De fleste innbyggerene bor i Hol, Hovet, Geilo, Ustaoset og Haugastøl.
Holen en typisk fjellkommune der 91 % av arealet ligger over 900 moh. Hallingskarvet (1 933 moh.) er høyeste punkt i kommunen.
Kommer du sørfra langs Rv40 møter du bygda Dagali, som har Buskeruds eneste flyplass, Dagali lufthavn. Videre oppover passerer du Skurdalen og Kikut før du kommer opp til Geilo, som er den mest kjente bygda og et av Norges mest populære vintersportssteder. Rv7 går videre vestover i kommunen, fordi andre kjente steder som Ustaoset og Haugastøl før den fortsetter over Hardangervidda ned mot Vestlandet.
Østover fra Geilo, går Rv7 gjennom Kvisla, før den når knutepunktet Hagafoss. Fra Hagafoss går Rv50 vestover og passerer kommunesenteret Hol, videre forbi Hovet før den kommer til Sudndalen og Strandavatn, som er siste før høgfjellet.
Fra Hagafoss kan du også fortsette østover ned Mogrenda, før du kommer til Kleivi, som er på grensa til Ål. I Kleivi ligger også kommunens eneste næringspark.
Tusenårssted
Kommunens tusenårssted er Hallingskarvet. I forbindelse med markeringen av dette arrangerte kommunen en utstilling med lokale utstillere, deriblant Hol fotoklubb. Lars Inge Tverberg komponerte musikkverket «Hallingskarvet» til tusenårsstedet som ble fremført og Arne Næss sr, som har hytte på Hallingskarvet, holdt et foredrag.
Eksterne lenker
- [http://www.epostavisen.no Epost@visen] – Hallingdal på nett
- [http://www.kulturnett.no/geografisknavigering/geografisknavigering_visning.jsp?fylke=T952798&kommune=T1654484 Kultur i Hol på kart] fra Kulturnett.noKategori:Kommuner i Buskerud
Fylkesvåpenet til Buskerud viser en stående blå bjørn på en sølvfarget bakgrunn. Bakgrunnen for bjørnen er at området tidligere hadde flere bjørnestammer, men siden 70-tallet har det ikke vært noen fastboende bjørner i fylket.
Bjørnen er koboltblå etter kobolten som ble utvunnet ved Blaafarveværket i Modum, og den sølvfargede bakgrunnen kommer fra sølvdriften i Kongsberg.
Kategori:Fylker i Norge
Øl er en samlebetegnelse på alkoholholdige drikker brygget på korn. Øl er kjent fra oldtiden og det første ølet ble trolig brygget for mer enn seks tusen år siden. Også i Norge har øl en lang tradisjon, og Gulatingsloven hadde bestemmelser med strenge straffer for den som ikke fulgte reglene for ølbrygging. I følge loven kunne en bonde bli fratatt gård og grunn om han ikke hadde brygget øl de siste tre årene. Som regel ble da halvparten av eiendommen overført til kongen og den andre halvparten til biskopen.
I eldre tid ble norsk øl laget av bygg eller havre og tilsatt f.eks. bark for å gi brygget smak.
Humle ble en del av oppskriften i det 12.århundret, og i dag finnes det rundt 40 sorter humle som brukes til ølbrygging.
Norsk øl brygges i dag vanligvis på humle og malt av bygg. Enkelte ølslag bruker hvete. Noen ølsorter bruker andre eller flere tilsetninger enn humle.
I Norge har vi tradisjon for lokale bryggerier, selv om større selskaper i stor grad har tatt over.
Det største norske bryggeriet er i dag Ringnes, som i sin tur er eid av danskeCarlsberg. Andre store bryggerier er Hansa og Aass.
:For fjorden i Vesterålen se Eidsfjord
Eidfjord er en kommune i Hordaland. Den grenser i nord til Ulvik, i øst til Hol og Nore og Uvdal, og i sør og vest til Ullensvang.
Størstedelen av Hardangerjøkulen ligger i Eidfjord kommune, i grensetraktene mot Ulvik.
En av de største ulykkene i kommunens historie var Måbødalen-ulykken i 1988 da 16 personer omkom.
Eksterne lenker
- [http://www.kulturnett.no/geografisknavigering/geografisknavigering_visning.jsp?fylke=T912941&kommune=T1543159 Kultur i Eidfjord på kart] fra Kulturnett.noKategori:Kommuner i Hordaland
- [http://www.kulturnett.no/geografisknavigering/geografisknavigering_visning.jsp?fylke=T912941&kommune=T1543298 Kultur i Ulvik på kart] fra Kulturnett.noKategori:Kommuner i Hordaland
Geilo
Geilo er et tettsted og ei bygd i Hol kommune i Buskerud fylke med omlag 2.300 innbyggere.
Geilo stasjon til Bergensbanen (794 moh.) ble åpnet 21. desember 1907 med navnet Gjeilo. Endret til Geilo i april 1921.
På veinettet er det Rv7 som gir forbindelse vestover til Bergen og østover gjennom Hallingdal til Hønefoss, Ringerike.
Turiststed med hoteller, vintersportsanlegg og stor hyttebebyggelse. En del mindre industri.
Geilo som turiststed
Ringerike
Her finnes fasjonable, moderne, flotte og tradisjonsrike hoteller. Geilo sentrum er et treffpunkt med et godt utvalg av forretninger og servicetilbud. Sentrum byr på tradisjon og historie med de gamle bygningene på Geilojordet, og de tradisjonsrike produksjonsbedriftene Øyo og Brusletto, og lokale håndverkerne.
Geilo, som ligger så nær opp til høyfjellet, har selvsagt gode vilkår for turistnæringen både vinter og sommer. Med de mange fine løyper over snaufjell og gjennom småskog vinterdag, og det utall av blinkende vann hvor ørreten spretter sommerdag.
Turisttrafikken økte på, og i dag er det åtte hoteller og pensjonat, ungdomsherberge og mange mindre steder for overnatting. Stedet har i dag 1400 sengeplasser for turistnæringen, og i tillegg kommer alle de som leier ut privat, og et utall av hytter.
Kravet om taubane presset seg frem. Den ville lette både opp- og nedstigningen til og fra fjellet. Særlig da for utenlandske turister som er lite vant med å gå på ski. Men den er god å ha for selv for øvde skiløpere.
Sesongen blir også lengre, for skiføret holder seg lengre oppe på fjellet enn nede i dalen. A/S Geilo Taubane ble stiftet, og etter mange motganger, særlig med en del grunnavståelser, lykkes det styret for taubanen å få denne i drift i 1954. Den fikk en lengde på 750 meter, og en stigning på 250 meter. Taubanen kostet 750 000,- kroner. Trafikken øker hvert år, og siste året hadde banen 49.585 opp- eller nedkjøringer.
Hotellhistorie
De første hotellene som ble bygd var:
- Geilo Hotell, O.T. Jeilo år 1890
- Øyo Hotell, fru Bang Olsen år 1909
- Breifoss Hotell, frk. Brekke
- Ustedalen Hotel, fru G. Jensen.
Like etter åpningen av Bergensbanen, bli disse to store hotellene bygd:
- Haugs Hotell av Petter Haug
- Dr.Holms Hotel av dr. Holm.
Norsk Hotellkompani kjøpte begge hotellene i 1916. Haugs Hotell brant dessverre ned samme året, og er ikke bygd opp igjen.
thumb
Hardangervidda er et naturområde i fylkene Buskerud, Telemark og Hordaland. Vidda strekker seg fra Røldal i Odda kommune i sør og nord til Finsedalen ved Bergensbanen. Vidda generelt ligger 1100–1200 moh. Men i nord hever Hardangerjøkulen seg til nesten 1900 moh og i sør når Nupsegga ved Røldal opp til 1674 moh.
Av Hardangervidda er 9760 km2 vernet som Norges største nasjonalpark. Parken, som ble opprettet i 1981, strekker seg fra Numedal og Uvdal i øst og Røvelseggi i Ullensvang i vest.
Nasjonalparken representerer et særlig verdifullt høyfjellsområde. Den er viktig som tilholdssted for Europas største villreinstamme, og er sørligste utpost for fjellrev, snøugle og mange andre arter av arktiske planter og dyr. Nasjonalparken er også kjent for sine tallrike vann og vassdrag med fin fjellørret.
Hardangervidda er et populært turmål for mange og DNT(Den Norske Turistforeningen) har mange turisthytter der. Noe som er populært i påsken er å gå fra hytte til hytte på Hardengervidda.
Hardengerviddas høyeste punkt er Sandfloeggi som er 1721 moh. Andre topper er Hårteigen, 1690 moh, Nupsegga, 1674 moh og Solfonn, 1674 moh.
I forbindelse med markeringen av overgangen til 2000-tallet ble det bestemt at fylkene og kommunene skulle velge seg ut hvert sitt henholdsvis fylkesvise og kommunale Tusenårssted.
Fylkestusenårsstedene
Utgangspunktet for Kultur- og kirkedepartementet, som står bak ideen om tusenårsstedene, var at det skulle være et tusenårssted i hvert fylke, og at disse skulle være på plass innen år 2005. Tusenårsstedet skulle også ses i sammenheng med hundreårsfeiringen for unionsoppløsningen i 1905.
Målet for fylkestusenårsstedene er å bidra til at anlegg, institusjoner, kulturmiljøer, naturområder m.v. av stor historisk, kulturell og miljømessig verdi blir tatt vare på og markert på en særskilt måte.
Tusenårsstedene skal ha en nasjonal kulturell og miljømessig betydning som peker ut over det enkelte fylke. Dette målet sier noe om hva som gjør et sted til tusenårssted i fylket og hvorfor en ønsker å gi stedet denne statusen.
Retningslinjene for utvelgelsen av fylkestusenårsstedene ble fastsatt av Kultur- og kirkedepartementet og det ble også gitt statlig støtte til tusenårsstedene.
Det var et vilkår for fylkestusenårsstedene at disse skulle ha noe ved seg som har betydning for hele nasjonen. Til eksempel vil Høvdingsetet Avaldsnes i Rogaland mellom Nordvegen Historiesenter markere Harald Hårfagres samling av de mindre høvding- eller kongerikene til et kongedømme. Eidsvoll 1814 - Rikspolitisk senter på Eidsvoll i Akershus vil markere den demokratiske styringsformen i landet. Steder som Avaldsnes, Eidsvoll og Petter Dass-museet på Alstadhaug er fylkestusenårssteder nettopp fordi de peker ut over det lokalsamfunnet og det fylket hvor de er lokalisert. Folk på alle kanter av landet vil erindre noe fra historietimene som vil gi assosiasjoner om noe felles som peker ut over det enkelte fylke når slike steder nevnes.
Det var to hovedtiltak som staten la vekt på i sin målsetning med tusenårsstedene:
- Ta vare på
- Markere
Ta vare på ved å sette istand bygninger og kulturlandskap, oppgradering og gjøre stedet lett tilgjengelig for publikum.
Tusenårsstedene skulle også markeres ved et fysisk tiltak, som for eksempel en minneplate, skulptur eller bygning. Andre markeringer kunne være aktiviteter og arrangementer.
Kommunetusenårsstedene
Kommunene ble tildelt kr. 119 500 fra arrangørselskapet Tusenårsskiftet-Norge 2000 AS i økonomisk støtte.
Arrangørselskapet var et heleid statsaksjeselskap, hvis formål var å forberede og gjennomføre markeringen av nytt årtusen og hundreårsjubileet for unionsoppløsningen i 1905.
=Fylkene=
=Kommunene=
Kulturnett.no - Kultur i Norge på Nett er et statlig foretak under Kirke- og kulturdepartementet for kulturrelatert informasjon, drevet av ABM-utvikling. Dette er et felles webhotell og tjenestetilbyder innen arkiv, bibliotek og museum. Lenker til karttjenesten er med tillatelse. For et eksempel på bruken av denne kultur-relaterte karttjenesten, se Nord-Aurdal.
Eksterne lenker
- [http://www.kulturnett.no Offisielt nettsted]
- [http://www.abm-utvikling.no/ ABM-UTVIKLING]
- [http://odin.dep.no/kkd/bn.html Kirke og kulturdepartementet]
Kategori:Transport i NorgeKategori:Norske myndigheter
Stanisław Drabik - tenor i reżyser operowy, pierwszy polski dyrektor Opery Wrocławskiej (obecnie Dolnośląskiej), 8 IX 1945 roku wystawił w Operze Wrocławskiej pierwszy po wojnie spektakl - "Halkę" St. Moniuszki.
Drabik, StanisławDrabik, Stanisław
Peshwar Nights
Peshawar Nights is a Shi'a book claiming to recount a public debate between Shi'a Muslims and Sunni Muslims. The debate is said to have taken place in Peshawar, Pakistan. The Shi'a were victorious in debate.
Sunni Muslims claim that this book is a Persian forgery, first printed in Teheran,
Deò-ghrèine
Deò-ghrèine or Deò-grèine (with accents going either way) meaning “ray of sunshine” can refer to the following:
1 - Fionn MacCumhail/Finn MacCool’s famous banner, also known as “Deò-ghrèine MhicCumhail” after him.
2 - Perhaps inspired by MacCumhail's banner, An Deò-gréine was also used as the name of a Scottish Gaelic magazine, the organ of An Comunn Gaidhealach, first produced in 1905, later being retitled
New Delhi bombings
The 29 October 2005 Delhi bombings occurred on October 29, 2005 in the Indian city of Delhi, killing 61 people and injuring at least 188 others [http://in.rediff.com/news/2005/oct/30delhi4.htm] in three explosions. The high number of casualties make the bombings the deadliest te
