Absalon Pedersson Beyer ble tidlig foreldreløs, og da han var 6 år gammel sendte onkelen ham til Bergen for å begynne på den lærde skole, der han gikk til han var 15 år. BiskopGjeble Pedersson, som var Norges første protestantiske biskop, la merke til hans begavelse, og tok ham til seg som sin egen. Gjeble sendte ham til universitetet i København i 1544, der han bodde hos Sjællands biskop, Peder Palladius, en av Europas fremste teologer på den tiden. Absalon studerte i København i 5 år. I 1549 dro han til Wittenberg, reformasjonens arnested, der han studerte i 2 år hos Filip Melanchton, en av reformasjonens fremste menn. I 1551 tok han magistergraden i København, og han dro hjem til Bergen i 1552. Samme år giftet Beyer seg med Anne Pedersdotter, som var fra Trondheim. Hun var søster til lagmann Søren Pedersson, som han hadde studert sammen med i København.
Arbeid
I 1553 ble Beyer utnevnt til lektor i teologi ved katedralskolen. Mellom 1557 og 1564 var han også skolens rektor eller lesemester. I 1560 ble han notarius ved domkapitelet. Fra 1566 var han dessuten slottsprest på Bergenhus.
Beyer hadde solid kunnskap innen gresk og latin, og var nok en inspirerende lærer. Han tok i bruk skuespill i undervisningen, noe som var enestående i Norge på denne tiden. Beyer bearbeidet også utenlandske teaterstykker, og er den første kjente teaterregissør i Norge. Gjennom skuespill, tragedier og komedier, som var åpne for byens befolkning, drev han også folkeoppdragelse. Som prest var Beyer også en stor refser av den tøylesløse livsførselen til byens innbyggere. «Væ dig Bergen du fule Sodoma oc Gomorrhæ søster» kommenterte han i 1568.
Det er bevart tre skrifter fra Beyers forfatterskap. Hans dagbok fra årene mellom 1552 og 1572 er en av de viktigste kildeskriftene vi har i kultur- og sosialhistorie fra 1500-tallet. Boken skildrer dagliglivet i Bergen, som da var Norges eneste storby. Vi kan lese om alt fra pest, drap og voldtekt til bryllup og festligheter. Fram til 1561 skrev han mye på latin, men de siste årene er dagbøkene skrevet på dansknorsk med påvirkning fra talemålet. Boken Om Norigs Rike ble sannsynligvis skrevet på oppdrag fra Erik Rosenkrantz på Bergenhus. Den er et topografisk-historisk litterært storverk, som i tillegg til Norges historie også skildrer livet i byen og Norge i samtiden. Den tredje boken er en hyllest til onkelen Gjeble Pedersson.
Beyer var en høyt aktet mann i Bergen, man han hadde også mange fiender. Hans kone Anne ble beskyldt for trolldom i hans siste leveår, men ble frikjent. 15 år etter mannens død fikk hun igjen beskyldningene på seg, og denne gangen ble hun brent, selv om prestene hevdet hennes uskyld.
Verker
- Absalon Pederssøns dagbok 1552–1572 – kalles også noe misvisende Bergens Kapitelsbok - Om Norgis Rige – topografisk-historisk verk
- Oration om M: Geble – Norges første biografiske skrift
Alle tre skriftene ligger ute på Dokumentasjonsprosjektets nettsider.
Kilder
- Dokumentasjonsprosjektet
- Norsk biografisk leksikon
En prest er en mann eller kvinne som har en spesifikk rolle i utføringen av en religions hellige handlinger. Ordet kommer fra greskpresbyter, som betyr eldste. Dette er den bibelske betegnelse, men i dagligtale overføres den også til andre religioner enn den jødisk-kristne. På enkelte språk forbeholdes det tilsvarende ord (f.eks. engelskpriest) for de kirker som vektlegger at presten må være ordinert etter visse regler og at han eller hun innehar visse spesielle egenskaper som en følge av guddommelige nåde.
Jødiske prester
Hovedartikkel: Kohen.
Innen Jødedommen er Arons mannlige etterkommere regnet som prester (kohen, fl. kohanim) med arvelig embete. Utføringen av offerhandlinger er forbeholdt disse prester; etter Tempelets ødeleggelse har de ikke lenger noen sentral rolle, men tradisjonelt kalles de først fram for å lese fra toraen på sabbaten, og de leser visse foreskrevne bønner overfor menigheten. Rabbinere er ikke prester, da de ikke har spesielle rituelle plikter eller rettigheter.
Katolske og ortodokse prester
Det katolske og ortodokse presteembetet er inspirert av den jødiske offerprest. Han må være ordinert av en biskop, og ordinasjonen regnes som et pregende sakrament som inngyde en spesiell guddommelig nåde. Ordinasjonen er livsvarig, men under visse omstendigheter kan en prest fratas retten til å fungere i embetet. Det mest sentrale i det prestelige liv er derfor feiringen av nattverd. I forhold til andre sakramenter har prestene også en spesiell stilling: Det skal ordinært være en prest som forretter ved dåp, ektevigsel og sykesalving I den ortodokse kirke kan kun en prest eller biskop forrette ved konfirmasjon (i den katolske kirke forretter normalt en biskop ved konfirmasjon, men en prest kan gis tillatelse under visse omstendigheter), og kun en prest eller biskop kan høre skriftemål.
Det finnes også uavhengige kirker med et katolsk syn på presteembetet.
Presteembetet er forbeholdt menn. I den ortodokse kirke og i de orientalske katolske kirker kan gifte menn prestevies, men ugifte menn som ordineres kan ikke gifte seg etter ordinasjonen (dette gjelder også de som blir enkemenn etter ordinasjonen). I den romersk-katolske kirke kan ordinært kun ugifte menn ordineres til prest. Unntak gis i enkelttilfeller for gifte menn som har vært prester i en ikke-katolsk kirke.
Sekular- og ordensprester
Det skilles mellom sekularprester, som har sin ordinasjon gjennom et bispedømme og som normalt fungerer innenfor menighetene, og ordensprester som er tilknyttet munkevesenet.
Pregende sakrament
Presteordinasjonen regnes i Den katolske kirke som et pregende sakrament. Dette betyr dels at den ikke kan gjentas (bortsett fra i form av en bispeordinasjon der dette er aktuelt), og dels at den har en livsvarig virkning.
En katolsk prest som blir avsatt fra embetet eller selv velger å slutte som prest opphører dermed etter katolsk sakramentsteologi ikke å være prest; han bare mister eller frasier seg retten til å virke som prest. Dersom en person som er i dødsfare ønsker å skrifte til en avsatt prest vil dette være både lovlig og gyldig etter katolsk kirkerett og teologi.
Prester som avslutter sitt virke kan laiseres, hvilket vil si at de løses fra presteløftene; heller ikke da opphører de egentlig å være prester. Den i praksis viktigste betydningen av laisering er at personen kan gifte seg i Den katolske kirke, ettersom sølibatsløftet er opphevet.
Andre kristne prester
I den anglikanske kirke varierer synet på presteembetet fra å ligge svært tett opptil det katolske syn til å ligge nærmere et kalvinsk syn (se nedenfor). Kvinner kan prestevies, men den enkelte menighet har rett til å nekte å bli tildelt en kvinnelig sogneprest.
I de lutherske kirker har man beholdt presteordinasjonen. Den regnes dog ikke som et sakrament, men som en bekreftelse på at den ordinerte er kvalifisert til å fungere i sitt embete. Prestens rolle er i hovedsak de katolske og ortodokse presters, men lutherske legfolk og diakoner har rett til å utføre flere av de funksjoner som i den katolske og den ortodokse kirke er forbeholdt prester.
Kvekerne har ikke noe presteembete, da de ikke har funksjoner som naturlig ville komme inn under embetet.
Kalvinismen har et presteskap med fire nivåer. Presbyterne har som sin viktigste rolle å opprettholde disiplin i kirken gjennom sine prekener og annen katekese. Ordinasjonen er ikke sakramental.
Buddhistiske prester
Buddhismen har et presteskap med ansvar for enkelte rituelle handlinger.
Hinduistiske prester
Hinduismen har et presteskap med ansvar for enkelte rituelle handlinger.
Andre former for presteskap
I gresk og romersk før-kristen religion fantes et presteskap med særlig ansvar for offerhandlinger og andre rituelle handlinger. Både menn og kvinner (kalt prestinner) kunne tilhøre presteskapet; normalt hadde en kvinnelig guddoms kult prestinner mens en mannlig guddoms hadde prester. Adgang til presteskapet var regulert og man måtte vie sitt liv til guddommen, det vil si at man hadde noe som minner om ordinasjon.
Innen nyhedendom, som Wicca og den lilianske tradisjon, finnes et presteskap for både menn og kvinner. Det er ikke noe regulært system for ordinasjon.
Kategori:ReligionKategori:Kirkelige titlerja:司祭
Forfatter
En forfatter er en person som skriver litteratur. «Forfatter» er ingen beskyttet yrkestittel og alle kan i prinsippet kalle seg forfatter. Det er imidlertid vanlig å begrense begrepet til den som har fått utgitt tekstene som bøker, artikler, på et teater, i en film eller på annen offentlig måte, og om den som lever av å skrive eller har det som en viktig beskjeftigelse.
Typer av forfattere
Forfatterfaget er særlig knyttet til bøker og skjønnlitteratur, men omfatter flere beslektede aktiviteter og kan blant annet grupperes etter litterære sjangre. Således fins det romanforfattere, barnebokforfattere, fagbokforfattere, leksikonforfattere osv. En forfatter som hovedsaklig skriver dikt, kalles ofte dikter, poet eller lyriker, en roman- og novelleforfatter kan kalles prosaist, mens en dramatiker eller manusforfatter skriver skuespill eller filmmanus og en essayist skriver essays. En forfatter av essay og avhandlinger eller artikler i dagspressen kan også kalles skribent. Tekstforfatter brukes særlig om den som skriver sang- eller reklametekster. En spillforfatter utvikler ideene bak spill.
Utdannelse
Det fins ingen bestemt yrkesutdannelse for forfattere, selv om det de siste tiåra har blitt opprettet forfatterkurs på høyskolenivå, bl.a. ved Forfatterstudiet, Høgskolen i Telemark, Bø og ved Skrivekunstakademiet i Bergen. Man regnes vanligvis som forfatter først når teksten eller verket blir publisert av et forlag, et blad o.l. og det kan derfor være vanskelig å etabelere seg innenfor yrket.
De fleste forfattere jobber selvstendig med egne prosjekter eller frilans på oppdrag fra for eksempel et forlag med spesielle ønsker.
Historikk
Forfatteryrket er relativt nytt. Først på 1700- og 1800-tallet kunne forfattere med ambisjoner om å skape personlige kunstverk forsørge seg av yrket. Tidligere arbeidet de fleste isteden med støtte fra mesener og kunne blant annet få i oppdrag å skrive hylningsverk, fødselsdagsmeldinger eller epitafer. Med den industrielle revolusjonen og bedre leseferdigheter økte imidlertid salget av bøker, og det ble etter hvert etterspøsel etter forskjellige slags forfattere som kunne skrive for ulike lesergrupper.
- [http://litteraturnettet.no/ Litteraturnettet med informasjon om bl.a. 3000 forfattere]
- [http://www.forfattersentrum.no/hjem-filer/skriveskoler.htm Oversikt over forfatterkurs i Norge]
Kategori:Beskjeftigelserja:作家simple:Author
Aurland
Aurland er en kommune i Sogn og Fjordane. Den ligger ved Sognefjordens sørlige fjordarmer Aurlandsfjorden og Nærøyfjorden. Kommunen grenser i nord til Leikanger, i nord og øst til Lærdal, i øst til Hol, i sør til Ulvik, og i vest til Voss.
Tusenårssted
Kommunens tusenårssted er plassen hvor den gamle stavkirken sto, på Rygg. Dette ligger sentralt sentralt i Aurlandsvangen.
Bergen kommune innførte et parlamentarisk styringssystem juni 2000. Dette tilsvarer det nasjonale styresystemet, med regjeringen som utøvende makt. I Bergen er det byrådet som er den utøvende makthaver. Et parlamentarisk styringssystem gir bystyret kontroll over den utøvende makt (byrådet). Det er flertallet i bystyret som avgjør hvem som skal ha byrådsmakt.
Bystyret er kommunens øverste politiske organ og skal føre tilsyn og kontroll med alt som kommunen er involvert i. Bystyret velger en byregjering (byråd) som er ansvarlig overfor bystyret. Byrådet er avhengig av å ha bystyrets tillit. En rekke ordninger regulerer forholdet mellom bystyret og byrådet.
Bystyret i Bergen består av 67 folkevalgte politikere fra ni forskjellige partier (Høyre, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Rød Valgallianse, Pensjonistpartiet, Venstre og Senterpartiet), samt én uavhengig representant. Herman Friele (H) er ordfører i Bergen og leder bystyrets møter. Sju av bystyrets representanter er heltidspolitikere (kommunalråder).
Bergen kommune valgte 27. oktober 2003 sitt andre byråd. Byrådet i Bergen er utgått av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, med Fremskrittspartiet som støtteparti i bystyret. Byrådet består av fem heltidspolitikere og fire rådgivere fra byrådspartiene. Monica Mæland (H) er byrådsleder.
Bydeler
Kommunen består av bydelene Bergenhus, Årstad, Fyllingsdalen, Laksevåg, Ytrebygda, Fana, Arna og Åsane. I en periode på slutten av 1990-tallet til 2003 var kommunen organisert i bydeler, men denne organisasjonsformen er nå forlatt.
Bergens bydeler, folkemengde pr. 1.1.2005:
- [http://www.bergen-guide.com/ Bergen Guide] Den desidert største guiden om Bergen
- [http://www.bergen.kommune.no/info/ Bergen kommune]
- [http://kulturnett.no/geografisknavigering/geografisknavigering_visning.jsp?fylke=T912941&kommune=T1545433 Kulturnett]
- [http://www.histos.no/bergen/ Bergenskartet]
- [http://ho.disnorge.no/kirker/Bergen/bergen_oversikt.htm Kirker i Bergen]
- [http://www.bt.no/ Bergens Tidende]
- [http://www.ba.no/ BA]
- [http://www.bergenskart.no/ Søkbart kart over Bergen]
- [http://www.bergenskort.com/1900-1916.htm Kort fra Bergen før 1916]
- [http://www.bergenskort.com/1916-1940-etter_bergensbrannen.htm Kort fra Bergen etter 1916]
- [http://www.norphoto.com/r/nor3433.php Bilder fra Bergen]
- [http://www.bymuseet.no/ Bymuseet i Bergen]
- [http://www.kulturnett.no/geografisknavigering/geografisknavigering_visning.jsp?fylke=T912941&kommune=T1545433 Kultur i Bergen på kart] fra Kulturnett.noKategori:Byer i HordalandKategori:Kommuner i HordalandKategori:Hurtigrutens anløpsstederja:ベルゲン
Luthersk
Den evangelisk-lutherske kirke er den kirke som bygger på den tyske teologen Martin Luthers reformasjon av den gamle katolske kirke. Den har sin viktigste utbredelse i Nord-Tyskland, Norden og USA. Den norske statskirken er evangelisk-luthersk.
Evangelisk-lutherske kirke
Reformasjonen
Reformasjonen var en religiøs omveltning fra katolisisme til protestantisme i deler av Europa på 1500-tallet, utløst av Martin Luther, som ifølge noen kilder skal ha slått opp sine 95 teser på kirkedøren i Wittenberg31. oktober1517. Luther understreket betydningen av den individuelle tro i forhold til sakramentene og vekten på de gode gjerningene. Han plasserte mennesket mer i direkte relasjon til Gud enn hva man gjorde i den katolske kirke. Reformasjonen spredte seg etterhvert fra Nord-Tyskland til Skandinavia, Sveits og Frankrike. I England oppsto det parallelt en reformasjon basert på politiske hensyn, som etterhvert tok mye av den samme retning som reformasjonen på kontinentet.
Bakgrunnen for reformasjonen var en tidligere reformbevegelse innen den katolske kirke, samt renessansen med sine studier av de gamle tekster og vekt på individet. Utviklingen ble også stimulert av trykkekunstens oppfinnelse, den økende handel og framveksten av en middelklasse, samt av politiske motsetninger.
Det kom til en lang og bitter konflikt mellom katolikker og protestanter på 1500-tallet, som blant annet resulterte i tredveårskrigen. Senere fulgte også en reform av den romersk-katolske kirke, ofte kalt den katolske motreformasjon. Norge ble reformert i 1536/1537.
Sjælland er den største øen i Danmark, med mere enn 2 millioner innbyggere, hovedparten av disse bor i Danmarks hovedstad København og dennes omegn.
Geografi
Sjælland har hovedsaklig lave og sandede kyster med enkelte unntagelser som kalkklinter ved Stevnsklint og leireklinter en rekke andre steder. Øens landområde er primært et bakket moreneland med flere tunneldaler, åser og morene-flater.
Wittenberg, offisielt Lutherstadt Wittenberg, er en by i den tyske delstaten Sachsen-Anhalt, beliggende ved Elbe. Byen har ca. 50 000 innbyggere. Sammen med Lutherstadt Eisleben hører den med til UNESCOs liste over verdens kulturarv.
Overborgermester er Eckhard Naumann (SPD).
Niedersachsen - Schloss og Schlosskirche
Schlosskirche ble bygget mellom 1490 og 1509, og den indre utsmykningen er utført av Lucas Cranach den eldre og Albrecht Dürer. Etter at Martin Luther hadde slått opp sine teser her, varte det inntil 1524 før det ble holdt evangeliske gudstjenester. Under syvårskrigen ble slottskirken ødelagt og deretter gjenoppbygget.
syvårskrigen - Stadtkirche - Marktplatz - Melanchthonhaus - Cranachhöfe - Hundertwasserschule - Lutherhaus
Eksterne lenker
- http://www.wittenberg.de Offizielle Internetpräsenz der Lutherstadt Wittenberg
- http://alt.wittenberg.de alte Internetpräsenz Wittenbergs mit vielen Infos zu Lutherstätten
- http://www.martin.luther.de Stiftung Luthergedenkstätten in Sachsen-Anhalt
kategori:Byer i Sachsen-AnhaltKategori:Verdensarven i Europaja:ヴィッテンベルク
Magister artium (som kan oversettes som «universitetslærer», forkortet mag. art., også kun kalt magister) er en akademisk grad mellom kandidat og doktor i humaniora eller samfunnsvitenskapene. Normert studietid er 7 år. Magistergraden adskiller seg fra kandidatgraden ved at studietiden er lengre og at det legges stor vekt på den vitenskapelige avhandlingen. I motsetning til embedsstudiene er magistergraden innrettet mot forskningsvirksomhet, og kvalifiserte tradisjonelt også for professorater.
Kategori:Akademiske grader
Anne Pedersdotter
Anne Pedersdotter (fødselsår ukjent, død 7. april1590) var en prestekone som ble dømt for trolldom i Bergen. Anne er en av de mest kjente kvinner som ble dømt som heks og henrettet på bål i Norge på 1500 – 1600-tallet. Saken mot henne er en av de best dokumenterte trolldomssakene i Norge.
Anne Pedersdotter ble født i første halvdel av 1500-tallet i Trondheim. Hun var søster av Søren Pederssøn, som senere ble lagmann i Trondheim. Anne giftet seg i 1552 med brorens studiekamerat fra København, bergenshumanisten og presten Absalon Pedersson Beyer. Han var den teologiske lektor ved byens latinskole. De bodde i Bergen og fikk åtte barn, hvorav tre vokste opp. Ektemannen døde i mars 1575.
Første trolldomsanklage
I Absalons siste leveår ble Anne første gang anklaget for trolldom. Hun skulle ha tatt livet av mannens onkel, biskopGjeble Pederssøn, for at mannen hennes skulle bli biskop.
Det pågikk på denne tiden en maktkamp mellom presteskapet på den ene siden og storborgerskapet med borgermester og rådmannsombud på den andre siden. Absalon var en profilert representant for presteskapet, og det hevdes at anklagene mot Anne var en del av denne maktkampen. Denne gangen fikk Absalon henne frikjent for trolldomsanklagene, ved at han skaffet henne fribrev fra kongen i København.
Etter Absalons død, fikk Anne brev fra København om fritak fra skatt og tillatelse til å bosette seg hvor hun ville i landet . Det så på denne måten lyst ut, men hun ble bitter og innesluttet etter trolldomsanklagene. Ryktene fortsatte, selv om hun var frikjent. Anne besvarte ryktespredningen og beskyldningene med å spre om seg med forbannelser og kjefting. Hun kom lett opp i krangel med naboer og folk rundt seg. Det var nok ikke enkelt å bli utsatt for folkesnakk og bli sjikanert på denne måten, og det var med god grunn hun lot seg provosere. Hennes reaksjoner kan jo tyde på at hun var en sterk og selvstendig dame. Men det var nok ikke en god strategi, som enke var hennes posisjon mye svakere enn som prestefrue.
Andre trolldomsanklage
I begynnelsen av 1590 ble beskyldningene og ryktene til alvorlige anklager, og i mars ble det reist trolldomssak mot Anne igjen. Hun nektet å møte på de første rettsmøtene, og sendte sønnen sin, presten Absalon, for å svare for seg. Dette var en fornærmelse mot rettsvesenet på denne tiden og noe som sannsynligvis påvirket den senere behandlingen av henne. Hun ble til slutt hentet med tvang.
I rettsaken var det mange som vitnet om hennes trolldomsaktiviteter. Hun ble beskyldt for å ha tatt livet av fem-seks mennesker, deriblant et lite barn, ved å kaste sykdom på dem. Hun skulle også ha tatt livet av et pæretre!
Mange av vitnene var nære venner og naboer. Hennes tjenestejente gjennom 20 år, Elina, kom med noen av de alvorligste anklagene. Anne skal ha brukt henne som ridehest når hun fløy gjennom luften til heksestevne på Lyderhorn og Fløyen. Anne skulle ha deltatt på heksestevnene på Lyderhorn tre julenetter på rad. Her ble det planlagt trolldomsaksjoner mot Bergen by; «naturkatastrofer, brann og annen djevelskap». Dette ble kun forhindret ved at en hvit engel grep inn og alt som ble hørt var noen voldsomme tordenbrak. Andre vitner hevdet at Anne var blitt observet sammen med demoner, blant annet en skapning uten hode.
Anne Pedersdotter forsvarte seg godt; «hun viste både handlekraft, klarsyn og skarpsindighet». Mot beskyldningene om å ha drept et barn, sa hun at «det dør mange barn i byen, ikke har jeg drept dem alle». Saksdokumentene gir et godt bilde av Anne som menneske, og hennes fortvilte forsvar mot overmakten gjør inntykk.
Dommen
Tross protester fra noen prester i Bergens presteskap, ble Anne dømt til døden ved bålbrenning. Dommen ble signert med 37 segl, inkludert byens verdslige elite med lagmann, borgermester og byrådsmedlemmer i spissen. På vei til retterstedet på Nordnes ropte Anne gjentatte ganger ut sin uskyld. Anne ble brent på bålet 7. april 1590.
Dommen er trykt i Bergens historiske forenings skrifter nr. 36.
Etterspill
Annes henrettelse førte til strid mellom borgerne og deler av presteskapet i Bergen. Den førte også til skam på familiens omdømme. Familien fikk derfor tatt opp saken igjen i 1596, men herredagens (datidens høyesterett) avgjørelse i 1598 opprettholdt dommen.
Annes dom startet en heksejakt i Norge, noe som spesielt ga utslag i Finnmark noen tiår senere.
26. juni2002 ble det reist en minnestein på retterstedet på Nordnes. «Heksesteinen» skal være et nasjonalmonument over ofrene for hekseprosessene i Norge og Anne Pedersdotter.
Anne Pedersdotter lever fortsatt i kunsten
Annes dramatiske heksedom har vært til inspirasjon for mange kunstnere. Dette har bidratt sterkt til at hun er en av de mest kjente hekseømte kvinnene i norsk historie.
- Hans Wiers-Jenssen, norsk forfatter og teatermann (1866 - 1925) skrev et historisk drama i 4 akter «Anne Pedersdotter» (handlingen stemmer ikke helt med fakta). Dramaet ble uroppført ved Nationaltheatret i Oslo18. februar1908.
- John Masefield, britisk poet og forfatter (1878 -1967) sto bak den engelske versjonen av «Anne Pedersdotter» med tittelen «The Witch», teateroppsetting i New York og London i 1926.
- Carl Theodor Dreyer, dansk filmskaper (1889 – 1968) filmatiserte Wiers-Jenssens drama i 1943. Filmen fikk tittelen «Vredens Dag» («Day of Wrath»)
- Edvard Fliflet Bræin, norsk komponist (1924 – 1976) skrev operaen «Anne Pedersdotter», med tekst av Hans Kristiansen etter Wiers-Jensens drama. Uroppført ved Den Norske Opera i Oslo i 1971.
- Vera Henriksen, norsk forfatter (født 1927) ga ut romanen «Skjærsild» med motiver hentet fra Annes trolldomssak i 1977.
- Ottorino Respigi, italiensk komponist (1879 – 1936) skrev operaen «La fiamma» til tekst basert på Wiers-Jenssens drama i 1935.
Kilder og litteratur
- Norsk biografisk leksikon
- Store norske leksikon
- Hagen, Rune: Anne Pedersdotter, i Norsk biografisk leksikon, bd.1, Oslo 1999
- Hagen, Rune Blix: Hekser. Fra forfølgelse til fortyllelse, Oslo 2003
- Gilje, Nils: Heksen og humanisten: Anne Pedersdatter og Absalon Pederssøn Beyer, 2003
- Bergens historiske forenings skrifter nr. 36
Eksterne lenker
- [http://www.historie.no/03-033.htm Historie.no: Rune Blix Hagen: Anne Pedersdotter og heksenes ettermæle]
- [http://da2.uib.no/audun/rettersted.htm Christopher John Harris: Om retterstedene på Nordnes]
- [http://www.geocities.com/hoeholthus/aphh.html Henning Høholt: Anne Pedersdotter og heksebrenningen i Norge - linket mot internasjonale operakomponister, 2002]
- [http://bt.no/kultur/litteratur/article.jhtml?articleID=280755 Bergens Tidene, intervju med Nils Gilje, 16. august 2004]
- [http://www.bt.no/kultur/article155858 Bergens Tidende, artikkel om vandreteateret «I fyr og flamme», 7. mai. 2003]
- [http://www.bt.no/meninger/debatt/article150298 Bergens Tidende, artikkel om reisningen av «Heksesteinen» på Nordnes, 8. april 2003]
Pedersdotter, AnneKategori:Hendelser på 1500-talletKategori:Hekseprosesser
Bergen katedralskole
Bergen Katedralskole ble stiftet ca 1153 og er dermed en av Norges eldste skoler.
Den eksakte datoen er ukjent, men en antar at den ble opprettet under Nikolas Brekespears rundreise i Norge1152-1153, sammen med Trondheim katedralskole. Den eldste kjente referanse til skolen i litteraturen er fra 1268.
Oppgjennom historien har den også vært kjent som "Den Lærde Skole" og "Latinskolen".
Den holder til like ved Domkirken i Bergen, hovedbygningen er fra 1840.
Den er populært kalt «Katten» - merk bøyningsformen; bestemt form av "katt" på bergensk er "katten", ikke "katta" som i Oslo, Hamar og Trondheim.
Gresk språk (Ελληνικά, Elleniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas
Språket kan dokumenteres minst 3000 år tilbake i tid, og regnes for å være enda eldre. Gammelgresk var hovedspråk for den klassiske greske sivilisasjon, og et lingua franca for store deler av Lilleasia i romersk tid. Det var også et språk som dannede romere ble forventet å kunne. Siden Renessansen har det vært et viktig akademisk språk, dog under latin i status i de fleste slike sammenhenger. Det nye testamente ble skrevet ned på gresk. Språket har også gitt opphav til en rekke låneord i andre språk, spesielt innen medisin.
Nygresk er på mange måter forskjellig, blant annet gjennom påvirkning fra andre språk gjennom middelalderen, og ved store endringer i grammatikken. Slektskapet er dog meget klart, og en som leser nygresk vil oftest kunne forstå en stor del av en klassisk tekst og det meste av en nytestamentlig tekst.
Historie
Gresk har blitt talt på Balkan siden 2. årtusen f.Kr.. Det tidligste beviset er linear B-tavler fra omkring 1500 f.Kr. Senere, i det 8. århundre f.Kr., ble det fønikiske alfabetet modifisert og tatt i bruk.
Man deler gjerne gresk språkhistorie inn i følgende faser:
- Bronsealder - 1100 f.Kr.
- Jernalder1100 f.Kr - 700 f.Kr. (mykensk)
- Antikken700 f.Kr - 600 e.Kr.
- Arkaisk tid 700 f.Kr - 480 f.Kr.
- Klassisk tid 480 f.Kr - 333 f.Kr.
- Hellenistisk tid 333 f.Kr - 600 e.Kr. (koinégresk)
- Bysantinsk tid 600 e.Kr - 1453 e.Kr.
- Nygresk
Nygresk
Hovedartikkel: Nygresk språk
Nygresk er et levende språk, og regnes som et av de mest ordrike, med mer enn 600 000 ord. Siden slutten på middelalderen har det eksistert i to former: Demotiki (Δημοτική) («det folkelige») og katharévusa (Καθαρεύουσα) («det rene»). Katharevusa er en klassiserende form, som særlig i 19. og 20. århundre ble brukt i litteratur, juridiske akter, vitenskapelige publikasjoner og på offentlige dokumenter. Demotiki er den vanligste formen for nygresk, som ligger nær talespråket, og det er denne som nå er offisisielt språk i Hellas, selv om man fortsatt ofte kan se katharevusa-former.
Alfabet
Hovedartikkel: Gresk alfabet
Det greske alfabetet var opprinnelig en modifisert form av det fønikiske. Det ble tatt i bruk i det 8. århundre f.Kr., og gjennomgikk en rekke forandringer. I arkaisk tid finner man regionale forskjeller, der noen dialekter har ekstra tegn for særegne lyder. I klassisk tid ble det attiske alfabetet det dominerende, og det er dette som brukes i dag.
Majusklene er: ΑΒΓΔΕΖΗΘΙΚΛΜΝΞΟΠΡΣΤΥΦΧΨΩ
Litteratur
Hovedartikkel: Gresk litteratur
Gresk litteratur forbindes oftest med den klassiske litteratur, som strekker seg fra Homer og Hesio i arkaisk tid og fram til hellenistisk tid, med et høydepunkt i klassisk tid med tragedie- og komedieforfattere som Aiskhylos, Sofokles og Aristofanes, filosofer som Platon og Aristoteles og historikere som Herodot og Xenofon, for bare å nevne noen.
Moderne gresk litteratur, før skrevet nesten utelukkende på katharevusa, men etterhvert mer og mer på demotiki, er særlig kjent gjennom forfattere som Nikos Kazantzakis og Elias Venezis. Språket og nasjonalfølelsen fikk et kraftig oppsving etter at Hellas fikk sin uavhengiget i det 19. århundre, og frigjøringskampen var lenge et fremtredende tema i litteraturen. Mange greske forfattere i nyere tid har også vært sterkt inspirert av den klassiske greske litteratur, særlig innen lyrikk.
Kategori:Indoeuropeiske språkKategori:Hellasals:Griechische Spracheja:ギリシャ語simple:Greekth:ภาษากรีก
Latin
Latin er et indoeuropeiskspråk i den italiske gruppen. Latin var opprinnelig dialekten i det antikkeLatium (Roma med omegn), og var senere dominerende i den vestlige del av romerriket.
Fra omkring 300 e.Kr. var latin den vestlige kirkes språk, men ble riktig nok ikke kirkens offisielle språk før på 1900-tallet, da latinen ble et internasjonalt språk som lærde og vitenskapsmenn i Europa utvekslet i tanker og oppdagelser. Først i midten av 1800-tallet begynte latinen å miste fotfeste i skolene.
Eksterne lenker
Generelle
- [http://www.perseus.tufts.edu/ The Perseus Project] har mange nyttige sider for studie av klassisk språk og litteratur, blant annet:
- [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/resolveform?lang=Latin En interaktiv latinsk ordbok]
- [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/morphindex?lang=la Denne siden kan analysere latinske ord for kjønn og kasus]
- [http://www.ethnologue.com/show_language.asp?code=LTN Ethnologue report for Latin]
- [http://humanum.arts.cuhk.edu.hk/Lexis/Latin/resources.html Other Latin Resources on the Web]
Uttale, mening og staving
- [http://roundrobin2001.0catch.com/audio.html Botanical Pronunciations and References] Citat: "... The following sites provide audio files (sound files) you can click on to hear the pronounciation of the botanical/Latin name of a plant or terminology. Feel free to link to this page for future reference...."
- [http://members.aol.com/stlmetros/latin.html American Guild of Organists, Pronunciation of Church Latin]
- [http://home.tiscali.be/mauk.haemers/collegium_latinum/pronounce.htm Latin pronunciation, by Gn. Dionysius Scorpio Invictus]
- [http://www.malmoea.com/junebug/latin/writing&pronounciation.html Latin Writing and Pronunciation]
- [http://www.malawicichlidhomepage.com/aquainfo/scientific_names.html Scientific Names: How do they work? by Francesco Zezza]
- [http://courses.washington.edu/insects/445Students/Methods/Pronounciation.htm Spelling, Pronunciation, and Meaning of Scientific Names]
- [http://www.malawicichlidhomepage.com/aquainfo/greek_pronounce.html Pronunciation and spelling of scientific names, An article by Kalliope K. Bechraki and Andreas I. Iliopoulos]
Kurs
- [http://www.sprachprofi.de.vu/latin Free online course in Latin]
- [http://ccwf.cc.utexas.edu/%7Edcramer/506dec.htm David Cramer: Latin 506 Correspondence]
- [http://www.utexas.edu/courses/cc303/sounds/ The Pronunciation of Latin]
Ordbøker
- [http://humanum.arts.cuhk.edu.hk/Lexis/Latin/ Latin - English Dictionary]
- [http://www.atlenes.com/privat/latin.html Latinske ord og uttrykk]
ملا محمد علی كوخردی
مـلا محمد علی کوخردی " عالم کوخرد " شیخی جلیل و عالم و مـربـی فاضل از علماء اجـلاء عصر خـود بــود، مردی با تمام تقوا ومحب للخیر ونصیر فقراء، مردم اعتقاد خوبی به ایشان داشتند ویکی از اولیاد الله الصالحین می شمردند.ایشان در مـدرسه الـرحمانیه، نـزد العـلامـه الشیخ عبدالرحمن بن یوسف الخالـدی المخـزومـی، در بندر لنگه فارغ التـحـصیـل
صحرای خلوص
صحرای خلوص صحرای وسیعی است به طول 18 کیلومتر وعرض 9 کیلومتر، در شمال رودخانه مهران در استان هرمزگانایران و در جنوب روستای خلوص واقع می باشد.
ناصرخسرو قباديانی
ابومعین ناصر بن خسرو بن حارث قبادیانی بلخی، معروف به ناصرخسرو، در سال ۳۹۴ در روستای قبادیان در بلخ (در استان بلخ در شمال اتانول دارند.
- مشروبات تخمیری
: - شراب
: - آبجو - مشروبات تقطیری
: -
ابونصر فارابی
ابو نصر محمد بن محمد فارابی اهميت او بيشتر به علت شرحهايي است که بر آثار ارسطو نگاشته و به سبب همين مشروحات او را معلم ثانی خواندهاند و در مقام بعد از ارسطو قرار دادهاند. وی آثاری نظير «الجمع بين الرايين»، «اغراض ما بعدالطبيعه ارسطو»، «فصوص الحکم» و «احصاءالعلوم» را از خود به يادگار نهاده ا
ابو نصر فارابی
ابو نصر محمد بن محمد فارابی اهميت او بيشتر به علت شرحهايي است که بر آثار ارسطو نگاشته و به سبب همين مشروحات او را معلم ثانی خواندهاند و در مقام بعد از ارسطو قرار دادهاند. وی آثاری نظير «الجمع بين الرايين»، «اغراض ما بعدالطبيعه ارسطو»، «فصوص الحکم» و «احصاءالعلوم» را از خود به يادگار نهاده ا
