Home About us Products Services Contact us Bookmark
:: wikimiki.org ::
Spinnfotinger

Spinnfotinger

Spinnfotinger (Embiidina [= Embioptera]) er en orden innen insektene. Det finnes ingen arter i Norge. I verden er det ca. 300 arter.

Liv og utvikling

Disse er små insekter som lever et nokså skjult liv. De lever i de varme tempererte og tropiske delene av verden. De har ufullstendig forvandling.

Anatomi

Antennene har 15 til 32 ledd og er trådformet, uten en klubbeformet utvidelse. De har bitende munndeler og fasettøyne. Hunnenes øyne er noe mindre enn hannenes. Punktøyne finnes ikke. Hudskjelettet er nokså mykt og lengden er 3 – 20 mm. Det finnes to korte haletråder med bare 2 segmenter (cerci) på bakkroppen. Hanner har utvendige kjønnsorganer plassert asymetrisk, hunner har ikke slik asymetrisk utvekst på bakkroppen. Bare hannene har to par velutviklede vinger, disse er omtrent like i størrelse og fasong, hunner er vingeløse.

Spinner «hus»

Kjennes på at første fotledd på det forreste beinparet er stort (utvidet) og her finnes spinnkjertler. Disse brukes til å lage silkespinn. Både nymfer og voksne kan spinne. Dyrene spinner «hus» eller egentlig tunneller, de lever i. Her er de om dagen, men kommer ut om natten, når det er mørkt. Vanligvis er det en hunn i hver tunnel, og her har hun også sitt avkom. Flere tunneler kan være koblet sammen til en slags koloni, selv om spinnfotingen ikke er sosiale insekter.

Forplantning

Forplantning skjer med kontakt mellom hann og hunn. Hannene dør ikke lenge etter en parring. Jomfrufødsel (partenogenese) forekommer, da blir det født bare hunner.

Ynglepleie

Spinnfotinger har yngelpleie, noe som er sjeldent blant insektene. Hun slikker (vasker) eggene og flytter litt rundt på dem. Noe arter mater også de unge larvene med gulp av plantemateriale. Larvene eller nymfene må gjennom 4 hudskift før de er voksne (imago).

Føde

Spinnfotinger lever av forskjellig plantematriale.

Systematisk inndeling

Spinnfotingene er en av undergruppene i «Nyvingene» (Neoptera).
- Neoptera («nyvinger»)
  - Orden Grylloblattider (Notoptera)
  - Orden Jordlus (Zoraptera)
  - Orden Mantophasmatodea
  - Orden Saksedyr (Dermaptera)
  - Orden Spinnfotinger (Embiidina)
Listen med familier er trolig mangelfull. Det er antakelig flere enn disse familiene.
    - Familien Anisembiidae
    - Familien Oligotomidae
    - Familien Teratembiidae
  - Orden Steinfluer (Plecoptera)
  - Orden Kakerlakker og termitter (Blattodea)
  - Orden Knelere (Mantodea)
  - Orden Gresshopper (Caelifera)
  - Orden Vortebitere og sirisser (Ensifera)
  - Orden Spøkelsesinsekter (Phasmatodea)

Eksterne lenker


- [http://tolweb.org/tree?group=Embiidina The tree of life - Spinnfotinger (Embiidina)] Med flotte bilder.
- [http://www.entomologi.no/ Norsk entomologisk forening] En forening for og om insekter.

Insekt


- Archaeognatha
- proturer
- spretthaler
- tohaler
- vingede insekter
- Zygentoma Insekter er – målt i antall arter – en stor og suksessrik leddyrgruppe: mer enn åtte av ti kjente dyrearter er insekter. De forekommer i de fleste miljøer, bortsett fra havet. Insekter har stor betydning for de fleste andre dyr, enten som næring, som predatorer eller som parasitter. Også betydningen for mennesket er stort, både medisinsk som parasitter og vektorer for sykdommer, og økonomisk som skade- eller nyttedyr i landbruket. For eksempel er pollinering hos mange planter avhengig av insekter. Læren om insekter heter entomologi.

Egenskaper

Som hos alle leddyr er insektenes kropp delt i ledd (segmenter), som i sin tur i evolusjonens løp har blitt sammenfattet til større kroppsavsnitt (tagmata). Insekter er unike blant leddyr om å ha tre slike avsnitt:
- Hodet (cephalon) består av seks segmenter. De fleste av disse bærer spesialiserte ekstremiteter (lemmer). «Overleppen» (labrum) dannes av det fremste segmentet; det neste bærer et par antenner («følehorn»); mens segmentet bak har mistet antennene (jf. krepsdyr, som har to par antenner). Så følger tre segmenter med «munnføtter», dvs. ekstremiteter som er spesialisert på næringsopptak: overkjeven (mandibel), underkjeven (maxillen) og underleppen (labium). Underleppen ble dannet ved at de to delene av det andre underkjeveparet smeltet sammen til ett organ. Munndelene i insektenes stamart var bitende. I flere delgrupper ble disse omformet til sugende (bl.a. sommerfugler) eller stikkende munndeler (bl.a. teger). Hodet bærer dessuten to fasettøyne og hos noen arter også tre enkelt bygde medianøyne / punktøyne (ocelli).
- Bryststykket (thorax) består av tre segmenter, som heter prothorax, mesothorax og metathorax. Det er kun de seks ekstremitetene på thorax som brukes som gangbein (derav navnet hexa-poda = «seksføttinger»). I arter som har vinger, finner man et par av disse på meso- og et på metathorax.
- Bakkroppen (abdomen) består av elleve segmenter pluss et såkalt telson («hale»). I mange arter er rester etter ekstremitetene bevart på bakkroppen i form av haletråder (cerci), eggleggingsbrodder (gonopoder) eller såkalte styli med ukjent funksjon. Selv om de fleste insekter har vinger, var ikke disse til stedet i insektenes stamart. De oppstod senere, i stamarten til en stor delgruppe som av denne grunn omtales som vingede insekter. Noen insekter (f.eks. lus og lopper) mangler vinger selv om de hører til de vingede insektene. I disse gruppene har altså vingene gått tapt igjen i evolusjonens løp, de er med andre ord sekundært vingeløse. Det fins også en del primært vingeløse insekter. Disse ble i eldre systematikk sammenfattet som urinsekter («Apterygota» = «vingeløse»). Men man vet i dag at denne gruppen er kunstig, fordi f.eks. sølvkre (som er vingeløs) er nærmere beslektet med vingede insekter enn med spretthaler (som også er vingeløse). spretthaler

Inndeling

Slektskapsforholdene mellom insektenes delgrupper er avklart i ulik grad. Dette går frem av denne oversikten i hierarkisk skrivemåte (hvis flere enn to delgrupper står med samme innrykk under en overordnet gruppe, betyr dette at de nøyaktige slektskapsforholdene disse delgruppene imellom fremdeles er uavklarte):
- Entognatha («gjemtkjevinger»)
  - Proturer (Protura)
  - Spretthaler (Collembola)
  - Tohaler (Diplura)
- Ekte insekter (Ectognatha)
  - Archaeognatha
  - Dicondylia
    - Zygentoma (f.eks. sølvkre)
    - Vingede insekter (Pterygota)
      - Døgnfluer (Ephemeroptera)
      - Øyenstikkere (Odonata)
      - Neoptera («nyvinger»)
      -
- Grylloblattider (Notoptera)
      -
- Jordlus (Zoraptera)
      -
- Mantophasmatodea (har ikke norsk navn)
      -
- Saksedyr (Dermaptera)
      -
- Spinnfotinger (Embioptera)
      -
- Steinfluer (Plecoptera)
      -
- Dictyoptera
      -
  - Termitter (Isoptera)
      -
  - Knelere (Mantodea)
      -
  - Kakerlakker (Blattodea)
      -
- Orthopteroida
      -
  - Gresshoppere (Caelifera)
      -
  - Vortebitere og sirisser (Ensifera)
      -
  - Spøkelsesinsekter (Phasmatodea; bl.a. pinnedyr)
      -
- Eumetabole insekter (Eumetabola, «insekter med forvandling»)
      -
  - Parametabole insekter (Paraneoptera)
      -
    - Lus (Psocodea; bl.a. menneskelus, pels- og fjærlus, støvlus)
      -
    - Nebbmunner (Hemiptera; bl.a. teger, vannløpere, sikader, bladlus)
      -
    - Trips (Thysanoptera)
      -
  - Holometabole insekter (Holometabola, «insekter med fullstendig forvandling»)
      -
    - Neuropteriformia
      -
      - Biller (Coleoptera)
      -
      - Viftevinger (Strepsiptera)
      -
      - Neuropteroidea
      -
      -
- Kamelhalsfluer (Raphidioptera)
      -
      -
- Mudderfluer (Megaloptera)
      -
      -
- Nettvinger (Planipennia; bl.a. gulløyer, maurløver, bladlusløver)
      -
    - Mecopteriformia
      -
      - Årevinger (Hymenoptera; bl.a. vepser, bier, humler, maur)
      -
      - Mecopteroidea
      -
      -
- Antliophora
      -
      -
  - Lopper (Siphonaptera)
      -
      -
  - Skorpionfluer (Mecoptera)
      -
      -
  - Tovinger (Diptera; bl.a. fluer, mygg)
      -
      -
- Amphiesmenoptera
      -
      -
  - Vårfluer (Trichoptera)
      -
      -
  - Sommerfugler (Lepidoptera)

Navn

Navnet insekt kommer fra det latinske ordet insectum (flertall: insecta), som betyr «snørt inn». Dette refererer til innsnøringene mellom de tre kroppsavsnittene. Man finner av og til at navnene insekter og Insecta begrenses til de såkalte ekte insektene (Ectognatha; jf. insektenes inndeling), og at insekter i vid forstand omtales som seksfotinger (= Hexapoda; dvs. ekte insekter pluss proturer, spretthaler og tohaler). Når det gjelder de vitenskapelige navnene, er Hexapoda i dag mer vanlig enn Insecta. På norsk har insekter vært et etablert navn på hele gruppen, og det fins ingen faglige grunner for å erstatte det med seksfotinger. Men slik bruk, påvirket av den vitenskapelige nomenklaturen, forekommer som sagt, og er like «korrekt».

Fysiologi

Insekter puster med trakeer, et nett av tynne rør som forsørger alle kroppens celler direkte med atmosfærens oksygen. Disse trakeene oppstod uavhengig av mangefotingenes og fløyelsdyrenes trakeer, som åndedrettets tilpasning til livet på land. Ekskresjonen skjer ved hjelp av malpighiske rør i endetarmen. Også disse oppstod uavhengig av mangefotingenes og edderkoppdyrenes malpighiske rør. Sirkulasjonssystemet er, som hos alle leddyr, åpent med et langstrakt hjerte på ryggsiden. Nervesystemet består, også i likhet med de resterende leddyrene, av et bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) per segment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne.

Utvikling

Alle insekter gjennomgår flere larvestadier i løpet individualutviklingen. Ved overgangen fra et larvestadium til neste må insektene skifte ut sin kutikula (hudskifte). Veksten skjer bare i den korte perioden mens den nye kutikulaen fremdeles er myk. Grovt sett finner man tre typer for utvikling hos insekter:
- Ametabole insekter (gresk a- = «uten», metabole = «forvandling») har larver som ligner på voksne. Det skjer ingen gjennomgripende endringer i løpet av livsløpet. Ametabol utvikling forekommer hos de primært vingeløse insektene.
- Holometabole insekter eller insekter med fullstendig forvandling (gresk holos = «fullstendig») gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levelis og i kroppsbygning. Metamorfosen, der larvens spesielle organer forsvinner og den voksnes organer blir dannet, finner sted i et ubevegelig hvilestadium, puppen. De holometabole insektene (biller, sommerfugler, årevinger m.fl.) utgjør en naturlig gruppe som er oppkalt etter denne egenskapen.
- Hemimetabole insekter eller insekter med ufullstendig forvandling (gres hemi = «halv») gjennomgår endringer i livsløpet, men uten puppestadium og metamorfose. Larvene blir likere de voksne med hvert hudskifte. Hemimetabol utvikling forekommer hos de vingede insektene som ikke har holometabol utvikling. Larvene til insekter med a- eller hemimetabol utvikling omtales ofte som nymfer. De voksne (kjønnsmodne) insektene hos insekter med hemi- eller holometabol utvikling kalles imago.

Evolusjon

De eldste insekter er kjent fra devon, det må altså ha funnets insekter i minst 380 millioner år. Det er imidlertid usikkert hva som er søstergruppen til insektene. Man hadde lenge antatt at mangefotingene var insektenes nærmeste slektninger. Dette bl.a. fordi både insekter og tusenbein mangler det andre antenneparet, har trakeer og malpighiske rør. På 1990-tallet ble det derimot klart at insekter er nærmere beslektet med krepsdyr enn med mangefotinger. Fellestrekkene med mangefotingene må derfor tolkes som konvergenser på grunn av at begge gruppene – uavhengig av hverandre – ble tilpasset til et liv på land. Fortsatt råder det usikkerhet om helheten av alle krepsdyrene eller muligens bare en delgruppe av disse står insektene nærmest.

Eksterne lenker


- [http://www.entomologi.no Norsk entomologisk forening]
- [http://news.bbc.co.uk/1/hi/sci/tech/1937150.stm BBCNews, 18 April, 2002, New insect order discovered]
- [http://eny3005.ifas.ufl.edu/lab1/index.htm Insect Orders and Common Families]
- [http://tolweb.org/tree?group=Insecta&contgroup=Hexapoda Tree of Live web project: Insecta, Insects] Kategori:Entomologi ja:昆虫類 ko:곤충 ms:Serangga simple:Insect

Fasettøye

Fasettøyne forekommer hos de fleste insekter samt hos krepsdyr og dolkhaler. Noen insekter har også punktøyne / medianøyne. Fasettøynene består av mange enkelt øyne (ommatidier) samlet i ett «stort øye». Ett slikt enkelt øye er sekskantet. Hvert fasettøye kan inneholde fra noen få til oppimot 30000 små sekskantete fasetter. Hos enkelte fluer dekker de store øynene nesten hele hodet. Ganske ofte har hannen større øyne enn hunnen og øyne som møtes på toppen av hodet. Kategori:Entomologi

Medianøye

Medianøye (eller ocellus) er en type enkelt øyne som finnes hos enkelte leddyr. Kalles også for punktøye. Insekter har også fasettøyne. Mange insekter har slike punkøyne oppe på hodet eller pannen. Ofte er det tre punktøyer - som danner en trekant. Disse øynene kan også finnes plassert på andre måter som for eksempel blant sugerne (Homoptera) der de finnes foran på hodet, midt i mellom fasettøynene. Kategori:Entomologi

Nymfe (zoologi)

Nymfe (av det greske ordet for «brud») er en larve, ungdomsformen, hos insekter med ufullstendig forvandling (hemimetabole insekter). I engelsktalende land er «nymfe» («nymph») betegnelsen for alle larvestadier hos insekter med ufullstendig forvandling (Hemimetabole insekter). I mange europeiske land betegnes oftest bare det siste larvestadium som nymfe. En nymfe ligner til dels mye på det fullt utviklede og voksne insektet, bl.a. med tydelige vingeanlegg, og gjennomgår ikke noe puppestadie før det voksne stadiet. Nymfe brukes også i zoologien som artsnavn på enkelte voksne insekter, som vannymfene (Odonata). Ordet «larve» brukes vanligvis om larvene til insekter med fullstendig forvandling (Holometabole insekter). Disse avviker tydelig fra det voksne individet, i utseende og ofte levevis. Eksempler er flere arter insekter som har larvestadiet i vann mens de som voksne lever på landjorden og flyvende i luften (vårfluer, mudderfluer, øyenstikkere, noen blomsterfluer, mygg og andre). En sommerfugellarve er et annet godt eksempel.

Utvikling og forvandling hos insekter

Hos insektene er det store ulikheter i utviklingen fra egg til voksen (imago). Det skilles mellom tre ulike forvandlinger (metamorfose): #Ametabole insekter gjennomgår ingen forvandling. Larvene skiller seg ikke fra det fullvoksne insektet, utenom ved størrelsen. #Hemimetabole insekter gjennomgår en ufullstendig forvandling. Det skjer en gradvis utvikling fra egg til voksen. Larvene, eller nymfene (som de helst kalles), blir mer og mer lik de voksne. #Holometabole insekter gjennomgår en fullstendig forvandling. Mellom larve- og voksenstadiet er det et puppestadium, der gjennomgripende forandringer av kroppsbygningen skjer. Larver og voksne er ofte svært ulik hverandre.

Nymfe og fiske

Ordet nymfe brukes også om fiskekroken under fluefiske. Fluefiskekroken bindes som imitasjoner av voksne insekter (imago) som flyr over vann og elver. Særlig av døgnfluer, men også vannnymfer, steinfluer, mygg og andre.

Se også


- Nymfe - for andre betydninger Kategori:Entomologi

Imago

Imago (entall: imago - flertall: imagines) er et fullvoksent eller ferdigutviklet, kjønnsmodent individ. Brukes særlig om leddyr i sitt siste stadie. Leddyr har et ytre hudskjellet som «bærer», holder på plass, de indre organene. De mangler et skjelett, som hos virveldyr. Den ytre huden (hudskjelettet) må skiftes for at leddyr skal kunne vokse. Under utviklingen fra egg til voksen er det mange hudskift, eller stadier. Et leddyr er 'imago' når det når sitt siste stadie og er voksent, kjønnsmodent.

Jordlus

Artsliste: hele verden:
- Z. barberi
- Z. brasiliensis
- Z. buxtoni
- Z. caudelli
- Z. ceylonicus
- Z. congensis
- Z. cramptoni
- Z. delamarei
- Z. guineensis
- Z. gurneyi
- Z. hamiltoni
- Z. hubbardi
- Z. huxleyi
- Z. javanicus
- Z. juninensis
- Z. lawrencei
- Z. leleupi
- Z. longicercatus
- Z. manni
- Z. medoensis
- Z. mexicanus
- Z. neotropicus
- Z. newi
- Z. philippinensis
- Z. shannoni
- Z. silvestrii
- Z. sinensis
- Z. snyderi
- Z. swezeyi
- Z. weidneri
- Z. vinsoni
- Z. zimmermani Jordlus er en liten insektgruppe med bare 32 arter i hele verden. Ingen arter er funnet i Norge.

Liv og utvikling

Jordlusene er rundt 2 mm lange. De lever i kolonier med 15 til 120 individer. Jordlus har en tydelig polymorfisme, det vil si at noen individer har både øyne og vinger, mens andre er blinde og uten vinger. De lever av bl.a. sopp og midd.

Systematikk

Det er fremdeles helt usikkert hvor jordlus egentlig skal plasseres i insektenes stamtre, dvs. hvilken annen insektgruppe som er deres nærmeste slektning.

Andre steder


- [http://tolweb.org/tree?group=Zoraptera Tree of Life: Zoraptera] Med flott bilde. Kategori:Insekter

Mantophasmatodea

Mantophasmatodea ligner en «blanding av» et pinnedyr (Phasmatodea), gresshoppe (Orthoptera) og en kneler (Mantodea). De lever i isolerte fjellområder i Afrika. De er cirka to centimeter lange, er rovinsekter og sekundært vingeløse. Et relativt avansert insekt. Ordenen har ikke noe norsk navn, og er ikke funnet i Norge. I England kalles ordenen "Gladiators", men også "Mantophasmids, Mantos eller Heelwalkers".

Historie

Ordenen Mantophasmatodea er nylig beskrevet (2002), sist det ble funnet insekter på samme høye systematiske nivå var i 1914 da Jordlus (Zoraptera) ble oppdaget. Ordenen Mantophasmatodea er beskrevet av dr. Klaus-Dieter Klass, han arbeidet da ved Universitetet i København. Han hadde bare to eksemplarer til rådighet og kunne ikke da konkludere med om det var bare en art eller to arter. Idag er disse beskrevet som to arter: Mantophasma zephyra og M. subsolana.
- Det ene (Mantophasma zephyra), var et funn fra 1909 i Namibia, den gang et uidentifisert dyr som ble lagret på Humboldt-universitetet i Berlin.
- Det andre eksemplaret (Mantophasma subsolana), ble funnet i Tanzania i 1950 og lå i samlingen på det zoologiske museet ved Universitetet i Lund i Sverige, helt til 1986.
- Den tredje arten: Selv om ordenen nylig har blitt beskrevet, har den en historie som går langt tilbake i tid, kanskje helt til Perm-tiden for 250 millioner år siden. Den tyske biologen Oliver Zompro har funnet og studert et 45 millioner år gamle fossil fra Den Baltiske sjø. Dette er beskrevet som arten: Raptophasma kerneggeri.

Systematisk Inndeling

Systematisk er de plassert i Neoptera («nyvinger»), sammen med: Grylloblattider (Notoptera), Jordlus (Zoraptera), Saksedyr (Dermaptera), Spinnfotinger (Embioptera), Steinfluer (Plecoptera), Kakerlakker og termitter (Blattodea), Knelere (Mantodea), Gresshopper (Caelifera), Vortebitere og sirisser (Ensifera) og Spøkelsesinsekter (Phasmatodea). Det er hittil beskrevet tre arter i den nye ordenen Mantophasmatodea. Det regnes med at ytterligere noen få arter til vil bli beskrevet.
- Orden Mantophasmatodea
  - Familie Mantophasmatidae
    - Mantophasma zephyra, (engelsk navn:) West Wind Gladiator
    - Mantophasma subsolana, (engelsk navn:) East Wind Gladiator
    - Raptophasma kerneggeri Men, det forskes stadig og spørsmål stilles. Kanskje splittes familien opp til tre familier (med en art hver) i framtiden.

Kilde

Publikasjon med slekt, artsbeskrivelse og bilder. [http://entomologia.rediris.es/mantophasmatodea/insecto11.pdf "Mantophasmatodea: a new insect order with extant members in the Afrotropics"], av Klaus-D. Klass, Oliver Zompro, Niels P. Kristensen, og Joachim Adis. Science 296 (24 Mai 2002), 1456-1459.

Andre steder


- [http://www.sungaya.de/oz/gladiator/ Mantophasmatodea - A new Order of Insects]
- [http://www.museums.org.za/bio/insects/mantophasmatodea/index.htm Mantophasmatodea (mantos)]
- [http://news.nationalgeographic.com/news/2002/03/0328_0328_TVstickinsect.html New Insect Order Found in Southern Africa]
- [http://animals.about.com/cs/insects/a/aa041902a.htm New order of insects identified: Mantophasmatodea find their place in Class Insecta] Kategori:Insekter ja:マントファスマ

Saksedyr


- Underorden Hemimera
(ikke i Norge)
- Underorden Arixeniina
(ikke i Norge)
- Underorden Forficulina Saksedyr (Dermaptera) er en orden innen insektene. Det finnes 3 arter i Norge. Og i verden ca. 1800 arter fordelt på 10 familier i 3 underordener. De norske arten er ca. 10 -12 mm lange, eller noe kortere. De lever vanligvis noe bortgjemt, under stener og bark.

Liv og utvikling

Saksedyr har ufullstendig forvandling, larvene (nymfene) vokser seg gradvis mer og mer lik de voksne dyrene. Voksne saksedyr kjennes lett på "tangen" på bakkroppen, som brukes til forsvar, til å fange byttedyr med, men også under parringsleken. Selv om denne tangen er skremmende, kliper den ikke særlig hardt, og ikke er den kvass. Saksedyr er helt ufarlige, selv om mange mennesker er redde dem. Skogsaksedyret mangler dekkvinger. Mens andre har velutviklede vinger. Hos enkelte arter finnes det, under de små dekkvingene, membrane flyvevinger. Disse er på et meget sinnrik vis, foldet sammen for å få plass. Undersøkelser har vist at de må brettes opp mot førti ganger (!) for å bli «små» nok til å kunne skjules av dekkvingene. Det er utrolig - om verdens beste ingenører skulle prøve å kopiere en slik vinge, ville de nok hatt arbeid en tid, ettersom vingene også kan brukes til å fly med. Å fly, er noe disse artene av saksedyr gjør svært sjeldent. Kanskje fyr de så sjeldent, fordi de får store problemer med å brette sammen vingene etterpå. (?) Det også finnes saksedyr som er helt vingeløse. Saksedyr har bitende munndeler og lever av forskjellig organisk føde og men kan gjerne ta mindre levende byttedyr. Hunnen graver en hule eller gang i jorda om høsten, et lite overvintringssted. I den samme jordgangen, legger hun egg, den neste våren. Saksedyr har primitivt yngelpleie. Det er uvanlig blant insekter, at hunnen passer ungene sine. De mates og holdes rene. Det er en myte at saksedyret forsøker å krype inn i øret til mennesker om natten for å bite hull på trommehinnen. Myten har nok oppstått på grunn av at disse dyrene er nattaktive. Før det lysner om morgenen leter de opp et fint sted å oppholde seg. Og hva er vel ikke bedre en et lunt sted som i et menneskeøre ....

Systematisk Inndeling

Saksedyr er en av undergruppene i «Nyvingene» (Neoptera).
- Neoptera («nyvinger»)
  - Orden Grylloblattider (Notoptera)
  - Orden Jordlus (Zoraptera)
  - Orden Mantophasmatodea
  - Orden Saksedyr (Dermaptera)
    - Underorden Forficulina
      - Overfamilie Forficuloidea
      -
- Familien Dvergsaksedyr (Labiidae) (= Spongiphoridae) Antennene har mindre enn 12 ledd. Andre fotledd på framføttene er ikke utvidet og hjerteformet.
      -
  - Dvergsaksedyr - Labia minor (Linnaeus, 1758) Dvergsaksedyr er gode flyvere, og er nattaktive og kan derfor komme på utelampen i løpet av natten.
      -
  - Familien Bredfotsaksedyr - (Forficulidae) Andre fotledd på framføttene er flatt og bredt og har et hjerteformet utseende. Antennene har mer enn 12 ledd.
      -
  - Skogsaksedyr - Chelidurella acanthopygia (Géné, 1832)
      -
  - Vanlig Saksedyr - Forficula auricularia Linnaeus, 1758, er det «vanlige» saksedyret, et nattdyr som gjemmer seg om dagen. De lever gjerne i hager og steder vi mennesker oppholder oss. Ofte finner vi dem i postkasser, blomsterknupper og annet. Et passende norsk navn kunne være postkassesaksedyret, men dette er nok ikke noe offisielt norsk navn.
  - Orden Spinnfotinger (Embioptera)
  - Orden Steinfluer (Plecoptera)
  - Orden Kakerlakker og termitter (Blattodea)
  - Orden Knelere (Mantodea)
  - Orden Gresshopper (Caelifera)
  - Orden Vortebitere og sirisser (Ensifera)
  - Orden Spøkelsesinsekter (Phasmatodea)

Eksterne lenker


- http://www.nhm.uio.no/norort/ Norske Rettvinger  Et norskspråklig nettsted om Gresshopper, Vandrende pinner, Kakerlakker og Saksedyr.
- http://www.entomologi.no/ Norsk entomologisk forening Norsk entomologisk forening, En forening for og om Insekter. Kategori:Insekter

Knelere

Knelere (Mantodea) En gruppe med insekter. Knelerne er nært beslektet med kakerlakker og termitter. Størrelsen varierer fra ett par til femten centimeter. Ingen arter i Norge. I verden er det omtrent 2 000 arter, fordelt på 8 familier, de fleste fra tropiske strøk i alle verdensdeler. Navnet har den på grunn av den særegne måten å holde frambeina på, det ser ut som om den kneler og ber. Det vitenskapelige navnet er hentet fra et gresk ord som betyr "profet".

Liv og utvikling

Mantodea er hemimetabole insekter. (ufullstendig utvikling). Under parring er hannen svært utsatt. Det er ikke uvanlig at den glupske hunnen begynner å spise på hannen, dette er groteskt, men samtidig er det næring til hunnen som skal legge egg og sørge for artens videre eksistens. Eggene legges i noen kapsler (ootheca). Flere egg i hver kapsel. Hunnen fester disse i vegetasjonen. Noen arter har yngelpleie, noe som er uvanlig hos insekter. De beveger seg langsomt, de fleste arter er dagaktive, som lever av andre små dyr, mest andre insekter. I angrepsstilling sitter de med brystet hevet og fangbena fremstrakt så de minner om en som ber. Større arter kan til og med i noen tilfelle ta små frosker, øgler og enda til små fugler og pattedyr. Noen arter er kauflerte ved at de har bladlignende utvekster på bein eller kroppen.

Anatomi

Hodet har en lett gjennkjennelig trekantet form. Spesielt for knelere er at de kan dreie hodet på en slik måte at de kan se over skuldere, det er unikt og uvanlig hos insekter. Munnen er bitende (untatt hos noen arter), antennene er trådformet, lange og tynne, uten utvidet klubbe, men hos noen arter er det hanner med fjærformede antenner. Det fremerste beinparet, kanskje særlig lårene (coxa) er kraftig utviklet, alle føtter (tarsi) har fem ledd. Bakkroppen (abdomen) har to lange haletråder (cerci) og hanner har enda et par utvekster (styli). Kjønnsorganene er skjulte hos begge kjønn, i sjuende bakkroppssegment hos hunnen og i det niende hos hannen. De fleste har vinger. Det første paret er noe tykkere og det bakerste er fine gjennomskinnelig flygevinger.

Å lure fienden

Knelere har ikke stridulasjonsapparat, de spiller ikke slik som de nært beslektede gresshoppene, selv om noen har et øre på det midterst brystsegmentet. Med dette øret kan de oppfatte lyden fra flaggermus, og kan derfor lure flaggermusen, ved å slippe seg ned like før flaggermusen angriper.

Systematisk Inndeling


- Ekte insekter (Ectognatha)
  - Dicondylia
    - Vingede insekter (Pterygota)
      - Neoptera («nyvinger»)
      -
- Grylloblattider (Notoptera)
      -
- Jordlus (Zoraptera)
      -
- Mantophasmatodea (har ikke norsk navn)
      -
- Saksedyr (Dermaptera)
      -
- Spinnfotinger (Embioptera)
      -
- Steinfluer (Plecoptera)
      -
- Dictyoptera
      -
  - Termitter (Isoptera)
      -
  - Knelere (Mantodea)
      -
    - Familien Chaeteesidae
      -
    - Familien Metallycidae
      -
    - Familien Mantoididae
      -
    - Familien Amorphoscelidae
      -
    - Familien Eremiaphilidae
      -
    - Familien Hymenopodidae
      -
    - Familien Mantidae
      -
    - Familien Empusidae
      -
  - Kakerlakker (Blattodea)
      -
- Orthopteroida
      -
  - Gresshopper (Caelifera)
      -
  - Vortebitere og sirisser (Ensifera)
      -
  - Spøkelsesinsekter (Phasmatodea)

Eksterne lenker


- [http://tolweb.org/tree?group=Mantodea&contgroup=Dictyoptera Tree of Life: Mantodea] Med flotte bilder.
- [http://www.entomologi.no Norsk Entomologisk forening]
- - Kategori:Insekter Kategori:Entomologi

Gewandhausorchester

Gewandhausorchester Leipzig er et symfoniorkester med sete i Leipzig, Sachsen. Det er et av verdens mest kjente orkestre.

Historie

Orkesterets historie går tilbake til 1400-tallet, og det regnes som det eldste borgerlige konsertorkesteret i verden (da i motsetning til orkestre av fyrstelig eller kirkelig opprinnelse). Det har vært kjent under dagens navn siden 1781, da det begynte å holde sine konserter i Leipziger Gewandhaus, byens tøyhus. Mens orkesteret opprinnelig var en forening, er det siden 1840 en offentlig institusjon underlagt byen Leipzig. Svært mange betydningsfulle musikalske verker, bl.a. av Beethoven, har blitt uroppført av Gewandhausorchester Leipzig. Idag spiller Gewandhausorchester både i Gewandhaus og i Leipziger Oper (operaen), samt i Thomaskirche. Dessuten foretar det tallrike turnéer over hele verden. I 2005 spilte orkesteret i konserthuset i Oslo, og konserten ble overført i NRK. Denne konserten var en gave fra den tyske stat til Norge i anledning hundreårsmarkeringen. Verker av norske og tyske komponister ble oppført.

Kapellmestre


- 1781-1785 Johann Adam Hiller
- 1785-1810 Johann Gottfried Schicht
- 1810-1827 Johann Philipp Christoph Schulz
- 1827-1835 Christian August Pohlenz
- 1835-1847 Felix Mendelssohn Bartholdy (ofte representert av Niels Wilhelm Gade og Ferdinand Hiller)
- 1848-1860 Julius Rietz
- 1860-1895 Carl Reinecke
- 1895-1922 Arthur Nikisch
- 1922-1928 Wilhelm Furtwängler
- 1929-1933 Bruno Walter
- 1934-1945 Hermann Abendroth
- 1946-1948 Herbert Albert
- 1949-1962 Franz Konwitschny
- 1964-1968 Václav Neumann
- 1970-1996 Kurt Masur
- 1998-2005 Herbert Blomstedt
- fra 2005 Riccardo Chailly

Eksterne lenker


- [http://www.chkr-gho.de/gewandhausorchester/index_g2.htm Gewandhausorchester Leipzig]
- [http://www.gewandhaus.de/ Gewandhaus Leipzig] Kategori:Orkestre Kategori:Leipzig ja:ライプツィヒ・ゲヴァントハウス管弦楽団

diety best online casino gry sportowe praca w anglii Conspiracy










































:: RELATED NEWS ::
All Rights Reserved 2005 wikimiki.org