn, ishockeyspiller
- 27. juni – Thure Erik Lund, forfatter
- 11. august – Ellen Belsom, lokalpolitiker i Bodø
- 14. september – Morten Harket, musiker
- 18. september – Rune Selmar, siviløkonom, finansanalytiker og fondsmekler
- 25. september – Kai Erik Herlovsen, tidligere fotballspiller
- 29. september – Jon Fosse, forfatter og dramatiker
- 3. oktober – Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, politiker
- 18. oktober – Torild Skogsholm, politiker, tidligere statsråd
- 20. oktober – Morten Andreas Meyer, politiker, tidligere statsråd
- 21. oktober – Åslaug Haga, politiker og statsråd
- 1. november – Pål Gerhard Olsen, forfatter og litteraturkritiker
- 28. november – Anne Michelle Lütken, tidligere modell (d. 2001)
- 1. desember – Per-Mathias Høgmo, fotballtrener og tidligere spiller
- 20. desember – Arne Erlandsen, fotballtrener og tidligere spiller
- 25. desember – Eirik Kvalfoss, tidligere skiskytter
- Tom Egeland, forfatter og nyhetssjef i TV2
- Hallgeir Grøntvedt, lokalpolitiker i Sør-Trøndelag
- Håkon Gullvåg, billedkunstner

Døde


- 3. februar - Buddy Holly, amerikansk musiker (flystyrt)
- 26. mars - Raymond Chandler, amerikansk forfatter
- 3. juli - Johan Bojer, norsk forfatter
- 15. juli - Peter Egge, norsk forfatter
- 17. juli - Billie Holiday, amerikansk sanger
- 27. september - Herman Wildenwey, norsk forfatter

Idrett


- Viking blir norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Sandefjord 2-1 i finalen.
- Lillestrøm blir seriemester i fotball etter å ha slått Fredrikstad 4-1 i seriefinale-omkamp. (Første kamp: 2-2)

Musikk

Utlandet


- Bobby Darin – That's All
- Miles Davis – Kind of Blue

Norge


- Vidar Sandbeck – Pengegaloppen

Nobelprismottagere


- Fysikk - Emilio Segré, Owen Chamberlain
- Kjemi - Jaroslav Heyrovsky
- Medisin - Severo Ochoa, Arthur Kornberg
- Litteratur - Salvatore Quasimodo
- Fred - Philip John Noel-Baker

Litteratur

Utlandet


- Heinrich Böll - Billard um halb zehn
- Agatha Christie – Cat Among the Pigeons (Katt i dueslaget)
- Günter Grass - Die Blechtrommel

Norge


- Johan Borgen – Jeg
- Johan Falkberget – Nattens Brød IV. Kjærlighetens veier
- Axel Jensen – Line
- Aimée Sommerfelt – Veien til Agra Århundrer: 18. århundre - 19. århundre - 20. århundre - 21. århundre Tiår: 1910-årene - 1920-årene - 1930-årene - 1940-årene - 1960-årene - 1970-årene - 1980-årene - 1990-årene - 2000-årene År: 1954 - 1955 - 1956 - 1957 - 1958 - 1959 - 1960 - 1961 - 1962 - 1963 - 1964 Kategori:Årstall på 1900-tallet ja:1959年 ko:1959년 nb:1959 simple:1959 th:พ.ศ. 2502

Norge

Kongeriket Norge eller Kongeriket Noreg er et nordisk land vest på den skandinaviske halvøy. Til lands grenser Norge mot Sverige i øst, Finland og Russland i nordøst, og til havs mot Danmark i sør og Storbritannia i sørvest. Landet er langt og smalt, og kysten strekker seg langs Nordatlanteren med havområder som Skagerrak, Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet, hvor også Norges kjente fjorder befinner seg. Øya Jan Mayen i nordvest er administrert som en del av fastlandet og grenser til havs mot islandsk farvann. Øygruppen Svalbard er under norsk suverenitet med de begrensninger Svalbardtraktaten setter, men i likhet med Jan Mayen regnes også Svalbard som en del av kongeriket. Bouvetøya i Sydatlanteren er derimot et norsk biland. Norge gjør også krav på Peter 1.s øy i det sørlige Stillehavet og territoriet Dronning Maud Land i Antarktis, men begge disse omfattes av Antarktis-traktaten, som setter alle territoriale krav i Antarktis til side. På grunn av uenighet om delelinjen mellom norsk og russisk territorialfarvann i Barentshavet, finnes det et område som inntil videre blir administrert av begge statene, den såkalte Gråsonen.

Historie

Utdypende artikkel: Norges historie I vikingtiden fra det 8. århundre til det 11. århundre ble områdene som nå utgjør Norge, gradvis samlet til ett rike. Kong Harald Hårfagre underla seg store deler av fastlands-Norge ved slaget i Hafrsfjord i 870, og etablerte Norges første kongesete på Avaldsnes på Karmøy. Skipsleden mellom Karmøy og fastlandet, kalt Nordvegen, ga Norge navn. Norske vikinger var dyktige sjøfarere og drev handel med alle land rundt Nordsjøen og bosatte seg også på de britiske og nordatlantiske øyene og på Grønland. I 995 grunnla kong Olav Tryggvason den første kirka på Moster i Bømlo, og begynte kristningen av landet. I 1024 holdt kong Olav den Hellige og biskop Grimkjell ting på Moster. En regner at hele riket var kristnet ved slaget ved Stiklestad i 1030, der Olav den Hellige falt. Etter en lang periode med borgerkriger ble den arvelige kongemakten konsolidert under Sverreætten. Den norske kongeslekten døde ut i 1387, og landet inngikk i Kalmarunionen med Danmark og Sverige, og etter 1450 fortsatte kongefellesskapet med Danmark alene. Perioden ble i Norge tidligere betegnet som «400-årsnatten», fordi Norge var den svakere part i unionen og ble styrt fra hovedstaden København. Mislykket dansk utenrikspolitikk førte på 1600-tallet til at Norges areal ble betydelig redusert ved tapet av Bohuslän, Jämtland og Härjedalen. Etter at Danmark-Norge ble ledet inn i allianse med Napoleon og dermed ble en av taperne i Napoleonskrigene, førte Kielfreden i 1814 til at Norge ble avstått til kongen av Sverige. Men det lyktes å gi landet en grunnlov den 17. mai 1814 og sikre norsk selvstendighet også etter at en kort krig med Sverige tvang Norge inn i en personalunion med Sverige. Den opprinnelige norske overhøyheten over Grønland, Island og Færøyene ble beholdt av Danmark. Økende norsk misnøye med unionen gjennom 1800-tallet førte til oppløsningen av den norsk-svenske unionen i 1905, bekreftet ved en folkeavstemning. Den norske regjeringen tilbød den norske tronen til den danske prins Carl. Etter en ny folkeavstemning kåret Stortinget ham til konge. Han tok navnet Haakon VII. Den norske kongefamilien tilhører, i likhet med den danske, det nordtyske fyrstehuset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg (en gren av huset Oldenburg). Norge var nøytralt under 1. verdenskrig, men som et resultat av den tyske invasjonen og okkupasjonen under Andre verdenskrig, ble nordmenn langt mer skeptiske til nøytralitetsprinsippet. Stemningen dreide mot en mer kollektiv sikkerhetsavtale for landet. Norge var en av de underskrivende partene da NATO ble dannet i 1949 og var et av landene som bidro til opprettelsen av FN i 1945. Norge har to ganger stemt imot å bli en del av EU, henholdsvis i 1972 (EU het da EF) og i 1994. Landet har likevel en tilknytning til det europeiske indre markedet gjennom EØS-avtalen, som ble vedtatt i 1994

Politikk

Utdypende artikkel: Norges politiske system Norge er et konstitusjonelt monarki med et parlamentarisk regjeringssystem. I henhold til Grunnloven fra 1814, er Kongen statsoverhode og velger selv sitt råd, men etter riksrettsdommen i 1884 må imidlertid regjeringen i praksis ha støtte fra et flertall i Stortinget. Kongen er tillagt både lovgivende, dømmende og utøvende makt, og er øverstkommanderende for Forsvaret. Grunnloven gir Kongen vidtrekkende rettigheter, men disse utøves ikke i praksis i dag, og hans funksjon er i hovedsak blitt seremoniell. Statsrådet, eller Regjeringen, består av en statsminister og minst 7 statsråder, utnevnt av Kongen. Kongen kan i teorien utnevne hvem han vil, men velger i praksis alltid den regjeringen Statsministeren foreslår. Det norske parlamentet, Stortinget, har 169 medlemmer, som velges fra 19 fylker for en 4-årsperiode ut fra et system med proporsjonal representasjon. Etter valget deles Stortinget opp i to kamre; Odelstinget og Lagtinget, som møtes separat eller i plenum, avhengig av dagsorden. Lovforslag fremmes av Odelstinget og vedtas av Lagtinget, eller, ved manglende enighet, av Stortinget i plenum. Påtale i riksrettssaker reises av Odelstinget og bedømmes av Lagtinget. Utover dette behandles Stortingets saker i plenum, etter saksforberedelser i en av 12 ulike fagkomitéer (Justiskomitéen, Finanskomitéen, Næringskomitéen, osv). Stortingets 13. fagkomité heter Kontroll- og konstitusjonskomitéen. I tillegg kommer spesialkomitéen Stortingets utvidede utenrikskomité. Den særskilte Riksretten behandler anklager om embedsforbrytelser begått av medlemmer fra Stortinget, Regjeringen eller Høyesterett. Denne er meget sjeldent brukt. De regulære rettsinstansene omfatter Høyesterett (18 permanente dommere [pr. 2004] og en justitiarius), lagmannsrettene (Borgarting, Eidsivating, Agder, Gulating, Frostating og Hålogaland), tingrettene og forliksrådene (behandler sivile tvistesaker). I tillegg kommer særdomstoler som Arbeidsretten og Trygderetten. Dommerne ved de regulære rettsinstansene og særdomstolene utnevnes av regjeringen etter innstilling fra justisministeren.

Fylker

Utdypende artikkel: Norges fylker Norges fylker Norge er delt opp i 19 fylker og 433 kommuner:
  1. Østfold
  2. Akershus
  3. Oslo
  4. Hedmark
  5. Oppland
  6. Buskerud
  7. Vestfold
  8. Telemark
  9. Aust-Agder
  10. Vest-Agder
  11. Rogaland
  12. Hordaland
  13. Sogn og Fjordane
  14. Møre og Romsdal
  15. Sør-Trøndelag
  16. Nord-Trøndelag
  17. Nordland
  18. Troms
  19. Finnmark
(Nummer 13 forsvant da Bergen ble innlemmet i Hordaland i 1972.)

Geografi

Utdypende artikkel: Norges geografi, Norges klima, Norges kulturlandskap, Norges skoger Norges landskap er generelt forrevet og fjellrikt. Kystlinjen på mer enn 20 000 kilometer avbrytes av steile fjorder samt et mangfold av øyer og holmer. Norge er også kjent som midnattssolens land, da landet delvis ligger nord for polarsirkelen. Her går ikke solen under horisonten i en periode om sommeren, og om vinteren er disse områdene i en tilsvarende lang periode uten sollys. Norge følger Nordatlanteren i hele sin lengde. Tre havområder utgjør kystlinjen; Nordsjøen og dens avstikker Skagerrak i sørvest og sør, Norskehavet i vest og Barentshavet til nordøst. Norges høyeste punkt er Galdhøpiggen med sine 2 469 meter over havet. Det norske klimaet er temperert, spesielt langs kysten som påvirkes av golfstrømmen i nord til Barentshavet. Norge ligger i en sone hvor polarfronten skaper en vestlig luftstrøm, og dette dominerer vær og klima i stor grad. Klimaet inne i landet er likevel kaldt om vinteren, og i den nordligste delen dominerer mer arktiske forhold.

Økonomi

Utdypende artikkel: Norges økonomi, Norges skoger#Skogbruk Den norske økonomien bygger på et rikt kapitalistisk velferdssamfunn, med en kombinasjon av frie markedskrefter og offentlig regulering. Regjeringen kontrollerer vitale områder som den petrokjemiske sektor gjennom store statsselskaper. Landet er rikt på naturressurser; olje, vannkraft, fisk, jordbruk, skogbruk og mineraler. De store naturressursene har samtidig gjort landet sterkt avhengig av internasjonale råvarepriser, særlig oljeprisene. I 1999 utgjorde oljeeksporten 35 % av eksportinntektene. Saudi-Arabia og Russland er de eneste landene som eksporterer mer olje enn Norge. Den økonomiske veksten var 0,8 % i 1999, 2,7 % i 2000 og 1,3 % i 2001. Det ble igangsatt privatiseringer i 2000, hvor regjeringen solgte 1/3 av det 100 % statseide oljeselskapet Statoil. Norge står utenfor EU etter folkeavstemningene i 1972 og 1994, og er sammen med Island og Liechtenstein en del av det indre marked i EU gjennom EØS-avtalen. På tross av flere undersøkelser, som viser at nordmenn har den største livskvalitet i verden, er det stadig bekymringer omkring hvor landet vil stå når olje- og gassforsyningene er tømt. En stor del av inntekten ved det nåværende oljesalget er derfor plassert i Statens petroleumsfond, som i sin helhet er investert i utlandet. Verdien av Forvaltningskapitalen i fondet var 1 280 milliarder NOK i november 2005. Bruttonasjonalprodukt i 2002 var 1 547 milliarder NOK.

Demografi

Forvaltningskapital Utdypende artikkel: Norges demografi Norges folketall var 4,606 millioner ved årsskiftet 2004/05 og økte i 2004 med 28 900 personer, eller 0,6%. Året før økte det med 25 200 personer. Kjønnsfordelingen er 50,5% kvinner og 49,5% menn. Aldersfordelingen er 19,8% fra 0 til 14 år, 65,4% fra 15 til 64 år, og 14,8% fra 65 år og oppover (estimat 2004, [http://en.wikipedia.org/wiki/Demographics_of_Norway]). Etnisk sett er størstedelen av befolkningen nordisk / nord-germansk, mens et lite mindretall med tyngdepunkt i nord er samisk eller finsk / kvensk. Samer har status som urfolk, mens skogfinner, kvener, romanifolk (reisende, tatere), roma (sigøynere) og jøder har status som nasjonale minoriteter. De siste par årene har innvandring utgjort mer enn halvparten av befolkningsveksten, og en økende andel av befolkningen er innvandrere; 7,3% pr. 1. januar 2003. De største innvandrergruppene er svensker, dansker og pakistanere ([http://www.ssb.no/english/subjects/00/minifakta_en/en/minifakta.pdf]). Utenlandske statsborgere utgjør 4,6% av befolkningen med 213 300 personer. Ser en bort fra de norske og nordiske statsborgerne, var det flest bosatte irakiske, britiske og somaliske statsborgere. Omkring 86% av befolkningen er medlemmer i den evangelisk-lutherske statskirken (1. januar 2003: 3 900 062 medlemmer, 85,7% av befolkningen). Andre kristne trossamfunn utgjør cirka 4,5%: Den evangelisk-lutherske frikirken, Den katolske kirken (44 153 medlemmer), pinsemenigheter (46 944 medlemmer), Metodistkirken m.fl.. Blant de ikke-kristne religionene er islam sterkest representert i Norge med ca. 2%: islamske trossamfunn har 75 761 medlemmer. Øvrige religioner har knapt 1%. Human-Etisk Forbund har ca. 1,5% oppslutning (69 652 medlemmer). Pr. 1. januar 2003 er rundt 5% av innbyggerne ikke medlemmer i noe trossamfunn eller noen livssynsorganisasjon som mottar statsstøtte ([http://www.ssb.no/english/subjects/07/02/10/trosamf_en/]).

Språk

Utdypende artikkel: Norsk språk Det norske språket har idag to offisielle skriftnormaler, bokmål og nynorsk. Disse normeres av Norsk språkråd. Bortsett fra disse to finnes også blant annet de uoffisielle formene samnorsk, høgnorsk, landsmål og riksmål. Majoriteten av den norske befolkningen skriver bokmål, men grensen mellom bokmål og riksmål, på samme måte som landsmål og nynorsk, er flytende. Andelen nynorskbrukere nådde en topp på rundt en tredjedel før krigen, men har i etterkrigstiden vært i jevn tilbakegang og er idag falt til 10-12 prosent. En del av årsaken til nynorskens tilbakegang kan være urbaniseringen og moderniseringen av det norske samfunnet. Andre årsaker kan være den dominerende stillingen riksmål og bokmål tradisjonelt har hatt og fremdeles har. Alle skoleelever er pålagt å lære å skrive begge målformer. Elever med annet morsmål kan imidlertid søke om fritak for vurdering i sidemålet.

Kultur

Utdypende artikkel: Norges kultur, Norges litteratur Kjente nordmenn inkluderer blant andre forfatterne Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen, Knut Hamsun og Sigrid Undset, eventyrerne Leiv Eiriksson, Roald Amundsen, Thor Heyerdahl, Helge Ingstad og Fridtjof Nansen, den ekspresjonistiske maleren Edvard Munch, komponisten Edvard Grieg, politikerne Trygve Lie, Gro Harlem Brundtland og Vidkun Quisling, matematikeren Niels Henrik Abel og idrettsutøverne Sonja Henie, Grete Waitz og Johann Olav Koss.

Internasjonal pressefrihet


- [http://www.rsf.org/article.php3?id_article=4116 Pressefrihetsindeks:] Rangert som nr. 1 blant 139 land.

Øvrige emner


- Norges arkitektur
- Liste over nordmenn
- Norges samferdsel og kommunikasjon
- Norges forsvar
- Norges folk
- Norges natur
- Norges transport
- Norges turisme
- Norges utenriksforhold
- Liste over norske aviser
- Liste over Norges monarker
- Samer
- Norske katastrofer og store ulykker
- Norske nasjonalsymboler

Se også


- Verdens land

Eksterne lenker


- [http://norge.no Norge.no - offisiell regjeringsportal]
- [http://odin.dep.no/ Informasjon fra regjeringen og departementene (ODIN)]
- [http://www.stortinget.no Stortinget]
- [http://www.ssb.no/ Statistisk sentralbyrå]
- [http://www.nb.no/baser/1905/ Nasjonalbiblioteket: Norge, Sverige og unionen]
- [http://www.europe-countries.com Europe Countries]
- [http://www.europe-atlas.com Europe Atlas]
- [http://www.kommunenokkelen.no/ Nøkkelinformasjon om norske kommuner og fylkeskommuner]
- [http://digitalarkivet.uib.no/voyage/ Bilder fra Norge ca. 1840] Kategori:Land i Europa Kategori:EFTA Kategori:Monarkier Kategori:NATO-land Kategori:Land med verneplikt als:Norwegen [[got:

Dramatiker

En dramatiker er en skuespillforfatter. Kategori:Beskjeftigelser ja:劇作家

Hardanger

Hardanger er navnet på landskapet langs og omkring Hardangerfjorden i Hordaland. Området starter i Kvinnherad i vest og følger fjorden helt inn til tettstedet Eidfjord i øst og sørover langs Sørfjorden. Hardanger omfatter kommunene Kvam, Jondal, Granvin, Ulvik, Eidfjord, Ullensvang, Odda. Hardanger er kjent for dramatiske landskaper med fjell, breer, fosser og fjorder. Dette har tiltrukket seg både turister og kunstnere gjennom alle år. Det er også et område som gir svært gode forutsetninger for fritidsaktiviteter som brevandringer, snowboardkjøring året rundt samt paragliding. Hardanger er også kjent for fruktdyrking. Man mener britiske munker startet fruktdyrking her allerede på 1300-tallet. I Hardanger dyrkes epler, pærer, plommer og moreller. 40 % av norsk frukt kommer fremdeles fra dette området.

Tusenårssted

Hardanger ble av Hordaland fylkeskommune valgt til fylkets tusenårssted. I Øystese er det nå bygget et kunst- og kultursenter som uttrykk for dette. Fylket har tidligere ikke hatt et senter av dette formatet for kunst, forutenom i Bergen.

Kommunikasjon

Riksvei 13 går fra sør til nord gjennom Hardanger med ferjeforbindelse over Eidfjorden fra Brimnes til Bruravik. Riksvei 7 over Hardangervidda følger Sysendalen ned til de imponerende veianleggene i Måbødalen med Vøringsfossen og kommer så ned til tettstedet Eidfjord. I 50 år gikk det også an å reise med tog til Hardanger. Hardangerbana var en 27,5 km lang elektrisk jernbane som gikk fra Voss til Granvin stasjon ved Granvinfjorden. Banen ble åpnet 1934. Persontrafikken ble nedlagt i 1985, godstrafikken i 1989.

Eksterne lenker


- [http://kulturnett.ivest.no/Tusenaarsstaden/ Tusenårsstedets offisielle hjemmeside] Kategori:Hordalands geografi Kategori:Landskap i Norge

Bergen

] ] Bergen () er en kommune i Hordaland og er Norges nest største by med 237 430 innbyggere per 1. januar 2004, 212 626 av disse i tettstedet. Kommunen omgis fra nord og med klokken av Lindås, Osterøy, Vaksdal, Samnanger, Os (i sør), Sund, Fjell, Askøy og Meland. Bergen er et populært reisemål for både norske og utenlandske turister. Bergen er en av Europas største anløpshavner for cruiseskip. Bergen er utgangspunkt for Hurtigruten (skip) og endestasjon for Bergensbanen (tog). Bergen lufthavn, Flesland er byens internasjonale flyplass. Bergen fikk eget universitet i 1946. Universitetet i Bergen har i dag rundt 17 000 studenter og 3 000 ansatte. Byen har flere forskningsinstitutt som Havforskningsinstituttet, NIFES og CMI. Her finnes også statlige etater som Fiskeridirektoratet. Byen er omgitt av syv fjell: Sandviksfjellet, Rundemanen, Fløyen, Ulriken, Løvstakken, Damsgårdsfjellet og Lyderhorn. I byvåpenet fremstår de syv fjell stilistisk som byens fundament. Bergen ble grunnlagt av Olav Kyrre i 1070 og var Norges hovedstad frem til 1299 da denne funksjonen ble flyttet til Oslo, men var fremdeles landets største by til ut på 1830-tallet. Byen var fra ca. 1350 til ca. 1750 preget av den hanseatiske handelsvirksomheten, som Bryggen i Bergen minner om.

Politikk

Bergen kommune innførte et parlamentarisk styringssystem juni 2000. Dette tilsvarer det nasjonale styresystemet, med regjeringen som utøvende makt. I Bergen er det byrådet som er den utøvende makthaver. Et parlamentarisk styringssystem gir bystyret kontroll over den utøvende makt (byrådet). Det er flertallet i bystyret som avgjør hvem som skal ha byrådsmakt. Bystyret er kommunens øverste politiske organ og skal føre tilsyn og kontroll med alt som kommunen er involvert i. Bystyret velger en byregjering (byråd) som er ansvarlig overfor bystyret. Byrådet er avhengig av å ha bystyrets tillit. En rekke ordninger regulerer forholdet mellom bystyret og byrådet. Bystyret i Bergen består av 67 folkevalgte politikere fra ni forskjellige partier (Høyre, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Rød Valgallianse, Pensjonistpartiet, Venstre og Senterpartiet), samt én uavhengig representant. Herman Friele (H) er ordfører i Bergen og leder bystyrets møter. Sju av bystyrets representanter er heltidspolitikere (kommunalråder). Bergen kommune valgte 27. oktober 2003 sitt andre byråd. Byrådet i Bergen er utgått av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, med Fremskrittspartiet som støtteparti i bystyret. Byrådet består av fem heltidspolitikere og fire rådgivere fra byrådspartiene. Monica Mæland (H) er byrådsleder.

Bydeler

Kommunen består av bydelene Bergenhus, Årstad, Fyllingsdalen, Laksevåg, Ytrebygda, Fana, Arna og Åsane. I en periode på slutten av 1990-tallet til 2003 var kommunen organisert i bydeler, men denne organisasjonsformen er nå forlatt. Bergens bydeler, folkemengde pr. 1.1.2005:

Kjente bergensere


- Arne Bendiksen,sanger, låtskriver, plateprodusent
- Rolf Johannes Berntzen(1918–2005), skuespiller
- Emil Boyson (1897–1979), lyriker
- Ole Bull (1810–1880), komponist, fiolinist
- Dorothe Engelbretsdotter (1634–1713), forfatter
- Gabriel Finne (1866–1899), forfatter
- Claes Gill (1910–1973), forfatter
- Edvard Grieg (1843–1907), komponist
- Nordahl Grieg (1902–1943), forfatter
- Inger Hagerup (1905–1985), forfatter
- Carl Joachim Hambro d.e. (1885–1964), politiker
- Ludvig Holberg (1684–1754), dramatiker
- Kristofer Janson (1841–1917), forfatter
- Roald «Kniksen» Jensen (1943–1987), fotballspiller
- Sissel Kyrkjebø (1969–), sanger
- Leif Andreas Larsen («Shetlands-Larsen») (1906–1990), offiser
- Lothar Lindtner (1917–2005), skuespiller
- Vibeke Løkkeberg, filmkunstner
- Max Manus (1914–1996), motstandsmann
- Christian Michelsen (1857–1925), politiker
- Pål Gerhard Olsen, forfatter
- Amalie Skram (1846–1905), Forfatter
- Gunnar Staalesen, forfatter og dramatiker
- Harald Sæverud (1897–1992), komponist
- Geirr Tveitt (1908–1981), komponist
- Johan Sebastian Welhaven (1807–1873), forfatter
- Arnulf Øverland (1889–1968), forfatter

Kulturminner


- Bryggen
- Domkirken i Bergen
- Håkonshallen
- Mariakirken
- Rosenkrantztårnet

Severdigheter


- Alvøen
- Akvariet i Bergen
- Bergen kunstmuseum
- Bergen museum
- Bergens Sjøfartsmuseum
- Bryggen
- Bryggens museum
- Buekorpsmuseet
- Bymuseet i Bergen
- Corps de Garde
- Damsgård hovedgård
- Fantoft stavkirke
- Fløibanen
- Fløyen
- Gamle Bergen
- Gamlehaugen
- Hanseatisk museum
- Murhvelvingen
- St. Jørgen hospital/Lepramuseet
- Torget
- Troldhaugen
- Vestlandske kunstindustrimuseum

Spesielt for Bergen


- Buekorps
- Langebrød
- Skillingsbolle
- Statsraad Lehmkuhl
- Udsigter fra Ulriken, Bergenssangen
- Den blå steinen

Aviser fra Bergen


- BA
- Bergens Tidende (BT)

Se også


- Uteliv_i_Bergen

Eksterne lenker:


- [http://www.bergen-guide.com/ Bergen Guide] Den desidert største guiden om Bergen
- [http://www.bergen.kommune.no/info/ Bergen kommune]
- [http://kulturnett.no/geografisknavigering/geografisknavigering_visning.jsp?fylke=T912941&kommune=T1545433 Kulturnett]
- [http://www.histos.no/bergen/ Bergenskartet]
- [http://ho.disnorge.no/kirker/Bergen/bergen_oversikt.htm Kirker i Bergen]
- [http://www.bt.no/ Bergens Tidende]
- [http://www.ba.no/ BA]
- [http://www.bergenskart.no/ Søkbart kart over Bergen]
- [http://www.bergenskort.com/1900-1916.htm Kort fra Bergen før 1916]
- [http://www.bergenskort.com/1916-1940-etter_bergensbrannen.htm Kort fra Bergen etter 1916]
- [http://www.norphoto.com/r/nor3433.php Bilder fra Bergen]
- [http://www.bymuseet.no/ Bymuseet i Bergen]
- [http://www.kulturnett.no/geografisknavigering/geografisknavigering_visning.jsp?fylke=T912941&kommune=T1545433 Kultur i Bergen på kart] fra Kulturnett.no Kategori:Byer i Hordaland Kategori:Kommuner i Hordaland Kategori:Hurtigrutens anløpssteder ja:ベルゲン

1983

Begivenheter

Utlandet


- 19. januar – Klaus Barbie, tysk krigsforbryter, blir arrestert i Bolivia.
- 13. juni – Pioneer 10 blir det første menneskeskapte objektet utenfor solsystemet.
- 21. juli - Offisiell kulderekord: -89.2 ºC i Vostok i Antarktis
- 23. september – Saint Kitts og Nevis blir tatt opp i FN.
- 27. september – Richard M. Stallman annonserer GNU-prosjektet.

Norge


- 19. januar - Garnbåten "Lutnes" grunnstøter og synker utenfor Hamn i Senja. 2 omkommer.
- 15. august - Skøyta "Solrand" grunnstøter utenfor Gamvik i Finnmark. 1 omkommer.
- 30. august - Autolinebåten "Sari" går ned på Frøyfjorden i Trøndelag. 4 omkommer.
- 18. september – Møre bispedømme opprettes, Molde blir stiftsby.
- 11. oktober - Snurrevadbåten "Havskåren Senior" grunnstøter på Persfjorden i Finnmark etter å ha fått trålposen i propellen. 2 omkommer.
- 6. desember - Reketråleren "Bellsund" kantrer og går ned vest av Bjørnøya. 7 omkommer.
- 7. desember - Kystfiskebåten "Austhavet" grunnstøter utenfor Berlevåg i Finnmark. 3 omkommer.
- 15. desember - Hekktråleren "Kågtind" synker på Stadhavet etter å ha kollidert med en spansk lastebåt. 1 omkommer.
- Toppnivådomenet .no blir tildelt Televerkets forskningsinstitutt.
- Dagbladet går over til tabloidformat.

Født


- 9. august – Hanne Sofie Aasen, lokalpolitiker i Nordland
- 10. november – Arne Bye, norsk tegneserieskaper
- 18. november – Jon Lech Johansen, norsk datanerd

Døde


- 28. februar – Jan Birkelund, tidligere norsk fotballspiller (f. 1950)

Idrett


- 12. november – Norge taper 1-0 for DDR i fotball for menn.
- Moss blir norgesmester (cupmester) i fotball for menn. De slår Vålerenga 2-0 i finalen.
- Vålerenga blir seriemester i fotball for menn.
- BUL blir norgesmester (cupmester) i fotball for kvinner. De slår Sprint/Jeløy 2-1 i finalen.

Musikk


- Den norske cellisten Truls Mørk vinner Cassadó-konkurransen i Firenze.

Utlandet


- Peter Gabriel - Peter Gabriel Plays Live
- Genesis - Genesis
- Marillion - Script for a Jester's Tear
- Mike Oldfield - Crises
- Pink Floyd - The Final Cut

Nobelprismottagere


- Fysikk – Subramanyan Chandrasekhar, William A. Fowler
- Kjemi – Henry Taube
- Medisin – Barbara McClintock
- Litteratur – William Golding
- Fred – Lech Walesa
- Økonomi – Gerard Debreu

Litteratur

Utlandet


- Colin Dexter – The Riddle of the Third Mile (Den tredje gåten)

Norge


- Odd Børretzen – Adam, Christofer Columbus, Henrik Ibsen og andre store oppdagere
- Jon Fosse – Raudt, svart
- Kjartan Fløgstad – U3 Århundrer: 18. århundre – 19. århundre – 20. århundre – 21. århundre Tiår: 1940-årene – 1950-årene – 1960-årene – 1970-årene – 1980-årene – 1990-årene – 2000-årene – 2010-årene – 2020-årene – 2030-årene År: 1978 – 1979 – 1980 – 1981 – 1982 – 1983 – 1984 – 1985 – 1986 – 1987 – 1988 Kategori:Årstall på 1900-tallet als:1983 ja:1983年 ko:1983년 nb:1983 simple:1983 th:พ.ศ. 2526

Skuespill

Eit skodespel er ein dramatisk tekst som fungerer som førelegg for ei teaterframsyning. Kategori:Skuespill

Novelle

Novelle er en litterær sjanger. En novelle er forholdsvis kort.

Sjangertrekk


- En novelle er kort i forhold til en roman. Hvor kort den er varierer svært mye, den kan være alt fra et avsnitt til rundt 40 boksider.
- Novella forgår som oftest innenfor et kort tidsrom, på begrenset plass og med få hovedpersoner og bipersoner.
- Noveller har som oftest en spenningskurve som stiger mot en topp mot slutten av novella, eller vendepunktet.
- Slutten er gjerne åpen, med rom for flere tolkninger.
- Frampek benyttes ofte, dvs. vi får «hint» tidlig i novella om hva som vil skje på slutten.
- Sammenliknet med en roman er novella ofte komprimert, kun det viktige er tatt med. I større grad enn i en roman vil deler av handlingen være lagt utenfor det vi får lese, vi må lese mellom linjene.
- Allusjoner brukes ofte i noveller.
- Bruker ofte antydninger heller enn klartekst

Kjente novelleforfattere

Norske


- Alexander Kielland (1849–1906)
- Sigurd Hoel (1890–1960)
- Tarjei Vesaas (1897–1970)
- Johan Borgen (1902–1979)
- Tor Åge Bringsværd (1939–)
- Ingar Knudtsen (1944–)

Utenlandske


- Edgar Allan Poe (1809–1849)
- Arthur Conan Doyle (1859–1930)
- Anton Tsjekhov (1860–1904)
- William Somerset Maugham (1878–1965)
- Stefan Zweig (1881–1942)
- Franz Kafka (1883–1924)
- Graham Greene (1904–1991)
- Roald Dahl (1916–1990)
- Isaac Asimov (1920–1992) Kategori:Litterære sjangre

Essay

Et essay er en tekst som stiller spørsmål ved kjente forestillinger eller aktuelle saker. "Essay" kommer fra det franske "essai" (forsøk) eller "essayer" (forsøke). Essay er ganske nært slektet med kåseri, blant annet ved at begge sjangrene er personlige og subjektive tekster hvor du «leker» med et emne. I begge sjangrene "vandrer" forfatteren i emnet uten at han/hun kommer med ferdigspikrede konklusjoner.

Forskjellige typer

Personlig essay

Det personlige essayet skrives i jeg-form og bygger ofte på personlige erfaringer og refleksjoner. Essayet er heller ikke ensidig argumenterende eller misjonerende. Ofte er det vanskelig å se hva essayisten "egentlig" mener. I essaysjangeren er det akseptert med "sidesprang" fra hovedemnet i form av innfall og digresjoner. I motsetning til kåseriet er som regel essayet ikke humoristisk, det kan inneholde et snev av ironi, men det skal jevnt over være saklig. En kan kanskje si det slik at mens kåseriet har som mål å underholde og more, har essayet mer som formål å vekke ettertanke og undring.

Sakessay

Forfatteren av sakessayet setter selve saken i sentrum, mens han/hun selv trer mer i bakgrunnen.

Eksterne lenker

Riksmålsforbundets eksamensguide (om essayskriving) [http://www.riksmalsforbundet.no/eksamen/eks_11.html Riksmålsforbundet] Kategori:Litterære sjangre ja:随筆 th:เรียงความ

Tyskland

Tyskland (offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, eldre navn Det tyske rike) er en føderasjon av 16 stater og et av verdens største industriland. Det er lokalisert i midten av Europa, og grenser i nord mot Nordsjøen, Danmark og Østersjøen, i øst mot Polen og Tsjekkia, i syd mot Østerrike og Sveits og i vest mot Frankrike, Luxemburg, Belgia og Nederland. Med over 80 millioner innbyggere er Tyskland Europas største land. Det er den dominerende stormakten i den Europeiske Union.

Tysk historie

Som nasjonalstat oppstår Tyskland først ved utropelsen av det tyske keiserrike 18. januar 1871 i slottet Versailles, hvor den preussiske armé har sitt hovedkvarter etter at Frankrike tapte den fransk-preussiske krig. Dette var i stor grad resultatet av Otto von Bismarcks bestrebelser. Begrepet Tyskland brukes imidlertid allerede siden middelalderen om det tysk-romerske rike, grunnlagt ved traktaten i Verdun i 843, hvor Karl den Stores rike ble delt. Det tysk-romerske rike var imidlerlertid en nokså løs føderasjon av en rekke så godt som suverene konge- og fystendømmer, og er av noen blitt sammenlignet med EU. Landets kompliserte historie behandles i artikkelen Tysklands historie og under de følgende hovedepokene:
- Frankerne
- Det hellige romerske rike av den tyske nasjon
- Tysklands historie under Napoleonskrigene
- Tysklands historie (1814-1871)
- Tysklands historie (1871-1918)
- Tysklands historie (1918-1933)
- Tysklands historie (1933-1945)
- Tysklands historie (1945-1990)
- Tysklands historie (etter 1990) Se også: Preussen, Liste over tidligere tyske kolonier, Tysklands flagg, Den tyske demokratiske republikk.

Politikk

Valg til parlamentet, Bundestag, med sete i Berlin, finner sted hvert fjerde år. Partiene Christlich Demokratische Union/Christlich Soziale Union (CDU/CSU) og Freie Demokratische Partei (FDP) regjerte i en årrekke frem til 1998, da Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD) og Bündnis 90/Die Grünen vant de føderale valgene og dannet regjering. Gerhard Schröder etterfulgte da Helmut Kohl som kansler. I 2002 tapte den konservative unionens kanslerkandidat Edmund Stoiber på målstreken for Schröder. Landets statsoverhode er forbundspresidenten, som velges ved indirekte valg for en periode på 5 år. Den tyske presidentens rolle er av ikke-politisk og seremoniell art, mens Forbundskansleren innehar den sentrale posisjonen. Presidenten har makt til å oppløse riksdagen før utløpet av valgperioden. For å felle en tysk regjering kreves det «konstruktiv mistillit». Det vil si at en ny kandidat må foreslås før regjeringen kan gå av. Richard von Weizsäcker ble valgt i 1984 og gjenvalgt i 1989. Han ble etterfulgt av Roman Herzog. Den nåværende konservative presidenten Horst Köhler ble valgt i mai 2004 og tiltrådte 1. juli samme år. Han etterfulgte sosialdemokraten Johannes Rau. Angela Merkel blir landets kansler i 2005.

Delstater

Utdypende artikkel: Tysklands delstater Forbundsrepublikken Tyskland består av 16 Bundesländer eller delstater:
- Baden-Württemberg
- Bayern
- Berlin (bystat)
- Brandenburg
- Bremen (bystat)
- Hamburg (bystat)
- Hessen
- Mecklenburg-Vorpommern
- Niedersachsen
- Nordrhein-Westfalen
- Rheinland-Pfalz
- Sachsen.
- Sachsen-Anhalt
- Saarland
- Schleswig-Holstein
- Thüringen Tyskland er ytterligere oppdelt i 438 Kreise (distrikter).

Geografi

Forbundsrepublikken Tyskland dekker et areal på 357.000 km2. Fra den danske grensen i nord og til grensen mot Østerrike og Sveits i syd er avstanden godt 850 km, og fra den østlige til den vestlige grensen 600 km. Nord-Tyskland er relativt flatt, Midt- og Syd-Tyskland er mer kupert med fjell opp til 1 500 meters høyde, og helt mot syd ligger Alpene med Zugspitze som høyeste punkt med 2 962 meter. Klimaet er temperert med et utpreget kystklima i Nord-Tyskland. Hamburg har en middeltemperatur i den kaldeste måneden på 0,4 °C og i den varmeste på 16,6 °C. De tilsvarende temperaturer i München er henholdsvis -1,7 °C og 17,3 °C. Den gjennomsnittlige nedbørsmengden per år i Hamburg er 744 mm og i München 948 mm.

Demografi

Tyskland har en befolkning på 83 251 851 innbyggere. Befolkningen er sammensatt av flere folkeslag, hvorav de fleste har sin opprinnelse i de gamle germanske stammer. Friserne er i nordvest, nedersakserne sydvest for Elben og frankerne, alemannerne og bayerne i sydlige deler av Tyskland. Mange er også av bl.a. slavisk, særlig polsk, opprinnelse, og det finnes et signifikant italiensk og ungarsk innslag. I 1990 bodde godt 62 millioner i de elleve gamle delstater i den vestlige del av Tyskland, godt 18 millioner i de fem nye i den del som tidligere utgjorde DDR. Der er dog betydelige regionale forskjeller i befolkningstettheten. Større befolkningskonsentrasjoner finnes i Nordrhein-Westfalen, Rhein-Main-området omkring Frankfurt, i den nordlige del av Baden-Württemberg og i Sachsen. Det offisielle språket er tysk. Minoritetsspråk som nedertysk (plattysk), frisisk, dansk og sorbisk er offisielt anerkjent, men ikke sidestilt med det nasjonale språket. tysk Før annen verdenskrig var ca. to tredjedeler av den tyske befolkningen protestanter og den siste tredjedelen katolikker. Ser man til en viss grad bort fra storbyene kan man si at befolkningens konfesjonelle tilhøringhet har fulgt de politiske grenser, fordi det var de lokale fyrster som fastslo hvilken religion befolkningen skulle ha. Det store flertall føyet seg etter hva som ble bestemt, bare i liten grad førte den politiske overstyring til folkeforflytninger. I dag tilhører ca. to tredjedeler av den tyske befolkningen offisielt en kristen kirke, tilnærmet jevnt fordelt mellom protestanter og katolikker (med et lite flertall for førstnevnte). Protestanter dominerer i nord, mens katolikkene har sitt tyngdepunkt i de sørlige statene og i vestligste områdene. Her må det innskytes at Tysklands protestanter ikke alle sammen er lutheranere, men at det også finnes regionale landskirker med et reformert ("kalvinistisk" preg). I Württemberg er det også endel metodister, ellers er det oppstått eller tilkommet protestantiske grupper av evangelikalt preg eller nordamerikansk opprinnelse. Et stort antall tyskere forlater sine trossamfunn fordi de dermed kan spare mye skatt. I mange tilfeller vill disse utmeldte fremdeles betrakte seg selv som kristne. Ettersom religionsstatistikkene forholder seg til formelt medlemstall, er dermed statistikkene ikke av samme presisjonsgrad som før folk ble seg bevisst denne skattegevinsten. Tyskland har også i underkant av 200 000 jøder, og hovedstaden Berlin har den raskest voksende jødiske befolkningen på verdensbasis. Flere jøder immigrerer for tiden til Tyskland enn til Israel. Det bor også ca. tre millioner muslimer i Tyskland, hovedsaklig av tyrkisk opprinnelse. I noen byer, som Offenbach i Hessen, eller bydeler, som Kreuzberg i Berlin, er den tyrkiske konsentrasjonen meget sterk.

Økonomi

Tyskland utgjør sammen med USA og Japan de tre største industriland i verden. Den sosiale markedsøkonomi er grunnlaget for den økonomiske politikken. Tysklands økonomi er større en Frankrikes og Storbritannias til sammen, og Tysklands økonomiske makt gjør et flertall av de østeuropeiske landene fullstendig avhengig av tysk velvilje. Tyskland er den viktigste handelspartneren for de fleste europeiske land, herunder Norge. Blant de mest fremtredende industrigrenene er elektroteknisk industri, våpenindustri, automobilindustri, maskinindustri og kjemisk industri. Bokindustrien er den største i verden.

Kultur

Knapt noe land har bidratt med så mye til verdens kulturarv som de tyske statene. Tyskland kalles ofte das Land der Dichter und Denker. Kjente tyskere inkluderer komponister som J. S. Bach, Brahms og Beethoven, filosofer som Immanuel Kant, G. W. F. Hegel, Karl Marx, Friedrich Nietzsche og J. G. Fichte, teologer som Hildegard von Bingen og Martin Luther, astronomer som Nikolaus Copernicus, vitenskapsmenn som Einstein, Born og Max Planck, forfattere som Hermann Hesse, Thomas Mann, Wolfram von Eschenbach og Günter Grass, malere som Albrecht Dürer og Franz Marc og diktere som Johann Wolfgang von Goethe, Friedrich Schiller og Heinrich Heine. Se også liste over tyske kulturpersonligheter, liste over tyske universiteter, liste over tyske herskere Berlin kalles ofte Europas kulturhovedstad. Ved siden av prestisjetunge tradisjonsrike institusjoner som Staatsoper unter den Linden og Akademie für alte Musik Berlin er Berlin et arnested for unge kreative kunstnere, såvel innen musikk som billedkunst, teater og film. En av verdens viktigste filmfestivaler finner årlig sted i Berlin.

Eksterne lenker


- [http://www.deutschland.de/ Deutschland.de]
- [http://www.statistikportal.de/ Statistikportal.de]
- [http://www.bundesregierung.de Bundesregierung Deutschland]
- [http://www.bundespraesident.de Bundespräsident]
- [http://www.bundestag.de Bundestag]
- [http://www.deutschland-panorama.de deutschland-panorama.de]
- [http://www.goethe.de/ Goethe-Institut Inter Nationes] ([http://www.goethe.de/ne/osl/noindex.htm Oslo-avdelingen])
- [http://www.dnfev.de/ Tysk-Norsk-Vennskapforening]
- [http://www.tysk-bok.no/ Tyskspråklig litteratur i Norge]
- [http://www.german-norwegian-youthweb.no/ German-Norwegian-Youthweb] Kategori:Land i Europa Kategori:EU-land Kategori:NATO-land Kategori:Land med verneplikt als:Deutschland fiu-vro:S'aksamaa ja:ドイツ ko:독일 ms:Jerman roa-rup:Ghirmânii simple:Germany th:สหพันธ์สาธารณรัฐเยอรมนี zh-min-nan:Tek-kok

Frankrike

Republikken Frankrike (fransk: République française eller France) er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler. Frankrike i Europa strekker seg fra Middelhavet til Nordsjøen, og fra Rhinen til Atlanterhavet. Landet grenser til Andorra, Belgia, Italia, Luxembourg, Monaco, Spania, Sveits og Tyskland. Det oversjøiske departementet Fransk Guyana grenser til Brasil og Surinam. Frankrike er et demokrati organisert som en unitær semi-presidentiell republikk. Det er et industriland med den femte største økonomien i verden (2004). Frankrike var en av grunnleggerne av Den europeiske union og De forente nasjoner. Landet er arealmessig det største i EU. Det er også et av de fem faste medlemmene i FNs sikkerhetsråd og har dermed vetorett, og det er en av de åtte bekreftede statene med atomvåpen.

Historie

Utdypende artikkel: Frankrikes historie Moderne Frankrikes grenser ligger stort sett ved de samme grensene som oldtidens Gallia, befolket av keltiske gallere. Gallia ble erobret av Romerriket i det første århundret f.Kr., og gallerne plukket opp latinsk språk og kultur. Kristendommen slo røtter i det andre og tredje århundre av vår tidsregning. Gallias østgrense langs elven Rhinen ble overkjørt av germanske stammer under folkevandringstiden på 300-tallet, anledet av frankerne som navnet «Frankrike» stammer fra. Bruken av navnet «Frankrike» for den moderne republikken kommer av et føydalsk domene rundt Paris. Tilværelsen som en uavhengig enhet starter med delingen, i 843, av Karl den stores frankiske keiserrike i en østre, en sentral og en vestre del. Den østre delen (som snart ble omgjort til Det hellige romerske rike) var starten på det som senere har blitt Tyskland, den vestre delen på det som nå er Frankrike.

Politikk

Utdypende artikkel: Frankrikes politikk Frankrike er en sekulær republikk med en folkevalgt president, statsminister og lovgivende forsamling. Grunnloven er nedfestet i den såkalte Femte Republikk fra 1958 med Charles de Gaulle som dens første president. Denne kom etter en turbulent periode i etterkrigsårene med stadige regjeringsutskiftninger og to kolonikriger (Indokina og Algerie, den siste varte til Evianfreden i 1962).

Regioner

Utdypende artikkel: Frankrikes regioner Frankrike er delt inn i 22 regioner. Regionene er videre delt inn i 96 departementer. Regionene har liten styringsmakt og fungerer mer som en samling departementer. Departementene er videre delt inn i kommuner.

Demografi

75% av den franske befolkning er katolikker. Frankrikes nest største religion er islam, som praktiseres af ca. 5%. Dernest er det ca. 2 % protestanter og ca. 1% jøder.

Kultur

12 franskmenn har fått Nobelprisen i litteratur.

Geografi

Nobelprisen Mens det franske hovedterritoriet («la Métropole», eller «France métropolitaine») ligger i Vest-Europa, er Frankrike også sammensatt av territorier i Nord-Amerika, Karibien, Sør-Amerika, det vestre og søndre Indiske Hav, Stillehavet og Antarktis (mange land annerkjenner ikke de franske territorialkrav i Antarktis). France métropolitaine strekker seg fra Middelhavet til Nordsjøen, og fra Rhinen til Atlanterhavet; det grenser til Storbritannia, Belgia, Luxembourg, Tyskland, Sveits, Italia, Monaco, Andorra og Spania. Den franske republikken deler også landegrenser med Brasil, Surinam og Nederland. Frankrike består av en rekke forskjellige landskapstyper, fra kystsletter i nord og vest, hvor Frankrike grenser til Nordsjøen og Atlanterhavet, til fjellkjeder i sør (Pyreneene) og sør-øst (Alpene). I de franske alpene finner man Vest-Europas høyeste fjell, Mont Blanc (4810 moh). I området mellom finnes andre hevede regioner som Massif Central eller Vogesene, og omfangsrike elvebasseng rundt elvene Loire, Rhône, Garonne og Seinen.

Språk

Det eneste offisielle språket i Frankrike er fransk. Men flere lokale språk og dialekter som elsassisk, baskisk, bretagnsk,