Se også Hordaland (avis)
Hordaland er en norsk fylkeskommune, som grenser mot Sogn og Fjordane, Buskerud, Telemark og Rogaland.
Symbolet i Hordaland fylkeskommune sitt fylkesvåpen er to krysslagte økser med en krone over. Våpenet er laget etter et segl funnet etter Olavsgildet på Onarheim i Tysnes kommune.
Hordaland fylke blir i mange sammenhenger delt opp i innlandsdistrikt og kystdistrikt. Innlandsdistriktene er Hardanger og Voss. Kystdistriktene er Sunnhordland, Midthordland og Nordhordland.
Før 1919 var navnet på Hordaland fylke "Søndre Bergenhusamt". Navnet "Hordaland" kommer av folkenavnet Horðar (germansk folkestamme). Horðar er en avledning av av det germanske ordet for skog, harud. "Harudane" betyr dermed skogfolket. Det norske navnet var hordane. Hordane kom til Vestlandet, og bosatte seg mest på Bergenshalvøyen. Navn som Hordnes, Hordvik og Hordamuseet kommer av folket hordane.
Bergen by gikk inn i Hordaland fylke i forbindelse med de store kommunesammenslutningene i 1972. De tidlegere kommunene Bergen, Arna, Fana, Laksevåg og Åsane ble samlet til en kommune som fikk navnet Bergen. Fra samme tid ble det slutt på at Bergen var eget fylke.
Bryggen i Bergen står på UNESCOs liste over verdens kulturarv - Fylkesblomsten for Hordaland er kusymre.
- Fylkessteinen for Hordaland er Koronitt.
- Fylkesfuglen for Hordaland er Kvitryggspetten.
Litteratur
- Brekke, Nils Georg (red): Kulturhistorisk vegbok Hordaland, Bergen 1993.
Eksterne lenker
- [http://www.fylkesmannen.no/fmt_hoved.asp?gid=1166&aid=&tgid=1127&amid=&g1166=x&g1127=x Fylkesmannen i Hordaland]
- [http://hordaland.kulturnett.no/ Kulturnett Hordaland]
- [http://www.miljostatus.no/hordaland/ Miljøstatus i Hordaland]
- [http://www.visithordaland.no/ Turistinformasjon for Hordaland]
- [http://www.hordalandreiseliv.no/visartikkel.asp?id=37 Hordaland Reiseliv]
- [http://www.hordarkiv.hl.no/ Interkommunalt arkiv i Hordaland]
- [http://ho.disnorge.no/kirker/index.htm Kirker i Hordaland fylke]
- [http://www.hordanett.no Hordanett.no]
Kategori:Fylker i Norge
Hordaland (avis)
Hordaland er en avis som blir utgitt på Voss i Hordaland. Bekreftet nettoopplag var 9959 (2002).
Utdypende artikkel: Norges historie
I vikingtiden fra det 8. århundre til det 11. århundre ble områdene som nå utgjør Norge, gradvis samlet til ett rike. Kong Harald Hårfagre underla seg store deler av fastlands-Norge ved slaget i Hafrsfjord i 870, og etablerte Norges første kongesete på Avaldsnes på Karmøy. Skipsleden mellom Karmøy og fastlandet, kalt Nordvegen, ga Norge navn.
Norske vikinger var dyktige sjøfarere og drev handel med alle land rundt Nordsjøen og bosatte seg også på de britiske og nordatlantiske øyene og på Grønland.
I 995 grunnla kong Olav Tryggvason den første kirka på Moster i Bømlo, og begynte kristningen av landet. I 1024 holdt kong Olav den Hellige og biskop Grimkjell ting på Moster. En regner at hele riket var kristnet ved slaget ved Stiklestad i 1030, der Olav den Hellige falt. Etter en lang periode med borgerkriger ble den arvelige kongemakten konsolidert under Sverreætten. Den norske kongeslekten døde ut i 1387, og landet inngikk i Kalmarunionen med Danmark og Sverige, og etter 1450 fortsatte kongefellesskapet med Danmark alene. Perioden ble i Norge tidligere betegnet som «400-årsnatten», fordi Norge var den svakere part i unionen og ble styrt fra hovedstaden København. Mislykket dansk utenrikspolitikk førte på 1600-tallet til at Norges areal ble betydelig redusert ved tapet av Bohuslän, Jämtland og Härjedalen. Etter at Danmark-Norge ble ledet inn i allianse med Napoleon og dermed ble en av taperne i Napoleonskrigene, førte Kielfreden i 1814 til at Norge ble avstått til kongen av Sverige. Men det lyktes å gi landet en grunnlov den 17. mai1814 og sikre norsk selvstendighet også etter at en kort krig med Sverige tvang Norge inn i en personalunion med Sverige. Den opprinnelige norske overhøyheten over Grønland, Island og Færøyene ble beholdt av Danmark.
Økende norsk misnøye med unionen gjennom 1800-tallet førte til oppløsningen av den norsk-svenske unionen i 1905, bekreftet ved en folkeavstemning. Den norske regjeringen tilbød den norske tronen til den danske prins Carl. Etter en ny folkeavstemning kåret Stortinget ham til konge. Han tok navnet Haakon VII. Den norske kongefamilien tilhører, i likhet med den danske, det nordtyske fyrstehuset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg (en gren av huset Oldenburg).
Norge var nøytralt under 1. verdenskrig, men som et resultat av den tyske invasjonen og okkupasjonen under Andre verdenskrig, ble nordmenn langt mer skeptiske til nøytralitetsprinsippet. Stemningen dreide mot en mer kollektiv sikkerhetsavtale for landet. Norge var en av de underskrivende partene da NATO ble dannet i 1949 og var et av landene som bidro til opprettelsen av FN i 1945. Norge har to ganger stemt imot å bli en del av EU, henholdsvis i 1972 (EU het da EF) og i 1994. Landet har likevel en tilknytning til det europeiske indre markedet gjennom EØS-avtalen, som ble vedtatt i 1994
Politikk
Utdypende artikkel: Norges politiske system
Norge er et konstitusjonelt monarki med et parlamentarisk regjeringssystem. I henhold til Grunnloven fra 1814, er Kongen statsoverhode og velger selv sitt råd, men etter riksrettsdommen i 1884 må imidlertid regjeringen i praksis ha støtte fra et flertall i Stortinget. Kongen er tillagt både lovgivende, dømmende og utøvende makt, og er øverstkommanderende for Forsvaret. Grunnloven gir Kongen vidtrekkende rettigheter, men disse utøves ikke i praksis i dag, og hans funksjon er i hovedsak blitt seremoniell. Statsrådet, eller Regjeringen, består av en statsminister og minst 7 statsråder, utnevnt av Kongen. Kongen kan i teorien utnevne hvem han vil, men velger i praksis alltid den regjeringen Statsministeren foreslår.
Det norske parlamentet, Stortinget, har 169 medlemmer, som velges fra 19 fylker for en 4-årsperiode ut fra et system med proporsjonal representasjon. Etter valget deles Stortinget opp i to kamre; Odelstinget og Lagtinget, som møtes separat eller i plenum, avhengig av dagsorden. Lovforslag fremmes av Odelstinget og vedtas av Lagtinget, eller, ved manglende enighet, av Stortinget i plenum. Påtale i riksrettssaker reises av Odelstinget og bedømmes av Lagtinget. Utover dette behandles Stortingets saker i plenum, etter saksforberedelser i en av 12 ulike fagkomitéer (Justiskomitéen, Finanskomitéen, Næringskomitéen, osv). Stortingets 13. fagkomité heter Kontroll- og konstitusjonskomitéen. I tillegg kommer spesialkomitéen Stortingets utvidede utenrikskomité.
Den særskilte Riksretten behandler anklager om embedsforbrytelser begått av medlemmer fra Stortinget, Regjeringen eller Høyesterett. Denne er meget sjeldent brukt. De regulære rettsinstansene omfatter Høyesterett (18 permanente dommere [pr. 2004] og en justitiarius), lagmannsrettene (Borgarting, Eidsivating, Agder, Gulating, Frostating og Hålogaland), tingrettene og forliksrådene (behandler sivile tvistesaker). I tillegg kommer særdomstoler som Arbeidsretten og Trygderetten. Dommerne ved de regulære rettsinstansene og særdomstolene utnevnes av regjeringen etter innstilling fra justisministeren.
(Nummer 13 forsvant da Bergen ble innlemmet i Hordaland i 1972.)
Geografi
Utdypende artikkel: Norges geografi, Norges klima, Norges kulturlandskap, Norges skoger
Norges landskap er generelt forrevet og fjellrikt. Kystlinjen på mer enn 20 000 kilometer avbrytes av steile fjorder samt et mangfold av øyer og holmer. Norge er også kjent som midnattssolens land, da landet delvis ligger nord for polarsirkelen. Her går ikke solen under horisonten i en periode om sommeren, og om vinteren er disse områdene i en tilsvarende lang periode uten sollys.
Norge følger Nordatlanteren i hele sin lengde. Tre havområder utgjør kystlinjen; Nordsjøen og dens avstikker Skagerrak i sørvest og sør, Norskehavet i vest og Barentshavet til nordøst. Norges høyeste punkt er Galdhøpiggen med sine 2 469 meter over havet.
Det norske klimaet er temperert, spesielt langs kysten som påvirkes av golfstrømmen i nord til Barentshavet. Norge ligger i en sone hvor polarfronten skaper en vestlig luftstrøm, og dette dominerer vær og klima i stor grad. Klimaet inne i landet er likevel kaldt om vinteren, og i den nordligste delen dominerer mer arktiske forhold.
Økonomi
Utdypende artikkel: Norges økonomi, Norges skoger#Skogbruk
Den norske økonomien bygger på et rikt kapitalistiskvelferdssamfunn, med en kombinasjon av frie markedskrefter og offentlig regulering. Regjeringen kontrollerer vitale områder som den petrokjemiske sektor gjennom store statsselskaper. Landet er rikt på naturressurser; olje, vannkraft, fisk, jordbruk, skogbruk og mineraler. De store naturressursene har samtidig gjort landet sterkt avhengig av internasjonale råvarepriser, særlig oljeprisene. I 1999 utgjorde oljeeksporten 35 % av eksportinntektene. Saudi-Arabia og Russland er de eneste landene som eksporterer mer olje enn Norge.
Den økonomiske veksten var 0,8 % i 1999, 2,7 % i 2000 og 1,3 % i 2001. Det ble igangsatt privatiseringer i 2000, hvor regjeringen solgte 1/3 av det 100 % statseide oljeselskapet Statoil. Norge står utenfor EU etter folkeavstemningene i 1972 og 1994, og er sammen med Island og Liechtenstein en del av det indre marked i EU gjennom EØS-avtalen.
På tross av flere undersøkelser, som viser at nordmenn har den største livskvalitet i verden, er det stadig bekymringer omkring hvor landet vil stå når olje- og gassforsyningene er tømt. En stor del av inntekten ved det nåværende oljesalget er derfor plassert i Statens petroleumsfond, som i sin helhet er investert i utlandet. Verdien av Forvaltningskapitalen i fondet var 1 280 milliarder NOK i november 2005. Bruttonasjonalprodukt i 2002 var 1 547 milliarder NOK.
Demografi
ForvaltningskapitalUtdypende artikkel: Norges demografi
Norges folketall var 4,606 millioner ved årsskiftet 2004/05 og økte i 2004 med 28 900 personer, eller 0,6%. Året før økte det med 25 200 personer. Kjønnsfordelingen er 50,5% kvinner og 49,5% menn. Aldersfordelingen er 19,8% fra 0 til 14 år, 65,4% fra 15 til 64 år, og 14,8% fra 65 år og oppover (estimat 2004, [http://en.wikipedia.org/wiki/Demographics_of_Norway]).
Etnisk sett er størstedelen av befolkningen nordisk / nord-germansk, mens et lite mindretall med tyngdepunkt i nord er samisk eller finsk / kvensk. Samer har status som urfolk, mens skogfinner, kvener, romanifolk (reisende, tatere), roma (sigøynere) og jøder har status som nasjonale minoriteter. De siste par årene har innvandring utgjort mer enn halvparten av befolkningsveksten, og en økende andel av befolkningen er innvandrere; 7,3% pr. 1. januar2003. De største innvandrergruppene er svensker, dansker og pakistanere ([http://www.ssb.no/english/subjects/00/minifakta_en/en/minifakta.pdf]). Utenlandske statsborgere utgjør 4,6% av befolkningen med 213 300 personer. Ser en bort fra de norske og nordiske statsborgerne, var det flest bosatte irakiske, britiske og somaliske statsborgere.
Omkring 86% av befolkningen er medlemmer i den evangelisk-lutherskestatskirken (1. januar 2003: 3 900 062 medlemmer, 85,7% av befolkningen). Andre kristne trossamfunn utgjør cirka 4,5%: Den evangelisk-lutherske frikirken, Den katolske kirken (44 153 medlemmer), pinsemenigheter (46 944 medlemmer), Metodistkirken m.fl.. Blant de ikke-kristne religionene er islam sterkest representert i Norge med ca. 2%: islamske trossamfunn har 75 761 medlemmer. Øvrige religioner har knapt 1%. Human-Etisk Forbund har ca. 1,5% oppslutning (69 652 medlemmer). Pr. 1. januar 2003 er rundt 5% av innbyggerne ikke medlemmer i noe trossamfunn eller noen livssynsorganisasjon som mottar statsstøtte ([http://www.ssb.no/english/subjects/07/02/10/trosamf_en/]).
Språk
Utdypende artikkel: Norsk språk
Det norske språket har idag to offisielle skriftnormaler, bokmål og nynorsk. Disse normeres av Norsk språkråd. Bortsett fra disse to finnes også blant annet de uoffisielle formene samnorsk, høgnorsk, landsmål og riksmål. Majoriteten av den norske befolkningen skriver bokmål, men grensen mellom bokmål og riksmål, på samme måte som landsmål og nynorsk, er flytende. Andelen nynorskbrukere nådde en topp på rundt en tredjedel før krigen, men har i etterkrigstiden vært i jevn tilbakegang og er idag falt til 10-12 prosent. En del av årsaken til nynorskens tilbakegang kan være urbaniseringen og moderniseringen av det norske samfunnet. Andre årsaker kan være den dominerende stillingen riksmål og bokmål tradisjonelt har hatt og fremdeles har. Alle skoleelever er pålagt å lære å skrive begge målformer. Elever med annet morsmål kan imidlertid søke om fritak for vurdering i sidemålet.
- [http://norge.no Norge.no - offisiell regjeringsportal]
- [http://odin.dep.no/ Informasjon fra regjeringen og departementene (ODIN)]
- [http://www.stortinget.no Stortinget]
- [http://www.ssb.no/ Statistisk sentralbyrå]
- [http://www.nb.no/baser/1905/ Nasjonalbiblioteket: Norge, Sverige og unionen]
- [http://www.europe-countries.com Europe Countries]
- [http://www.europe-atlas.com Europe Atlas]
- [http://www.kommunenokkelen.no/ Nøkkelinformasjon om norske kommuner og fylkeskommuner]
- [http://digitalarkivet.uib.no/voyage/ Bilder fra Norge ca. 1840]
Kategori:Land i EuropaKategori:EFTAKategori:MonarkierKategori:NATO-landKategori:Land med vernepliktals:Norwegen
[[got:
Fylkesvåpenet til Buskerud viser en stående blå bjørn på en sølvfarget bakgrunn. Bakgrunnen for bjørnen er at området tidligere hadde flere bjørnestammer, men siden 70-tallet har det ikke vært noen fastboende bjørner i fylket.
Bjørnen er koboltblå etter kobolten som ble utvunnet ved Blaafarveværket i Modum, og den sølvfargede bakgrunnen kommer fra sølvdriften i Kongsberg.
Kategori:Fylker i Norge
Rogalendingen har tre primære næringskilder, som er oljeindustri, mekanisk og metalurgisk industri samt betydelig jordbruksindustri på Jæren. Stavanger er den norske oljehovedstaden, hvor man finner hovedkontorene til flere større selskaper. Haugesund er fylkets største handleby, sett i forhold til omsatte kroner per innbygger. I Sauda ligger administrasjon for en rekke kraftselskaper, blant annet hovedkontor og kontrollsenter for all produksjon av støm i Vest-Norge. Det eksisterer tre smelteverk i fylket, Hydro Aluminium på Karmøy, Eramet Norway i Sauda og Jørpeland Stålverk.
Kategori:Fylker i Norge
Hardanger
Hardanger er navnet på landskapet langs og omkring Hardangerfjorden i Hordaland. Området starter i Kvinnherad i vest og følger fjorden helt inn til tettstedet Eidfjord i øst og sørover langs Sørfjorden.
Hardanger omfatter kommunene Kvam, Jondal, Granvin, Ulvik, Eidfjord, Ullensvang, Odda.
Hardanger er kjent for dramatiske landskaper med fjell, breer, fosser og fjorder. Dette har tiltrukket seg både turister og kunstnere gjennom alle år.
Det er også et område som gir svært gode forutsetninger for fritidsaktiviteter som brevandringer, snowboardkjøring året rundt samt paragliding.
Hardanger er også kjent for fruktdyrking. Man mener britiske munker startet fruktdyrking her allerede på 1300-tallet. I Hardanger dyrkes epler, pærer, plommer og moreller. 40 % av norsk frukt kommer fremdeles fra dette området.
Tusenårssted
Hardanger ble av Hordaland fylkeskommune valgt til fylkets tusenårssted. I Øystese er det nå bygget et kunst- og kultursenter som uttrykk for dette. Fylket har tidligere ikke hatt et senter av dette formatet for kunst, forutenom i Bergen.
Amt (fra tysk, egentlig embede eller embedsdistrikt) betegnet fra 19. februar1662 de danske og norske forvaltningsområdene, og avløste betegnelsene len og sysler.
Fra 1. januar 1919 ble amtene i Norge kalt fylker og amtmennene fikk tittelen fylkesmann. De danske provinsene kalles stadig amt.
Opprinnelig amtsinndeling
Den nye inndelingen bestod opprinnelig av fire hovedamter og åtte underamter. De fire hovedamtene var:
- Akershus stiftamt - Agdesiden stiftamt - Bergenhus stiftamt - Trondhjems stiftamt
Hovedamtene sammenfalt geografisk med bispedømmene. Et hovedamt som tilsvarte et bispedømme i utstrekning ble kalt stift. Mens den kirkelige ledelsen var tillagt biskopen, ble stiftet ledet av en verdslig embedsmann kalt stiftsamtmann. Lederen for de øvrige amters administrasjon ble kalt amtmann.
- Norges Civile, Geistlige og judicielle inddeling 1ste oktober 1917. Utgitt av det statistiske centralbyraa. Kristiania, 1917. [http://www.xmission.com/~jsvare/genealogy/inddeling.html Nettversjon]
Kategori:Norges historieKategori:Undernasjonale områder
En skog, også kalt skau, er et større område dekt med trær. Mindre tredekte områder i et ellers åpent landskap kalles lund eller holt.
Skogen hører hjemme i områder der nedbøren er større enn fordampninga. Hvis det på et gitt område med klimatiske forutsetninger for skogdannelse på et tidspunkt råder en annen vegetasjonstype, enten pga. brann eller menneskelig aktivitet, vil trærne ved sin store høyde og sine kroner skygge ut annen vegetasjon, slik at skogen blir klimakssamfunn.
Globalt skiller vi gjerne mellom eviggrønn tropisk regnskog, temperert regnskog, bladfellende temperert løvskog og nordlige (boreale) barskoger. Innenfor disse hovedøkosystemene fins det mange undergrupper.
I et skogøkosystem av nordisk type deler en gjerne skogen inn i fire sjikt:
- Tresjiktet
- Busksjiktet
- Feltsjiktet, bestående av gras, urter og lyng
- Bunnsjiktet, bestående av moser, lav og krypende urter
Det er først og fremst feltsjiktet som brukes som kjennemerke for de økologiske forholda. Det karakteriserer fuktighetsforholda, næringstilstanden og lysforholda. Ved klassifiseringa brukes lister med karakteristiske arter, såkalte indikatorarter.
Av verdens opprinnelige skoger er det bare de tropiske regnskogene som over større områder har bevart sin naturlige artssammensetning og dermed kan kalles urskoger. Av de andre skogtypene fins det i dag bare mindre urskogsområder, enten som et resultat av fredning eller fordi de hittil har vært utilgjengelige for økonomisk utnyttelse. Skogene har vært i tilbakegang helt siden steinalderen pga. avskoging for beiting og oppdyrking. De boreale barskogene har ikke minket i omfang i like stor grad som de andre, men moderne skogsdrift har gjennom flatehogst og planting påvirka den naturlige artssammensetninga sterkt i retning av ensarta og ensaldra bestand.
Arna er en tidligere selvstendig kommune i Hordaland fylke. Navnet Arna ble først tatt i bruk som kommunenavn i 1964. Før 1964 var Arna en del av Haus kommune, som også omfattet en del av Osterøy. Arna er i dag del av Bergen.
Haus formannskapsdistrikt ble opprettet i 1837. Området ble delt 1. januar1870 i Haus (Arna) og Bruvik kommuner. Haus hadde på dette tidspunkt 4 229 innbyggere.
1. januar 1964 ble en del av Haus som lå på Osterøy overført til Osterøy kommune. Samtidig endret Haus kommune navnet til Arna kommune.
1. januar 1972 ble Bergen by utvidet ved at kommunene Arna, Bergen, Fana, Laksevåg og Åsane ble én enhet. Arna kommune hadde ved sammenslåingen 11 766 innbyggere.
I dag er Arna en en av 8 bydeler i Bergen kommune. Den 31. desember2004 hadde Arna bydel 12 021 innbyggere.
Kategori:Tidligere kommuner i HordalandKategori:Bergen
Laksevåg
Laksevåg (opprinnelig Laxevaag) er en tidligere norsk kommune i Hordaland fylke. Damsgård, Gravdal, Nygårdsviken, Alvøen, Godvik, Håkonshella, Oldernes, Olsvik, Skålevik og Loddefjord er eksempler på stedsnavn i Laksevåg. Mange av disse er gårdsnavn med røtter tilbake til høymiddelalderen.
Loddefjord
Fra 1972 inngikk Laksevåg i Bergen kommune, og den tidligere kommunen ble bydelene Laksevåg og Loddefjord. I forbindelse med at bydelsreformen ble innført i Bergen kommune i 2000 ble Laksevåg og Loddefjord bydeler slått sammen til dagens Laksevåg bydel, som utgjør mer eller mindre det samme arealet som gamle Laksevåg kommune.
Laksevåg kommune (herred) 1918 - 1972
Laksevåg ble i 1918 skilt ut fra Askøy kommune. Den nye kommunen fikk en dårlig økonomi, og i 1921 ble Gyldenpris ført over til Bergen, trolig i håp om en senere full sammenslåing. Etter at økonomiske nedgangstider i 1930-årene rammet nøkkelbedrifter som Bergens Mekaniske Verksted (BMV) og Valseverket, måtte kommunen i 1934 be om gjeldsforhandlinger. Under andre verdenskrig 1940-45 bygget tyskerne opp store anlegg i kommunen, blant annet ubåtbunkeren Bruno. Etter krigen tok økonomien seg opp, og åpningen av Puddefjordsbroen i 1956 betydde bedre kommunikasjonsmuligheter særlig inn mot Bergen. En storstilt boligutbygging fulgte. Bergen kommune ønsket etter hvert en sammenslåing, noe som ble gjennomført i 1972.
PuddefjordsbroenPuddefjordsbroen
Eksterne lenker
- [http://www.bydelsportalen.no/leksikon/default.asp Laksevåg A-Å, et lokalt nettleksikon]
- [http://www.bydelsmagasinet.no/ Bydelsmagasinet]
- [http://web.archive.org/web/20020722160430/http://www.laxeposten.no/ Laxeposten, webarkiv for en nedlagt lokalavis for Laksevåg bydel]
- [http://laksevag03.blogspot.com/ Årbok for Laksevåg 2003]
Litteratur
- Fossen, Kjell: Laksevåg : strandstedet, jordbruks- og fiskerlandet ved søndre led. Laksevågs historie i 3 bind, Bergen 1984-1991.
- Frichsen, Sigurd: Sånn va' det. Folket, kirken og fergen. Laksevåg, 2000.
- Frichsen, Sigurd: Laksevåg forteller. Sånn va' det II. Laksevåg, 2001.
- Frichsen, Sigurd (red.): Vi reiste oss igjen. Et 60-årsminne. 4. oktober 1944-2004. Laksevåg, 2004.
- Hellesund, Kristian: Årbok for Laksevåg 2002. Olsvik, 2002.
- Laksevåg kommune. Et halvt sekel. Utg. i anledning av Laksevåg kommunes 50 års jubileum 1918-1968. Red. I. Engstrup. [Laksevåg] 1968.
- Lyngvi, Arne: Bomber over Laksevåg : 4. oktober 1944 og tiden som fulgte, Bergen 2000.
- Paulsen, Knut: Laksevåg : 1837-1937 : kommunalforvaltningen i 100 år, Laksevåg kommune 1938.
kategori:Tidligere kommuner i HordalandKategori:Bergen
Bergen kommune innførte et parlamentarisk styringssystem juni 2000. Dette tilsvarer det nasjonale styresystemet, med regjeringen som utøvende makt. I Bergen er det byrådet som er den utøvende makthaver. Et parlamentarisk styringssystem gir bystyret kontroll over den utøvende makt (byrådet). Det er flertallet i bystyret som avgjør hvem som skal ha byrådsmakt.
Bystyret er kommunens øverste politiske organ og skal føre tilsyn og kontroll med alt som kommunen er involvert i. Bystyret velger en byregjering (byråd) som er ansvarlig overfor bystyret. Byrådet er avhengig av å ha bystyrets tillit. En rekke ordninger regulerer forholdet mellom bystyret og byrådet.
Bystyret i Bergen består av 67 folkevalgte politikere fra ni forskjellige partier (Høyre, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Rød Valgallianse, Pensjonistpartiet, Venstre og Senterpartiet), samt én uavhengig representant. Herman Friele (H) er ordfører i Bergen og leder bystyrets møter. Sju av bystyrets representanter er heltidspolitikere (kommunalråder).
Bergen kommune valgte 27. oktober 2003 sitt andre byråd. Byrådet i Bergen er utgått av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, med Fremskrittspartiet som støtteparti i bystyret. Byrådet består av fem heltidspolitikere og fire rådgivere fra byrådspartiene. Monica Mæland (H) er byrådsleder.
Bydeler
Kommunen består av bydelene Bergenhus, Årstad, Fyllingsdalen, Laksevåg, Ytrebygda, Fana, Arna og Åsane. I en periode på slutten av 1990-tallet til 2003 var kommunen organisert i bydeler, men denne organisasjonsformen er nå forlatt.
Bergens bydeler, folkemengde pr. 1.1.2005:
- [http://www.bergen-guide.com/ Bergen Guide] Den desidert største guiden om Bergen
- [http://www.bergen.kommune.no/info/ Bergen kommune]
- [http://kulturnett.no/geografisknavigering/geografisknavigering_visning.jsp?fylke=T912941&kommune=T1545433 Kulturnett]
- [http://www.histos.no/bergen/ Bergenskartet]
- [http://ho.disnorge.no/kirker/Bergen/bergen_oversikt.htm Kirker i Bergen]
- [http://www.bt.no/ Bergens Tidende]
- [http://www.ba.no/ BA]
- [http://www.bergenskart.no/ Søkbart kart over Bergen]
- [http://www.bergenskort.com/1900-1916.htm Kort fra Bergen før 1916]
- [http://www.bergenskort.com/1916-1940-etter_bergensbrannen.htm Kort fra Bergen etter 1916]
- [http://www.norphoto.com/r/nor3433.php Bilder fra Bergen]
- [http://www.bymuseet.no/ Bymuseet i Bergen]
- [http://www.kulturnett.no/geografisknavigering/geografisknavigering_visning.jsp?fylke=T912941&kommune=T1545433 Kultur i Bergen på kart] fra Kulturnett.noKategori:Byer i HordalandKategori:Kommuner i HordalandKategori:Hurtigrutens anløpsstederja:ベルゲン
UNESCOs liste over verdens kulturarv
UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder («Verdensarven») er en liste over natur- og kultursteder som har særlig betydning for menneskeheten. UNESCO fører listen, som stiller krav om at verdensarvområder skal vernes. UNESCOs liste over verdensarv er den mest utbredte miljøvernavtalen i verden. Steder som er med på listen kan under visse omstendigheter få midler fra Verdensarvfondet.
Programmet ble startet 16. november1972, da UNESCO vedtok en konvensjon om beskyttelse av kultur- og naturarven. Pr. 2005 har 812 steder blitt tatt med på listen. 628 er kulturarvsteder, 160 naturarvsteder og 24 er en blanding av de to kategoriene. De er fordelt på 137 medlemsnasjoner.
- [http://whc.unesco.org/pg.cfm?cid=31 UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv]
- [http://www.unesco.no/generelt/unesco/instrumenter/v-arv-konv.html UNESCOs konvensjon om vern av verdens kultur- og naturarv]
- [http://whc.unesco.org/pg.cfm?cid=166 Komiteen for verdensarven]
- [http://worldheritage-forum.net/ Weblog about World Heritage topics]
Kategori:FNja:世界遺産ko:세계유산zh-min-nan:UNESCO Sè-kài Ûi-sán
Kusymre
thumb
Kusymre Fam. Primulaceae, nøkleblomstfamilien.Plantens latinske navn er Primiula Veris. primula av prima = først, veris = vår
Planten er vanlig i kyststrøk fra Austagder til Sørtrøndelag
Eksterne lenker
- [http://www.nhm.uio.no/botanisk/fylkesblomster/hordaland.html Fylkesblomst for Hordaland fylke]
Kategori:natur
Array processing
Array processing consists of using an array of sensors to:
- Enhance the signal-to-noise ratio compared to that of a single sensor (through e.g. beamforming).
- Determine the number of sources of propagating energy, the locations of these sources, and the wavefo
Indochina War of 1940-1941
The "Indochina Wars" refers to wars for independence that erupted in the wake of World War II, fought in Southeast Asia from 1947 until 1979, between nationalist Vietnamese against French, American, and Chinese forces.
The term "Indochina" originally referred to French Indochina, which included the currents
Beamforming
Beamforming is a signal processing technique used to make a collection of fixed simple antennas transmit and/or recieve as well as a single, highly focused, movable antenna.
Beamforming is a signal processing technique used on an array of sensors in order control the directionality of the radiation pattern. When receiving a signal, beamforming can increase the gain in the direction of wanted signals and decrease the gain in the d
